Sølvbryllup - tradisjoner, skikker, dos and don'ts o.s.v.

Neida, det er ikke ennå, det er to år til, men fordi det jo ikke er noe å planlegge for nå så har jeg tenkt en del på det.

Vi har ikke hatt noen store bursdagsfester, altså ikke sånn leid lokale mange med mange folk, ei heller var bryllupet vårt noen stor ståhei i sin tid, så jeg har sett for meg at sølvbryllup bør og kan bli noe skikkelig stort!

Men da må jeg ha mer info. Er det tradisjoner og skikker og alt med seg som bør tas hensyn til? Tabber man bør unngå? Ting man absolutt bør huske?

Jeg var i et veldig hyggelig bryllup der brudeparet presenterte alle de tilstedeværende med et par setninger sånn at alle skulle vite hvor de andre "kom fra", i.e. slektninger, studievenner, omgangsvenner og så videre. Er det en greie? Jeg tenker at hvis vi skrangler i hop alle vi har samlet opp på vår vei, så vil det være folk der fra ulike epoker av livet som ikke vet om hverandre, sånn at en liten introduksjon kunne være på sin plass.

Har man toastmaster? Ev. hvorfor eller hvorfor ikke? Er det noen taler som er opplagte (obligatoriske) eller kan det være litt etter om noen vil bidra eller ikke?

Jeg tenker jo først og fremst at det skal være en hyggelig fest, men hvis noen har tips og råd, både til feller å unngå og gode idéer til å gjøre det til en fin kveld for alle, så blir jeg veldig glad. 🙂

Hva med mat og drikke? Jeg ser for meg at en buffet-variant gir løsere stemning enn sitt-ned-middag selvfølgelig, men jeg vil jo gjerne at det skal være litt høytidelig også da, ikke bare en hvilken som helst fest.

Har du vært i sølvbryllup eller en stor, rund bursdag eller noe annet som kan sammenliknes som var skikkelig vellykka og du vet akkurat hvorfor, så del!

Oh. Henger her for tips.

Vi har sølvbryllup til neste år.

Jeg har i utgangspunktet tenkt at vi inviterer de som var i bryllupet, og siden en del av dem har skaffet seg ektefeller og barn så blir det en stor gjeng allerede. Og så inviterer vi jentenes faddere og noen nære familievenner som er kommet til underveis.

Jeg tenker nok mer middagsselskap enn fest og har tenkt at vi sitter til bords og spiser varm mat. Men jeg hører gjerne på erfaringer her.

Jeg har vært i mine foreldres sølvbryllup, selv har jeg noen år igjen dit (Elfenben i år, ser jeg) Detaljene er litt uklare, jeg kan huske hva mamma hadde på seg, og hva jeg hadde på meg, men maten.... (de giftet seg i 1975, så dette var altså i 2000, det er noen år siden) Jeg blander med andre dager. Mine foreldre markerte mye runde dager, både runde bryllupsdager og runde bursdager, mindre av det de senere årene av diverse grunner.

Men klassisk har disse ofte vært middagsselskap først, barn sendt hjem og mer fest etterpå. Gjestene type alle mine tanter og onkler og søskenbarn og tidvis mine søskenbarnas barn, men mamma sender hjem unger/mindreårige før det blir fest.

Vi har også sølvbryllup neste år. Jeg har ikke vært i et slikt selv, de jeg kjenner som har hatt sølvbryllupsdag allerede, har feiret det med å reise bort bare de to. Særlig fordi disse dagene kom oppi femtiårsdager. Men hvis det faktisk er mulig med en stor feiring neste år på disse tider, tror jeg jammen meg at det kan være en ide. Bare oss to har det jo vært MYE av i det siste. Hehe.

Når det gjelder disse introduksjonstalene, har jeg stort sett dårlige erfaringer. Mange gjorde noe sånt på femtiårsdagen sine, og det ble som oftest enten overfladisk eller langtekkelig (verste varte i 45 minutter! :-o ). Og ingen husket det etterpå uansett. Jeg ville begrenset meg til en kjapp runde om at dere har invitert familie og venner fra flere år/fjern og nær, evt. med en liten "håndsopprekning" for de ulike gruppene (familie, naboer, jobbkollegaer, hyttevenner, barndomsvenner, barnehagevenner etc.) Så får folk heller bruke tiden de snakker med andre til å spørre nærmere, det er jo typisk sånt man snakker om.

