Hva ville du gjort om du vant 127 millioner?

Du skatter ikke av selve gevinsten når du får den, men det blir formueskatt om du får formue av den, og hvis du får renteinntekter så regnes det som vanlig inntekt = skatt.

Donert til kreftsaken i håp om at de kjøpte nytt utstyr som gir raske og sikre svar. Kjøpt to leiligheter for utleie i Oslo sentrum vest. Kjøpt feriehus i Abruzzo eller Marche i Italia. Tatt minst ti uker ferie hvert år. Kjøpt enebolig med fjordutsikt rett over her vi bor. Delt med familie, særlig bror. Og sponset fritidsaktiviteter til barn i Oslo.

Jeg ville tatt videreutdanning og betalt gjeld. Kanskje flyttet til et større hus, eventuelt bygd på det vi har. Gitt penger til gode formål, sikret barnas utdannelse og reist på ferie.

Da hadde jeg jobbet deltid mens jeg fullførte studiene, mannen også sikkert.
Fikset i huset.
Kjøpt ny bil til mannen.
Sikret ungene og gitt en god slump til foreldre og søsken.
Reist.
Kjøpt hytte.

Det er jo vilt mye penger.

Pusset opp huset, kjøpt hytte, reist mye. Satt av penger til utdannelsesfond for tantungene og egne unger (ikke gitt dem pengene nå, for da må de stakkars foreldrene skatte for dem), men med beskjed om at de først kom dem til gode etter at de hadde fullført utdannelse på studielån og deltidsjobb - jeg har tro på at det å leve møysommelig er oppdragende, gitt noen millioner til hjertesaker.

Og ut over det hadde jeg fortsatt i jobben. Muligens tatt noe tillegssutdannelse. Hatt vaskehjelp og ikke minst noen som tok hagen.

Men egentlig tror jeg ikke jeg har lyst til å vinne så mange millioner. Det hadde holdt med en 3-4.

-ea- skrev:

Du skatter ikke av selve gevinsten når du får den, men det blir formueskatt om du får formue av den, og hvis du får renteinntekter så regnes det som vanlig inntekt = skatt.

Man må oppgi lottogevinster når man fyller ut søknad for nytt skattekort. Men det er kanskje bare fordi det skal legges til formuen?

Downfall skrev:

Spandert limpostoler og kalendere på hele FP, og flirt meg skakk over alle hubroene!

Det var det aller beste forslaget.

Jeg vet jammen ikke. Kanskje kjøpt et hus med bedre beliggenhet. Revet det gamle skrotet av en hytte vi har og bygd en ny, ikke så stor men miljøvennlig en. Gitt bort en hel del til frivillige organisasjoner. Prøvd å fortsette å leve mest mulig miljøvennlig, så masse lange reiser og høyt forbruk hadde utgått. Investert i et eller annet fornuftig.

Jeg hadde "sagt opp" uføretrygden min. Det hadde vært helt fantastisk.

127 mill er så mye penger at jeg ikke klarer å tenke så langt. Det er som lysår og solsystemet, jeg kobler ut og blir svimmel.

Men altså; hadde jeg hatt veldig, veldig mye penger hadde jeg sluttet i jobben og blitt fulltidsstudent. Jeg skulle studert historie, mer litteratur, sosiologi og andre gøye ting. Jeg tipper mannen hadde fortsatt i jobben sin, men kjøpt seg en kul bil.

Ellers hadde det blitt leilighet i sentrum, hytte på fjellet, hytte ved sjøen og folk til å ta seg av alt vedlikehold. Reiser rundt i hele verden, penger på bok til unger og mine tanteunger (ja, jeg hadde gjort forskjell), jeg hadde overtatt og pusset opp barndomshjemmet og aller helst ville jeg ha kjøpt meg evig liv slik at jeg kunne nyte alt i en evighet.

Oooh, jeg ville ikke sluttet jobben. Jeg kunne flyttet i samme vei, men ikke ut av veien. Jeg ville kjøpt hytte! Og ferie! Og nedbetalt lån.

Jeg ville brukt brorparten av pengene til å sette opp en langsiktig forskningsgruppe ved et passende universitet, som jeg skulle lede. Så skulle vi kose oss med verdens gøyeste problemstillinger og aldri sende søknader til Forskningsrådet.

For øvrig ville jeg gått mye mer på restaurant og betalt ned gjeld for søsknene mine.

