Husfruen kaller Erna en ku …

Man trenger ikke å være dårlig for å kunne bli bedre, er slagordet vårt.

My take på bloggposten: Anonym bloggende lærer føler seg snakket nedsettende om som yrkesgruppe av politiker, skriver bloggpost for å argumentere for at det som trengs er fremsnakking av lærere og skolen, ikke nedsettende omtale. Har tydeligvis ikke spesiell tro på fremsnakking likevel, og velger å spisse innlegget ved å bruke nedsettende og kjønnsladet kallenavn på den navngitte politikeren. Lover å vurdere å slutte med å kalle politikeren stygge ting om hun begynner å snakke positivt om skolen, fordi det er fremsnakking og positivt fokus som hjelper.


Jeg syns godt politikerene generelt og gjerne Høyre og Erna Solberg spesielt skal vokte seg for å spisse skolebudskapene sine slik at det man til slutt hører er «Skolen er dårlig, lærerene er dårlige». Og jeg syns man har et ansvar for å formidle positive holdninger til skole og lærere til barn, og at Solberg burde tenkt seg om hvem målgruppa var når hun ble intervjuet av Aftenposten Jr. Syns likevel navnekalling som virkemiddel er tåpelig, spesielt når man argumenterer for fremsnakking, selv om tanken nok var å vise «hvordan det føles». Jeg tror nok politikere er godt kjent med hvordan det er å være utsatt for gjentagende negative karakteristikker og forakt for egen yrkesgruppe fra før.

torsk skrev:

Jeg syns godt politikerene generelt og gjerne Høyre og Erna Solberg spesielt skal vokte seg for å spisse skolebudskapene sine slik at det man til slutt hører er «Skolen er dårlig, lærerene er dårlige». Og jeg syns man har et ansvar for å formidle positive holdninger til skole og lærere til barn, og at Solberg burde tenkt seg om hvem målgruppa var når hun ble intervjuet av Aftenposten Jr.

Og det at hun ikke ser det, bekymrer meg.

Solberg har generelt et problem med å uttale seg folkelig. Hennes normalspråk er av typen "høyere kvalitet i alle ledd i skolen". Det funker dårlig med Aftenposten jr.

Adrienne skrev:

Jeg savner konstruktivitet fra lærere i denne debatten, jeg opplever at enhver diskusjon polariseres av lærere som sutrer og peker på alt som er galt. Men hvordan mener de at ting skal bli bedre, hvordan mener de at arbeidsdagen skal brukes bedre og mer effektivt? Hvilke tidstyver må fjernes for at man skal få bruke tiden sin der den er mest effektivt? Hvordan skal man sikre god samhandling mellom lærere uten at den samhandlingen skaper merarbeid? Hvilke ting kan man gjøres felles og likt for alle uten at man mister unikhet og individualitet?

Hvis du leser linken Hobbes la ut lenger oppi her, står det en del om det. Jeg synes det var en betydelig bedre tekst, og uten personkarakteristikker som jeg også er enig i at er helt unødvendige, uavhengig av hva jeg synes om politikken.

Candy Darling skrev:

Solberg har generelt et problem med å uttale seg folkelig. Hennes normalspråk er av typen "høyere kvalitet i alle ledd i skolen". Det funker dårlig med Aftenposten jr.

«Enda bedre lærere» hadde jo vært det fornuftige å si til en publikasjon rettet mot barn, om man følte for å si noe om å øke kvaliteten på lærere generelt. Litt googling tyder jo på at Høyre bruker den frasen i valgkampmateriellet sitt også, men også at de spisser skolebudskapet veldig på «det trengs gode lærere» og «bedre skole, bedre lærere».

ingling skrev:

Hvis du leser linken Hobbes la ut lenger oppi her, står det en del om det. Jeg synes det var en betydelig bedre tekst, og uten personkarakteristikker som jeg også er enig i at er helt unødvendige, uavhengig av hva jeg synes om politikken.