Jeg har sansen for buffet, gjerne stående med sånne høye bord. Uformellt og greit, og man kan bevege på seg fra bord til bord, men det er jo ulikt hva folk liker. Spørs litt på hva man har planlagt ellers utover kvelden. Av taler ville jeg nok forventet noe fra paret, forlovere, kanskje barna, men det er ingenting man må. Igjen fikk vi nok dekket talebehov på femtiårsdagen.

Jeg tenker at det er veldig lov å lage en festdag som feirer dere selv, og som er slik dere har lyst til å ha det. Jeg er glad vi gjorde det i vårt bryllup, selv om det tok litt tid før svigerfamilien tilga at vi takket nei til at mannens onkel skulle spille dansebandlåter på keybordet sitt på kvelden.

For en tid tilbake var vi i et selskap der vertskapet hadde printet ut et ark til alle der det sto et par setninger om alle gjestene, det var veldig fint i grunnen. Det ble litt å hekte small talk på.

Ja, sånt ark med setninger om gjester har jeg også sett en gang. I et bryllup i 1998. Det funket faktisk bedre enn introduksjonstalene. Men personlig ville jeg droppet det og overlatt sånt prat til gjestene om man ikke er redd for at disse trenger litt "drahjelp".

Som skilt og som en som aldri får oppleve det vil eg i alle fall seie en ting; FEIR STORT!

Vi hadde sølvbryllup i fjor og planen var å invitere til fest i partytelt i hagen. Alle vet hvordan fjoråret var, så vi fikk aldri testa ut detaljene.

Jeg var i en bursdag en gang hvor alle ble introdusert, og jeg synes det var skikkelig ålreit. Det gjorde at jeg ikke følte meg så utenfor og rar. Men det tok ikke så lang tid og føltes ikke som en tale, mer som praktisk informasjon i likhet med hvor toalettet og nødutganger var.

Jeg har bare vært i ett sølvbryllup, og det var veldig ålreit, men fulgte ingen oppskrift og var parets egen form for feiring. Jeg har også vært i et gullbryllup, det var en formiddagsfest med grilling og uten alkohol, også veldig i parets ånd.

Jeg tenker at dere står veldig fritt til å gjøre akkurat sånn som dere har lyst til, uten å tenke på noen form for føringer.


Og jeg innså pluselig at mitt eget sølvbryllup (hvis vi kommer så langt ) vil bli samme år som vi begge fyller 50. Da håper jeg ikke verden er rammet av en pandemi.

Takk for tanker og tips så langt. 🙂

Kom gjerne med mer! Jeg har i hvert fall landet på at vi må leie lokale, men jeg regner med vi må ha kjøkkenhjelp også.

Skal tro om det finnes bøker om slikt også?

Jeg tror ikke det er så mange tradisjoner for det i Norge, men i Danmark er det jo en stor greie.

Vi kommer ikke til å ha introduksjonstaler. Men de fleste som kommer vil sånn noenlunde vite hvem de andre er, så det er ikke så stort behov.

I 50 årsdagen min (samme år, hjelpes), så kommer jeg til å invitere mye mer blandet, og da ser jeg for meg noe sånt. Det kommer bare til å kreve en del forberedelse.

Jeg var i Inaghs 50 årsdag og hun hadde en lur løsning der naturlige grupper var plassert ved samme bord og så hadde hun en presentasjon av bordene. Effektivt og hyggelig.

Blå skrev:

Jeg var i Inaghs 50 årsdag og hun hadde en lur løsning der naturlige grupper var plassert ved samme bord og så hadde hun en presentasjon av bordene. Effektivt og hyggelig.

Ja, det var noe sånt jeg hadde tenkt på. Å gruppere folk sånn at barndomsvenner sitter samlet, studievenner sitter samlet o.s.v.

Kjekk tråd! 🙂 Henger her, selv om jeg fikk litt besteforeldreportalen-vibber.

Jeg aner ikke noe av det du spør om. Men jeg tror man kan gjøre som man vil. 🙂 Har aldri hørt om at det skal finnes noen føringer.

Fire år til her, ennå.

Jeg har vært i 40-årsdag og bryllup hvor hver gjest ble presentert, dvs hvor man kjente den personen fra (barndom, jobb, studier osv). Det synes jeg var greit all den tid det var mange jeg ikke kjente der.

Sølvbryllup kan man vel gjøre enda mer som man vil, tenker jeg.