Jeg ville opprettet et investeringsselskap med fokus på bærekraftige og rettferdige virksomheter. Antakelig hadde jeg ansatt meg selv der i en deltidsstilling, og redusert dagens stilling tilsvarende, for å sikre at det ble drevet i henhold til intensjonene (og fordi jeg tror det hadde vært givende). Avhengig av hva slags kompetanse jeg kunne knytte til selskapet ville jeg kjørt en satsning ift tekstilindustrien i Asia eller andre områder der det virkelig trengs arbeid under bedre forhold.
Jeg hadde lokket med med en eller to fra avdelingen min på jobben, siden de har mye erfaring med investeringsselskap, styresrbeid m.m. og er flotte og "ordentlige" personer jeg kunne stolt på.

I tillegg hadde jeg opprettet et fond unge i mitt hjemfylke kunne søke stipend fra i forbindelse med utdanning. Måtte hatt noe i vedtektene der om å motvirke arvet fattigdom, aleneforeldrefamilier og første generasjon i høyere utdanning. Der ville jeg sittet i styre selv også.

I tillegg ville jeg gjort noen grep for at familien min (søster, niese, pappa, mamma) skulle ha høyere livskvalitet, men de måtte fått være med å bestemme detaljene selv. De hadde ikke tatt av på noen som helst måte, så det hadde gått fint.

Og så hadde jeg nok unnet meg ukentlig vaskehjelp og en liten hytte på fjellet.

Skaffet meg en god økonomisk rådgiver.
Invitert med venner og familie på weekend et eller annet sted.
Kjøpt nytt hus
Ny bil (det skal vi forøvrig bestille i dag, selv om millionene er langt unna.)
Kjøpt instrumenter til mitt gamle skolekorps, samt sørget for at de fikk en skikkelig opplevelsespakke med noen store musikknavn
Samme pakka til voksenkorpset i hjemkommunen.
Gitt penger til kreftsaken og flere andre vil jeg tro.

Jeg hadde nok sagt opp jobben og levd ut drømmen min om å starte kafe.

Da hadde jeg betalt ned det vi hadde av lån, flyttet til en større og litt mer attraktivt beliggende hus, kjøpt ny bil, satt av nok penger på fond for fremtiden. Og så hadde jeg selvfølgelig tatt med familien på tur.

Utover det hadde jeg sponset min egen arbeidsplass med noe medisinsk utstyr (jeg trenger sårt nye ultralydmaskiner og nytt spirometriutstyr) og så hadde leger uten grenser fått en ganske stor slump penger.

- Nytt stort hus: men tror jeg hadde blitt i dette området (grodd fast).
- Mannen skulle fått startet egen firma.
- Feriehus i sydligere strøk
- Fått noen til å total renovere løen på sommerøyen
- betalt ned lån til nære familiemedlemmer
- gidd bort en slump til veldedig formål
- ned i stillingsprosent
- vaskehjelp
- sparing til barna
- kanskje investert i bolig til utleie?

Jeg ville kjøpt en tomt og bygget et hus akkurat sånn jeg vil ha det. 🙂 Og en ny bil.

Så ville jeg begynt å studere igjen, samme med mannen.

Ville delt med familie og gitt bort til andre som trenger, mest sannsynlig kreftforeningen og kanskje noen andre.

Mannen ville nok kjøpt hytten til foreldrene. 😀 Hushjelp ja, det kunne vært noe. 🙂

Også ville jeg spart til ungene.

127 millioner er jo bare en absurd sum.

Jeg hadde antagelig ansatt en haug med folk til å gjøre ting for meg:
-Ryddehjelp
-Vaskehjelp
-Gartner
-Interiørarkitekt
-Personlig trener

Også hadde jeg hjulpet familie og venner med lån

Det er mulig vi hadde flyttet.

Det hadde blitt mye ferie. Sikkert først et halvt år med jorda rundt, med permisjon fra jobben.

Jeg tror mannen hadde sluttet i sin jobb, jeg hadde ikke sluttet i min. Kanskje jobbet redusert.

Da kunne jeg lett endt opp som evig student. Vi hadde kanskje kjøpt en fritidseiendom eller to, men vi har jo knapt nok frihelger, så jeg vet ikke hvor mye vi hadde fått brukt de egentlig. Egentlig ser jeg for meg at vi uansett hadde handlet på H&M og levd et ganske så normalt liv. Familie og venner hadde fått mye, og ungene hadde blitt sikret økonomisk.

Ååå, jeg glemte shopping. Jeg skulle jaggu fått meg en fin garderobe, med hjelp, så alt av klær passet meg.

Evig student er selve drømmen for meg!