Noen som har lest boken "Kjernesunn"?

Jeg leser om dagen. Og jeg synest det er interessant på bakgrunn av mine problemer. Jeg vet jeg reagerer på laktose, har mer energi på glutenfritt og får vondt i magen når jeg spiser sukker (inkludert både fruktsukker og vin). Kanskje dette kan hjelpe meg til å finne energien tilbake? Leger og spesialister jeg har vert til de siste årene har ikke funnet noe, og jeg har legen min med meg på å forsøke glutenfritt og melkefritt. Vi lever allerede glutenfritt, men sukkerfritt tror jeg at jeg kommer til å synest er vanskelig, jeg skulle gjerne hatt noen andre å snakke med i starten.

Jeg forstår godt dere som synest dette høres hysterisk ut, jeg tror ikke jeg tvinger dette på resten av familien, men jeg må gjøre dette for å forsøke å få kroppen min til å fungere igjen. Jeg hadde ikke hoppet ut i dette om det ikke var for at jeg ser at jeg meget mulig faktisk kan tjene på det. Men det hadde vert så deilig å kunne fungere i full jobb og fremdeles ha ork til familien.

pulverheksa skrev:

Jeg leser om dagen. Og jeg synest det er interessant på bakgrunn av mine problemer. Jeg vet jeg reagerer på laktose, har mer energi på glutenfritt og får vondt i magen når jeg spiser sukker (inkludert både fruktsukker og vin). Kanskje dette kan hjelpe meg til å finne energien tilbake? Leger og spesialister jeg har vert til de siste årene har ikke funnet noe, og jeg har legen min med meg på å forsøke glutenfritt og melkefritt.

Da kan jeg godt forstå at du prøver det ut, du har tross alt vært til allle utredninger og har legens "velsignelse".

Problemet med "legens velsignelser" (og da mener jeg ikke at man skal prøve ut alt selv og drite i det legene sier altså, misforstå meg rett), er at mange leger ikke vet eller ikke bryr seg om kostholdets betydning når det kommer til sykdom. Det er piller som gjelder, som regel. Kostholdet har sjelden noen plass i helbredelse av sykdom. Men det endrer seg sikkert med tiden. Vi kan hvertfall håpe.

Iset skrev:

Problemet med "legens velsignelser" (og da mener jeg ikke at man skal prøve ut alt selv og drite i det legene sier altså, misforstå meg rett), er at mange leger ikke vet eller ikke bryr seg om kostholdets betydning når det kommer til sykdom. Det er piller som gjelder, som regel. Kostholdet har sjelden noen plass i helbredelse av sykdom.

I tilfellet med cøliaki er det jo nettopp kostholdet som spiller den eneste rollen i helbredelse av sykdommen. Men det er viktig med en medisinsk utredning først.

Enig med Iset.

Jeg har lest boken nå, og her veldig fascinert. Og overlykkelig over å ha fått enda flere oppskrifter jeg kan bruke.

Jeg må se å få kjøpt den boken jeg også... Lillegutt begynner på diett på fredag: fritt for gluten og melk (det går han på allerede), men også sukker, stivelse, gjær, oksalat, salisylat, tilsetningsstoffer og prosessert mat. Tror jeg har glemt én Det er helt sikkert et tips eller tre å plukke opp i den boka!

Mei skrev:

Hvor har du dette fra? Det er en, mildt sagt, ganske drøy påstand.

Det er endel forskning rundt dette, hvertfall, og så vidt jeg har fått med meg er det visstnok en opphopning i antall hos autistiske barn i mage/tarmproblemer ift opptak av visse typer proteiner og stoffer og omdannelsen av disse i kroppen, og enkelte infeksjoner i tarmsystemet. Når disse barna så settes på diett, har man sett en positiv effekt på adferd, konsentrasjon, uro osv. Derfor brukes nå hvertfall ofte melke/glutenfri kost og noen ganger heftigere dietter ofte i terapeutisk øyemed ift barn innenfor autismespekteret - i det håp om at det skal gi bedringer
Det er forøvrig en stor konferanse om dette i Oslo nå til helga.

Nå er ikke lillegutt autist, men cøliaki og endel spesielle behov - det har han. Og vi merket milevis forskjell i adferd og uro fra dag 1 på glutenfri diett - mye, mye mindre vondt i magen! Men noen påviselig cøliaki i blodprøver - det har han ikke. Det måtte en biopsi til... Så hadde han hatt autismediagnose, hadde han vært et av disse barna som fort vekk kunne blitt uforklarlig og mirakuløst bedre på en slik diett - hvis han kun hadde vært sjekket med blodprøve f.eks.