Skal man ha en god miks av mennesker som ikke kjenner hverandre, kan det være en god idé å gjøre noen tiltak for at de skal blende sammen, om det er noe man ønsker. Ved en middag til bords kan det gjøres ved bordplanen ( så spretter nordmenn gjerne sammen med de de kjenner fra før så snart man går fra bordet, så jeg tenker bordsettinger ofte er anledningen til å blende sammen).

Det kan også gjøre på andre måter. Har vært med på at man har navnelapper, de kan også ha en tekst med «Berits mor», «kollega», «barndomsvenn», eller f.eks. en farge for familie, en farge for venner.

Dersom man får noen taler, synes jeg det er bra å ha en toastmaster. Dels tar det vekk ansvaret fra de som skal feires, slik at de bare kan kose seg, dels er det en hjelp og en trygghet for gjestene at de vet at det er en regi og noen som passer på når det passer å si noe, toastmaster sørger for å ha passe med innslag ifht maten og er da også den som passer på når man avslutter ved bordet, gjerne med en takk for maten-tale. Jeg synes det er en god måte å få regi på arrangementet på, passe på at de som har bidrag får det koordinert med kjøkkenets behov.

Dersom det er et arrangement hvor det forventes noen bidrag, mener jeg også at en sitte ned-middag har noen fortrinn, og gjør det enklere for toastmaster og de som vil bidra. Da koordinerer man (bare) med kjøkkenet, og slipper forstyrrelsene med at folk står i kø, at de som var de siste i køen til mat ikke får spist før talene begynner osv. Vi hadde middag i konfen, og på bordplanen vi leverte var det også avmerket de som hadde spesielle behov, de barna som skulle ha pølse & chips osv, alt det gikk fullstendig på skinner (vi hadde lokale med restauratør som hadde full pakke, fra dekking og pynting til siste slutt). Men man trenger jo ikke servere middag-middag, har hatt både koldttallerken, tapas-tallerken med mer - det var god mat og nok mat, og lett å tilpasse til dem med spesielle behov, da visste de at de kunne spise alt på sin tallerken. Og så slipper man all vandringen og folk som går fra bordet,hele tiden.

Det som også er en mulighet hvis man vil invitere mange, er å invitere mer på dagtid, f.eks. en lørdag. Gjerne et ordentlig Garden Party et sted med god hage/park, hvis man ønsker mange forskjellige folk, barn og unge osv. Med litt muligheter for hageleker (krokket, frisbee, stangtennis..), snitter, cupcakes, jordbær, mozell og litt uformelt, avslappet og moro, men hvor man for et sølvbryllup kanskje legger litt mer i at det skal være en minneverdig og morsom dag. Da er det kanskje ikke like naturlig med mye taler, men det går også an å ha en liten scene (eller på en terrasse el.l.) med ordentlig mikrofon/ høyttaler, kanskje ha en gruppe som spiller et sett eller to live, om man vil.

Blå skrev:

Jeg var i Inaghs 50 årsdag og hun hadde en lur løsning der naturlige grupper var plassert ved samme bord og så hadde hun en presentasjon av bordene. Effektivt og hyggelig.

Jeg har sittet slik i bryllup for noe år tilbake. Begge hadde vært gift før, så det var veldig mange jeg aldri hadde møtt før. Det var hyggelig å sitte slik.

Det er fordeler og ulemper ved å plassere de som kjenner hverandre sammen. Jeg er for å blande litt sluk at man også møter nye ved bordet. Ellers blir det lett bare disse gruppene hele kvelden. Men ikke så blandet at man ikke har noen kjente ved bordet.

For all del; ikke la et par ikke sitte med noen de kjenner, mens alle andre sitter med folk de kjenner. Bare fordi det ene paret er så enkle og sosiale og det går opp på bordet med å plassere dem på enden av gammel-tante-og venner-av-foreldrene-bordet. Hilsen den ene delen av det paret som er så enkle og sosiale

liefje skrev:

Ja, sånt ark med setninger om gjester har jeg også sett en gang.

Vi hadde det i 2000, det var mange som snakket om at det var flott ettersom det var folk fra forskjellige land og «gjenger». År var i humoristisk retning og inneholdt som regel noe som kunne starte en samtale mellom de som ikke kjente hverandre.

Hva man også kan gjøre er å si at alle som er venninne med bruden (eller Nenne) reiser seg opp, alle som har blitt kjent med brudeparet gjennom seiling reiser seg opp. Man må bare se til at alle gjester har minst en mulighet til å reise seg opp. Er det mange gjester så gir det et ganske bra bilde på de som er rundt bordene og det kan gjøre det litt lettere for folk å snakke sammen.