Hvordan er "reglene" ved middagsgjester?

Da ville jeg vært der 17, og antatt at vi spiste 15-30 minutt senere eller noe sånt.

Vil man ha folk der før, så ber man dem før.

Spørsmålet er bare hva man kan servere?
Jeg trenger tips. Gubben har invitert gjester, og han kan ikke lage noe mat, for å si det sånn. Ikke jeg heller, forsåvidt. 🙄

Nelly Nickers skrev:

. Gubben har invitert gjester, og han kan ikke lage noe mat,

potetgull og øl?

Veronal skrev:

Lørdag kl. 17 betyr at gjestene kommer kl. 17 (frem til kl. 1715 er sosialt akseptert ettersom det er innenfor det akademiske kvarteret). Middagen serveres ca. kl. 1730 (tidligst).

:Veronals verden:

Signerer alt.

Veronal skrev:

Svigers er ikke der. I svigers verden så betyr kl. 17 middagservering og vi er visst 2 timer for sent ute. Man bør visstnok komme et par timer før, nemlig.

Ha ha, dette høres kjent ut. Vi bor 2 min. gange fra svigermor og hun pleier å ringe og etterlyse oss hvis klokken er 16.01 og vi er bedt kl.16.00.

I mitt hode er det utrolig frekt å komme før den tiden du er invitert til så da sier det seg selv. Man kommer til den tiden man er invitert til (10-15 minutter senere er maks avvik).

I England var det enklere der inviterte man til 19 for 19.30. Altså en annga en tid og når man gikk til bords.

I Veronals verden.

Hvis gjestene kommer FØR avtalt tid så risikerer de å treffe meg naken eller noe.

apan skrev:

Jeg også. Jeg ville aldri kommet før 17 iallfall.

Ikke jeg heller.

Og ber jeg folk på middag kl. 17 hadde jeg fått rimelig panikk om de sto på døra kl. 16.30.

Hvis du har fått innbydelse til 1700, så vasker jeg gulvet i bare trusa 1645. Så da får du stå utenfor og vente!

gajamor skrev:

Hvis du har fått innbydelse til 1700, så vasker jeg gulvet i bare trusa 1645. Så da får du stå utenfor og vente!

Veronal skrev:

Lørdag kl. 17 betyr at gjestene kommer kl. 17 (frem til kl. 1715 er sosialt akseptert ettersom det er innenfor det akademiske kvarteret). Middagen serveres ca. kl. 1730 (tidligst).

:Veronals verden:

Slik ville jeg også oppfattet det, med mindre det var hos min mor. Middag klokka fem hos henne betyr rykende varm mat på bordet kl. 16.59.

gajamor skrev:

Hvis du har fått innbydelse til 1700, så vasker jeg gulvet i bare trusa 1645. Så da får du stå utenfor og vente!

Her har du mannen min også. Vi fikk besøk av familie fra Jylland. De stod på døre 20 min. før avtalt tidspunkt, for slik gjør man på landet. Rimelig stressa. Det er jo den siste halvtimen man virkelig shiner over huset. :dytter ned i skuff og skap og under dyner:

Sier man at selskapet begynner kl 17, så kommer jeg da, uavhengig av når man skal spise. Det får være opp til verten, men jeg kommer i allefall når jeg er bedt om å komme.

Inviterer man til 17, så kommer man IKKE før 17, da er jeg neppe påkledt, huset er neppe helt klart og maten er ikke ferdig. Man kommer gjerne 1710, 1715 og til og med 1730. Maten serveres når alle er kommet, rundt 1800 en gang, kanskje?

Det ser ut til at det er to skoleretninger når det gjelder middagsinvitasjoner. Den ene er den de fleste her nevner, man blir bedt til et tidspunkt og tropper da opp på det angitte tidspunktet, maks et kvarter senere, i trygg forvissning om at maten blir servert 30-60 minutter etter invitasjonstidspunktet. Den andre skoleretningen foretrekkes av svigermødre og andre i generasjonen over, eventuelt på landet, de inviterer til middag klokken tre og mener da middag klokken tre, i tillegg liker de at man kommer i god tid før, gjerne en time eller to (men uten at dette nødvendigvis kommuniseres klart og tydelig). Jeg tilhører den første retningen og det tok meg lang tid å skjønne hvorfor min eks-svigermor var i ferd med å gå ut av sitt gode skinn når man ankom til avtalt tidspunkt, for ikke å snakke om at telefonen etterhvert begynte å kime en halvtime før dette tidspunktet da hun ikke kunne skjønne hvor vi ble av.