Jeg har lest artikkelen, og synes den var velskrevet men fortsatt ikke konkret på hva som må endres for at man skal få en bedre arbeidshverdag som lærer, med unntak av at hun mener 30 elever i klassen er for mye.

Hvordan skal man få bedring i skolen? Hvilke endringer skal gjøres for at lærere føler de bruker tiden sin til det de vil bruke tiden sin til? Det har jeg sett fryktelig lite til i valgkampen, både fra lærersiden og fra politikersiden.

Adrienne skrev:

I mine øyne så kommer man absolutt ingen vei, annet enn at man bekrefter oppfatningen om at lærere sutrer.

Jeg savner konstruktivitet fra lærere i denne debatten, jeg opplever at enhver diskusjon polariseres av lærere som sutrer og peker på alt som er galt. Men hvordan mener de at ting skal bli bedre, hvordan mener de at arbeidsdagen skal brukes bedre og mer effektivt? Hvilke tidstyver må fjernes for at man skal få bruke tiden sin der den er mest effektivt? Hvordan skal man sikre god samhandling mellom lærere uten at den samhandlingen skaper merarbeid? Hvilke ting kan man gjøres felles og likt for alle uten at man mister unikhet og individualitet?

Enig med deg. Jeg er nesten like lei av lærer-sutring som jeg er av dumme Høyre-politikere, (for Erna Solberg følger jo bare i f.eks Kristin Clemets fotspor der det gjelder å rakke mest mulig ned på lærerne) og har absolutt noen tanker om hva som skal til for å gjøre skolen bedre.

-Større lærertetthet i småskolen. Det gir bedre oppfølging, gjør det lettere å oppdage ting som lese-og skrivevansker f.eks.
-Så bør hver skole ha sin spesialpedagog (som skriver IOPer og hva har du, slik at læreren kan konsentrere seg om å undervise) og hver sin helsesøster som er der fulltid + hver klasse en assistent som kan ta seg av bråkebøttene når det blir for ille. En vaktmester på hver skole som kunne tømme søppel og skifte lyspærer slik at lærerne slapp, hadde også vært veldig greit.
Det høres kanskje råflott ut, men det er bare snakk om omdisponering av midler- få flere til å lykkes på skolen i ung alder, i stedet for å pøse på med midler til skoletrøtte seksten/syttenåringer som det er veldig vanskelig å få "snudd" etter 10 år med nederlag i skolesammenheng. Eller bruke masse penger på ungdom som faller ut av arbeidslivet fordi de ikke har fullført videregående skole.
Videre: Bare en kartleggingsprøve i året, da i de tre basisfagene. Slutt på den vanvittige mengden med papirer som man fyller ut for å kartlegge hver eneste flik av utvikling eleven gjør i løpet av året.
Lønnen er forsåvidt grei nok, synes jeg. Jeg tenker at en lærer i det offentlige ikke nødvendigvis skal konkurrere med en ingeniør, men selvfølgelig ikke bli hengende altfor langt etter. (Noe vi heller ikke gjør.) Det er likevel mulig lønnen må litt opp for å trekke flere søkere til studiet, da går snittet opp og vi trenger at flere virkelig flinke mennesker ønsker å bli lærere. ( )

Bare noen forslag fra meg. Jeg vet det hadde funket.

Jeg er enig med rine, i mye.

Det brukes enorme ressurser på ungdommer som faller ut av videregående skole. Man burde ha gjort en bedre jobb i grunnskolen.

Og så bør det nevnes - lærere i videregående skole har en enklere jobb enn lærere i ungdomsskolen, på flere områder. Så at lærere på videregående så kjekt setter seg i hylekoret og sier at lærerne må slutte å sutre så fælt, det er litt usjarmerende.

Det er jeg dypt uenig med deg i, Darth. Hva er bakgrunnen for at du mener at man i videregående skole har det så mye enklere i arbeidshverdagen?

Blondie skrev:

Det er jeg dypt uenig med deg i, Darth. Hva er bakgrunnen for at du mener at man i videregående skole har det så mye enklere i arbeidshverdagen?

