Hvilke ting havner liksom i handlekurva av seg selv?

Ingenting, lenger. Før var det notisbøker, garn og fargeblyanter. Nå blir alle kjøp vurdert, revurdert, vurdert, revurdert og eventuelt vurdert på nytt.

Jeg drar i hus omplasseringsdyr titt og ofte da.

Jeg har gått fra ingenting til smågodt. Særlig på Europris.

Jeg har Spond, der støttes skolekorpset med 2 % når jeg handler på Europris. Jeg kommer til å gi dem nok til en tuba.

Tidligere var det bøker og garn. Og notisbøker av ulike varianter, tusjer og penner. Jeg har innsett at jeg må bruke opp/lese ferdig noe av det jeg har før jeg skaffer nytt.
I det senere har det vært sjokolade, halvprismiddagsmat (det er grenser for mye jeg spiser egentlig) og tortillachips og salsadip. Tråden her minnet meg på at jeg ikke trenger å la den sjokoladen ramle ned i kurven, og salsaen må jeg vel klare å lage selv. Sant?

Matbutikken: Hele kyllinger. Vi trenger litt mer kraft, gjør vi ikke?


Nei. Vi gjør egentlig ikke det.

Jeg er veldig impulsiv, og når jeg får vi det for meg at jeg trenger eller har lyst på noe skal jeg helst få tak i det med en gang. Men jeg er jo veldig klar over det, og jeg har blitt flinkere til å beherske meg. Og det har hjulpet å begynne å spørre meg selv om jeg egentlig trenger denne tingen, og om den vil gi meg mer penger, tid eller utvikling.

Men ifølge en bok jeg har lest har det vært forsket på hvor fornøyde folk er med valgene sine, og det har vist seg at de som er impulsive er mer fornøyde enn de som tenker lenger, sammenligner, leser reviews og sånn. Så det er ikke helt dumt å være impulsiv.

Det er impulskjøpene som er de absolutt beste.

Ja jeg er ihvertfall alltid veldig fornøyd med ting jeg ser og faller pladask for med en gang. Så jeg har blitt flinkere til å la være å kjøpe ting jeg tenker er greie nok.

frukt skrev:

Ja jeg er ihvertfall alltid veldig fornøyd med ting jeg ser og faller pladask for med en gang. Så jeg har blitt flinkere til å la være å kjøpe ting jeg tenker er greie nok.

Ikke sant? Og ikke minst er jo hjernen så viselig innrettet at den på full guffe kjører på med bekreftende "joda, dette VAR et KJEMPELURT valg, FLINK impuls!", så det er mye lettere å være fornøyd etterpå.

Jeg er en undersøker og det er ikke alltid en fordel, nei. Da må resultatet bli helt perfekt, for jeg har jo lagt så mye i å sjekke det på forhånd. Bare det å kjøpe en skarve stavmikser er jo et helt prosjekt i seg selv. :dån:

Jeg tror egentlig jeg har blitt mer impulsiv på shoppefronten pga. decision making fatigue da jeg bodde i England og hadde tilgang til all verdens produkter på eBay og Amazon. Da måtte jeg jo finne det beste produktet til den beste prisen, og endte opp med å ikke kjøpe noe som helst etter å ha sett på hundre stavmiksere. Det er en ikke bra med for mange valgmuligheter gitt. Ikke for meg ihvertfall.

Snacks og godteri.

zinatara skrev:

Akkurat nå er det gjerne sånne matnyheter som slenger seg med i handlekurven min på butikken. Selv om jeg ikke hadde hørt om de før og de ikke erstatter noe på handlelista.

Og det skjedde i dag også.

Sånne små, overprisa beger med diverse meieriprodukter.

Kaffebønner frå små brennerier som jeg aldri har hørt om før. Det er vanskelig å gå forbi. (Skjer riktignok sjelden (aldri) på vanlig handlerunde på Rema.)

Før var det mye godteri som bare ble med, sånn uten at noen egentlig visste at det skjedde. Der har jeg skjerpa meg veldig.

Godteri, før. Nå "noe til middag" fra dato-kurven.

Vin, garn og bøker. Mye vin. Jeg leser alt for mange vinblogger og er med i for mange FB-vingrupper. Det er noe jeg MÅ ha hele tida.

Melkesjokolade. Og fine, chunky ullgensere.

Svært lite til gubbens store frustrasjon. Han derimot? Får «enda en» i øya rett som det er.