En kan påvise intoleranse mot melk og gluten ved hjelp av en urinprøve som sendes til laboratoriumet hos Neurozym. Sjekk her: www.neurozym.no
Jeg har prøveutstyret hjemme, men har ikke tatt prøver ennå. Du må få fastlegen til å rekvirere prøven.

Her er websiden til Kjernesunn familie - veldig bra og inspirerende!

Iset skrev:

mange leger ikke vet eller ikke bryr seg om kostholdets betydning når det kommer til sykdom. Det er piller som gjelder, som regel. Kostholdet har sjelden noen plass i helbredelse av sykdom.

Bullshit. *host* Behandling av hyperkolesterolemi og diabetes er feks i høyeste grad kostrelatert; men svært ofte vil pasienten heller ha piller enn kostholdsendringer som inngriper i vel tilvant tilværelse.

Men du har rett i at leger sjelden finner grunn til ikke-dokumenterte kostholdsregimer til behandling av diffuse helseplager. Man står fritt til å prøve hva man vil, selvsagt, og det er sjelden farlig (selv om det finnes folk som har dødd av ukebladsdietter), men en flink lege vil ikke anbefale "fad diets" som behandling av uspesifikke symptomer.

Men at et sunt - og "rent" - kosthold er bra for de fleste er vel ingen i tvil om. Men kroppen tåler nå ellers en støyt også.

Miss Norway skrev:

Bullshit. *host*

Vel, det finnes nå så ymse av leger. Jeg har litt inntrykk av at den generasjonen som er nå (altså din generasjon MN), kan mer om kost og slikt enn generasjonen over. Det gjelder jo forøvrig også i hele samfunnet generelt.

For å ta et lite utdrag av samtalen med legen til poden sist vi var der:
Jeg: Jeg tenker på dette med fettsyrer, og er litt usikker på hvilken type som er den beste i forhold til konsentrasjonsproblemer ...
Hun: HVA? Kostholdsomlegging på unger er bare TULL! Og slike tilskudd er ingen hjelp i. Reklamene bare lyver vet du. Vitapro feks. løgn alt sammen, det hjelper overhodet ikke. Og det å legge om kosten til ungene, det er bare så utrolig dumt, for det beste er å spise sunn norsk mat!
Jeg: Jeg snakket ikke om kostholdsomlegging.
Hun: Hva snakket du om da?
Jeg: Fettsyrer.
Hun: :bla,bla,bla-noe i samme gaten som over:
Jeg: Jammen, nå anbefales det jo faktisk at barn fra de er få uker gamle skal ta fettsyrer og D-vitamin da ...
Hun: Ja, tran ja, er det DET du kaller fettsyrer? 😕

Og da sitter jeg igjen med spørsmålet: Hvis ikke det er fettsyrer, hva er det da liksom?

Min erfaring med leger er ikke at de ikke er positive til kosholdsomlegging for sykdommer som cøliaki, diabetes osv. Men at de har litt vanskelig for å se gråsonene. Altså, for de fleste leger er det en helt klar grense, enten tåler du dette, eller så tåler du det ikke. Og om du er over grensa, slik at du tåler det, er det bare å hive på. Men jeg mener bestemt at det finnes gråsoner, at selv om man ikke blir dausjuk av enkelte matvarer, kan det hende det ikke er optimalt for en å innta det i store mengder. Slik oppfatter jeg litt holdningen til vitamin- og mineralnivåer også. Så lenge du er over grensa for mangel, er alt bra, liksom, men mange stoffer her jo store variasjoner innenfor referanseområdet. Jeg, feks, tok blodprøver hos legen med beskjed om at alt var bra, men fortsatt følte jeg meg veldig sliten og tung i kroppen. Når jeg gikk til en mer "åpen" lege, og tok nye prøver, kunne hun fortelle at riktignok hadde jeg ingen mangler, men alle nivåene lå bare så vidt over grenseverdien, og hun var bekymret for at jeg ikke klarte å ta opp nok næringsstoffer. Etter en lengre kur med kostholdsomlegging og tilskudd, har jeg merkbart mer energi og overskudd.
(og selvsagt er det bare et eksempel, og ikke noe å trekke konklusjoner utfra, kun min erfaring)

Kjøpt og lest boken. Ble inspirert og motivert, og bittelitt skremt. Prøver å ikke la meg rive med til fanatisme og hysteri, men heller bruke den konstruktivt og tilpasse til vår familie.

Men jeg må si at det ikke er spesielt koselig å kjenne seg igjen i så mange kjipe symptomer og "lidelser".