Vel, jeg jobber der selv.

Og hva er bakgrunnen for påstandene dine? Jeg er også tilknyttet videregående skole, har undervisningsrett ned til 8. trinn. Hvorfor mener du at vgs-lærere har det lettere? Tenker du faglig? Aldersgruppe? Krav?

Jeg synes det er vås, rett og slett.

Det finnes mange gode lærere. Det finnes noen dårlige lærere. Problemet (i tillegg til de tingene Rine nevner - og vi hadde jo egen vaktmester på skolene før, i alle fall den han jeg var ung (som ikke er lenge siden altså!!). Problemet er vel også måten lærere ansettes på (skyt meg om det er endret nå). Men min søster, læreren, har aldri vært på et intervju. Kun ansatt på ansiennitet og fagkrets. Det burde virkelig vært intervjuer av lærerne, slik at man kan sile ut de som virkelig ikke egner seg. Og sted på de beste. Eller i alle fall de som absolutt er gode nok.

Jeg har vært borti dårlige lærere, både som elev selv og på ungens skole. Og jeg har vært borti helt fantastiske lærere.

Forøvrig synes Adrienne sier mye klokt. Og at det er ekstremt barnslig å kalle noen en ku.

rine skrev:

-Større lærertetthet i småskolen. Det gir bedre oppfølging, gjør det lettere å oppdage ting som lese-og skrivevansker f.eks.
-Så bør hver skole ha sin spesialpedagod (som skriver IOPer og hva har du, slik at læreren kan konsentrere seg om å undervise) og hver sin helsesøster som er der fulltid + hver klasse en assistent som kan ta seg av bråkebøttene når det blir for ille. En vaktmester på hver skole som kunne tømme søppel og skifte lyspærer slik at lærerne slapp, hadde også vært veldig greit.
Det høres kanskje råflott ut, men det er bare snakk om omdisponering av midler- få flere til å lykkes på skolen i ung alder, i stedet for å pøse på med midler til skoletrøtte seksten/syttenåringer som det er veldig vanskelig å få "snudd" etter 10 år med nederlag i skolesammenheng. Eller bruke masse penger på ungdom som faller ut av arbeidslivet fordi de ikke har fullført videregående skole.
Videre: Bare en kartleggingsprøve i året, da i de tre basisfagene. Slutt på den vanvittige mengden med papirer som man fyller ut for å kartlegge hver eneste flik av utvikling eleven gjør i løpet av året.
Lønnen er forsåvidt grei nok, synes jeg. Jeg tenker at en lærer i det offentlige ikke nødvendigvis skal konkurrere med en ingeniør, men selvfølgelig ikke bli hengende altfor langt etter. (Noe vi heller ikke gjør.) Det er likevel mulig lønnen må litt opp for å trekke flere søkere til studiet, da går snittet opp og vi trenger at flere virkelig flinke mennesker ønsker å bli lærere. ( )

Bare noen forslag fra meg. Jeg vet det hadde funket.

Konstruktivt, det liker jeg. 😀

Jeg er enig i at det kunne vært lurt å se på hvordan man fordeler arbeidet som faktisk gjøres og som ikke blir borte bare man fjerner vedkommende som gjorde jobben i utgangspunktet. Mitt inntrykk er at man i sin iver etter å effektivisere har kuttet ut støttetjenester, men hvor det som støttetjenesten gjorde ikke har blitt borte. Som f. eks. å drive vedlikehold, veldig mange kommuner har nå en vaktmester som mange skoler deler på og tiden pr. skole blir knapp, dermed må småoppgavene gjør av "noen andre" og det stjeler tid. Det samme med IOP, hvor smart er det ikke å la noen som kan det, har erfaring med det og kunnskap om det skrive dem, med innspill fra læreren. Det er bedre ressursutnyttelse, som også vil frigjøre tid fra læreren.

Det er sikkert mange sånne småendringer som kunne blitt gjort, hadde man bare hatt det som fokus og ikke å effektivisere (også kalt rasjonalisere).

