glitterchick skrev:
Ja, nå betaler dere dobbelt opp på et vis. Jeg og min amerikanske venninne sammenliknet lønnslipper en gang. Vi tjener omtrent like mye, og vi betalte temmelig likt, og jeg kom i grunn bedre ut av det. Hennes forsikring dekket jo ikke absolutt alt, slik folketrygden gjør. Og det er jo ikke slik at amerikanere ikke betaler skatt, slik mange tror.
Vi betaler ikke akkurat dobbelt opp, for vi betaler jo ikke norsk skatt, bare norsk folketrygdavgift (og arbeidsgiver betaler arbeidsgiveravgift), og skatten her er jo vesentlig lavere enn det vi måtte ut med hjemme i Norge, så totalt sett kommer vi bedre ut av det enn hjemme i Norge. Vesentlig bedre, faktisk. Men ja, amerikanere betaler også skatt selv om den er lavere, og får vel egentlig mindre igjen for den enn det vi gjør i Norge - vel å merke om man har behov for de tjenestene som skatten går til å dekke.
Men det som er sant, er at den norske folketrygden er den beste forsikringen man kan ha, og det er jo derfor vi har beholdt den. Men rimeligere, det er den
ikke. Med tanke på hva vi betaler, og hva vi får igjen, så er det dårlig butikk. Vi betaler vesentlig mer nå enn hva den dyreste helseforsikringen her hadde kostet oss. Det er en grunn til at det er veldig få expats som forblir medlem i folketrygden mens de bor ute - det er dyrt både for dem og for norsk arbeidsgiver.
Forsikringsdama jeg snakket med da jeg sloss mot reningen fra ER sa at det var ganske vanlig med egenandel på 6000 dollar +, og det er ganske store summer, for en familie med amerikanske gjennomsnittsinntekt (jeg lærte i går at mange piloter feks ikke tjener mer enn 16-20 000 dollar i året, og jeg som trodde det var et høystatusyrke 😱 ). Men når man så hører at et sykehusopphold
uten forsikring fort kan beløpe seg til 100 000 dollar, så innser man jo at de 6000 er en fis i havet. 🙄
Vi begynte forresten å se M. More sin "Capitalism: A Love Story" i går, og det var ganske interessant. En del interessante refleksjoner rundt amerikansk kapitalisme, gitt.
http://www.imdb.com/title/tt1232207/
Anyway, jeg tror også at en av grunnen til at amerikanere er skeptisk til reformen er at når noe først er vedtatt, så kan det fort utvides. Nå er det snakk om offentlig helseforsikring til de med liten og ingen inntekt, alle andre skal kunne (eller rettere sagt må) kjøpe privat forsikring. Men når først systemet er der, så er det lett å få det utvidet. Feks bomringer, som først ble anlagt med bombenger en vei, i begrensede perioder av døgnet. Når bomringen først er på plass så er som regen en smal sak å få det endret til å gjelde begge veier, hele døgnet. Og det er vel kanskje der frykten hos mange er, at det private systemet skal erstattes av et offentlig, som ikke gir valgfrihet. Folk er jo skapt slikt at de fleste tenker Better the devil you know, og at forandring ikke nødvendigvis fryder.
Jeg kjenner flere amerikanere som er misunnelig på norsk helsesystem, men som fremdeles er livredd for denne reformen.