Madam Mim skrev:

Inviterer man til 17, så kommer man IKKE før 17, da er jeg neppe påkledt, huset er neppe helt klart og maten er ikke ferdig. Man kommer gjerne 1710, 1715 og til og med 1730. Maten serveres når alle er kommet, rundt 1800 en gang, kanskje?

Turban Smukk skrev:

i tillegg liker de at man kommer i god tid før, gjerne en time eller to (men uten at dette nødvendigvis kommuniseres klart og tydelig)

Dette minner meg om når min farfar fyllte nitti år, og vi skulle invitere til stort åpent, selskap på velhuset. Men vi måtte for all del ikke sende ut invitasjoner eller sette inn en annonse i lokalavisen, for det var frekt. Folk skulle liksom bare vite at det var fest, helt av seg selv. Uten at noen sa det.

Hvor er hele lokalsamfunnet synsk, Glitter? Snåsamannen, go home!

At vi er så høflige at vi alltid kommer litt sent er jo bare fordi vi er noen rotekopper som alltid er litt på hæla. Foreldrene våre er enda verre.

Men å komme 14 når invitasjonen sier 16 er jo litt absurd, det er jo som å si grønn og mene blå?

glitterchick skrev:

Dette minner meg om når min farfar fyllte nitti år, og vi skulle invitere til stort åpent, selskap på velhuset. Men vi måtte for all del ikke sende ut invitasjoner eller sette inn en annonse i lokalavisen, for det var frekt. Folk skulle liksom bare vite at det var fest, helt av seg selv. Uten at noen sa det.

Akkurat sånn gjøres det i den familien jeg kjenner også. Hver gang det er bursdag er det "åpent hus" og det understrekes at de ikke har invitert noen. Men nåde den som ikke dukker opp, og det gjelder ikke bare den nærmeste familien.

Madam Mim skrev:

Hvor er hele lokalsamfunnet synsk, Glitter? Snåsamannen, go home!

At vi er så høflige at vi alltid kommer litt sent er jo bare fordi vi er noen rotekopper som alltid er litt på hæla. Foreldrene våre er enda verre.

Men å komme 14 når invitasjonen sier 16 er jo litt absurd, det er jo som å si grønn og mene blå?

Det er helt psyko spør du meg.

Men altså: Jeg synes sånn hinteinvitasjon med innlagt minefelt er helt fryktelig. Virkelig. Her inviterer man ikke, man må få det med seg på annet vis, og så skal man straffes med utfrysing og kalde skuldre dersom man ikke kommer til et arrangement man faktisk ikke er invitert til.

Jeg håper denne teite "Jeg ber ikke om noe, men jeg blir sur hvis jeg ikke får"-tradisjonen dør med vår foreldregenerasjon. Hvorfor skulle det være flaut å invitere? Fordi man kan oppfattes som grådig og vil ha masse pakker? Eller fordi man vil ha oppmerksomhet og moro? Eller fordi man ved å la være å invitere eksplisitt unngår å få avslag? Det siste er veldig typisk for en del i min familie og svigerfamilie. De spør ikke, bare gjør ting, sånn at de skal slippe å få nei. Og siden jeg ikke er konfliktsky, så sier jeg fra når jeg ikke vil ting, og så blir de sure og såret.

Min svigermor er helt ram på dette, "Nei, det vil nok ikke Mim, så jeg bare ...., for spør jeg, så får jeg bare nei." Også får hun ikke bare nei, men kjeft attpå. Eller min mor som tok med nesten samtlige søsken uten å spørre, som en overraskelse, fordi hun visste jeg ville sagt nei og at jeg hater overraskelser. Det må res senger, ryddes og planlegges, handles inn mat osv uansett om folk kommer overraskende eller ikke, og da er det faktisk bedre å vite om det på forhånd enn å bli tatt på senga.