Blondie: jeg har jobbet i barneskole og nå jobber jeg i videregående, og jeg er ikke i tvil om hvilken jobb som er mest krevende: Den i grunnskolen! Nå har jeg gigantiske rettebunker og større krav til faglig kunnskap, men det er likevel noe helt annet å ha med barn og yngre ungdom og foreldrene deres og ppt og barnevernet og flere instanser å gjøre, og å skulle tilrettelegge til du brekker nakken, enn å undervise nesten voksne mennesker som har valgt en utdanningsvei.

Jeg synes rine har strålende forslag, og er veldig enig med Adrienne. (Ingen bombe det, så klart.)

Vi er mange som skjønner godt at det er mye som bør gjøres i skolen for at lærerne skal få mulighet til å gjøre en enda bedre jobb som faktisk lærere, men hvor skoen trykker mest er det lærerne som må fortelle. Og da helst uten furteleppe og sutrestemme.

Blondie skrev:

Det er jeg dypt uenig med deg i, Darth. Hva er bakgrunnen for at du mener at man i videregående skole har det så mye enklere i arbeidshverdagen?

Jeg har jobbet begge steder (litt på barnetrinnet, mye på ungdomstrinnet og mye i vg.skole) og jeg vil gi Darth delvis rett. Arbeidsmengden (som i antall timer man bruker på jobben) er like stor begge steder, men jeg vil påstå at det som skiller er stressnivået. (I mangel av et bedre ord.) I vg. skole har man mindre undervisning, dvs. at man disponerer en større del av arbeidsdagen sin selv. Man tilbringer mindre tid ute i "felten" (selvsagt fordi man trenger mer tid til forberedelse for en time i videregående og iallfall mye lenger tid til etterarbeid) og det gjør arbeidsdagen roligere på mange måter. I tillegg er elevene eldre, noe som gjør at man har mindre kontakt med foresatte og det er også roligere i klasserommet. Vg.skole har andre utfordringer, f.eks fravær, rus og utstrakt PC-sløving, men elevene har falt mer til ro når de er tenåringer enn de ofte er som åtteåringer.
Hvilket skoleslag som er mest "slitsomt" er jo vanskelig å måle og ganske subjektivt, men de fleste lærere jeg har snakket med som har prøvd begge deler, er enig med meg, altså.

Men det går på aldersgruppen, Nolo. Det i seg selv er jo grunnen til at jeg har valgt å jobbe med høyere trinn. Jeg er helt enig i at det er stor forskjell, men jeg vil ikke være med på at det ene er mye lettere enn det andre. Jeg synes vel ikke alltid 16-åringene er så voksne (og ikke alltid har de valgt vei heller, men morsomme og flotte å jobbe med er de selvsagt likevel.

Jeg likte også rine sine forslag.
Og ja til sosiallærere og helsesøstre og vaktmestere på alle skoler.

Milfrid skrev:

Det finnes mange gode lærere. Det finnes noen dårlige lærere. Problemet (i tillegg til de tingene Rine nevner - og vi hadde jo egen vaktmester på skolene før, i alle fall den han jeg var ung (som ikke er lenge siden altså!!). Problemet er vel også måten lærere ansettes på (skyt meg om det er endret nå). Men min søster, læreren, har aldri vært på et intervju. Kun ansatt på ansiennitet og fagkrets. Det burde virkelig vært intervjuer av lærerne, slik at man kan sile ut de som virkelig ikke egner seg. Og sted på de beste. Eller i alle fall de som absolutt er gode nok.

Jeg har vært borti dårlige lærere, både som elev selv og på ungens skole. Og jeg har vært borti helt fantastiske lærere.

Forøvrig synes Adrienne sier mye klokt. Og at det er ekstremt barnslig å kalle noen en ku.

Her intervjues lærere og det har vært praksis de siste 15 årene, tenker jeg. Nytt de siste årene er at de må ha en "prøvetime" der en erfaren lærer er til stede for å vurdere egnethet.