Breaking the waves

Denne filmen ble nevnt i en annen tråd, og jeg husker fra jeg så den på kino at jeg gråt så jeg nesten ikke kunne se, og at jeg følte meg helt ødelagt i flere dager etterpå.

Jeg husker spesielt noe med at hun drar ut til en båt, men jeg husker ikke hvorfor den scenen var så fæl eller hva som egentlig skjedde der.

Vil nok ikke se filmen om igjen tror jeg, men det irriterer meg at jeg ikke husker dette. Så en liten kort oppsummering fra noen som husker bedre enn meg hadde vært flott!

Jeg tror det hadde noe med at hun prostituerte seg for han kjæresten på et vis. Mente hun kanskje at dersom hun nedverdiget seg selv så mye så ville han bli frisk - for han var blitt lam? Det var i alle fall sånn at de mannfolka på den båten var ikke helt gode i hodet, og hun døde av det mener jeg å huske.

Hjalp det?

Den mest deprimerende film jeg har sett noen gang. Og så ble vel han mannen kvitt lammelsen samtidig som hun ble drept?

Å, hun ble drept på den båten? Det er det der jeg ikke ser helt klart for meg. Kan ha lukket øynene for mye kanskje. Hun prostituerer seg, drar ut på et skip med farlige menn og blir drept?

Noe sånt ja. Det er slik det er i min hukommelse. Dvs - hun kommer tilbake fra båten i live, men alvorlig kvestet - og dør.

Bobbelur minnest det rett, ja - di meir ho let seg verta utnytta og fornedra di friskare vart mannen som låg på sjukehus etter ei ulukke i Nordsjøen. Siste gongen vart han så godt som frisk, medan ho vart så hardt skada at utfallet vart fatalt.

Jeg hadde ikke sett denne filmen, men lastet den ned etter at den ble nevnt i en annen tråd. En spesiell og ganske vond film, og tårene spratt. Men jeg har sett mye verre.

Jeg så denne filmen da den gikk på kino og den gjorde fysisk vondt. Samtidig er det en av de beste filmene jeg har sett, den sitter lenge.

Mannen var med en vennegjeng for å se denne i studietida. Det er den eneste filmen han ikke har sett ferdig på kino. Han gikk visst halvveis.

Jeg har ikke sett den, og tror ikke jeg har lyst heller. Er ikke så glad i opprivende filmer.

mina skrev:

Jeg har ikke sett den, og tror ikke jeg har lyst heller. Er ikke så glad i opprivende filmer.

Då bør du og halda deg unna "Dancer in the dark" av same regissør - ein fantastisk god film, men eg vurderer han som endå meir opprivande enn "Breaking the wawes" så det var ei grusom oppleving.

Mitt sterkeste minne fra denne filmen da jeg så den på kino var at "wrist" var oversatt med "vrist". :avstumpet lingvist:

Didjeridust skrev:

Då bør du og halda deg unna "Dancer in the dark" av same regissør - ein fantastisk god film, men eg vurderer han som endå meir opprivande enn "Breaking the wawes" så det var ei grusom oppleving.

Hm, jeg vurderte å ta med Dancer in the Dark i min liste over opprivende filmer jeg elsker i Black Swan-tråden, men jeg er usikker på om jeg egentlig synes den var så fantastisk når jeg tenker meg om. Jada, joda, den gjorde inntrykk, og jeg husker spesielt godt en scene hvor Björk blir lurt for penger som hun sparer til en operasjon fordi hun ser så fryktelig dårlig. Den satt litt i magen. Men jeg vet ikke om musicalformatet gjorde noe positivt for filmen eller om det bare ble litt ... tilgjort?

Zulu skrev:

Hm, jeg vurderte å ta med Dancer in the Dark i min liste over opprivende filmer jeg elsker i Black Swan-tråden, men jeg er usikker på om jeg egentlig synes den var så fantastisk når jeg tenker meg om. Jada, joda, den gjorde inntrykk, og jeg husker spesielt godt en scene hvor Björk blir lurt for penger som hun sparer til en operasjon fordi hun ser så fryktelig dårlig. Den satt litt i magen. Men jeg vet ikke om musicalformatet gjorde noe positivt for filmen eller om det bare ble litt ... tilgjort?

Her vert vel smaken som baken: Den bør ikkje diskuterast - men eg har personleg særs stor sans for bruken av dialektiske grep i filmforteljing, noko eg meiner musical-elementa i denne filmen er eit godt døme på.

Det er en av de aller beste filmene jeg noen gang har sett. Gjorde et uutslettelig inntrykk på meg. Og så fantastisk fin filmmusikk!! Bess er så fin og så blir det så utrolig utrolig trist!

Dancer in the dark gjorde også et veldig sterkt inntrykk fordi jeg faktisk fikk lyst til å kaste opp inne på kinoen. Jeg har den dag i dag ikke bestemt meg for om jeg synes den er bra eller om den tippet over til spekulativ grotesk.

vixen skrev:

Jeg har den dag i dag ikke bestemt meg for om jeg synes den er bra eller om den tippet over til spekulativ grotesk.

Vel - "spekulativt" og "Lars Von Trier" er vel nokså tett samaknyta - og i tillegg og ikkje minst "manipulativt" - den mannen veit korleis han skal påverka folk til å verta sjeleleg opprivne.

Denne filmen har jeg kun sett en gang. Det samme med 'Dancer in the Dark' og 'American History X'. Gode filmer som gjorde sterke inntrykk på meg, men jeg klarer ikke se dem en gang til. Jeg får bilder i hodet som jeg ikke blir kvitt på mange måneder etterpå.
'Ringu' klarer jeg heller ikke se en gang til da, men den stiller i en annen sjanger igjen.