Å kjøpe julegaver til bare barna

Vi har kuttet gaver til min søster og mannens søsken, men barna i familien får gaver. Når det gjelder venninner og deres barn, så ingikk vi en avtale i fjor om at vi kjøper til hverandre og kutter ut barna.

Ja, vi gir kun til barna og de barnløse søsknene (som kjøper gave til barna, ikke til oss). Men vi innførte unntak for de vi er sammen med på julaften.

Gir heller ikke til venner og venners barn - med unntak av de vi er faddere for.

Både LøveMannen og jeg har kun et søsken hver, så det ville blitt litt stusselig å kutte å kjøpe gaver til hverandre synes jeg. Jeg skjønner godt at man kun kjøper til barna dersom man har stor familie.

Det kommer jo an på hvor stor familie man har, men jeg har kun broren min og kona hans. Sier som Teofelia at ungene får jammen nok som det er, og jeg synes det er sundt at de ser vi voksne også får små ting vi blir glade for. Vi kunne kanskje kutte ned på gavene til barna istedet;)

Vi gir julegaver kun til barn. Har aldri vært noe problem med det. Verken jeg eller mannen er opptatt av gaver.

Vi har en slik ordning. De som ikke har barn får gave, og de som har barn får gaver til barna. Synes det er helt greit.

Vi har den avtalen med både våre søsken og venner: De som ikke har barn får gave- de som har barn får gave til barna! Grei ordning synes vi; det blir dyrt etterhvert hvis både voksne og barn skal ha julegaver.

Vi inngikk en slik avtale for et par år tilbake, at vi bare kjøper gaver til barna i familien, og ikke til søsken. (Foreldrene våre får.) Det var ingen som tok det ille opp da vi foreslo det (et år vi hadde sykt dårlig råd, og var lei av å bytte "ræl" mot "ræl".) Det virket faktisk som fler hadde tenkt i de baner, men ikke turt å ta det opp.

Vi kjøper også kun til barna. Alle var enig i det.

Jeg har prøvd i mange år og snakke med mine svigerinner om at det kanskje er på tide at vi ikke kjøper gaver til hverandre.
Det har vært ramaskrik hver gang.
De begge to har penger så det holder, har alt de trenger og det de ikke har kan de kjøpe seg.
Gleden ved å kjøpe ting blir borte for meg da altså, så man kjøper gaver fordi man føler at man må. Det er hyggelig å gi gaver altså, det er ikke det.

Så her gir vi til alle.

Vi gir kun til barna, og kun til de fyller 15. Vi må nesten ha et sånt regime, for nå er nr 14 i søskenbarnflokken på vei. Alle er klar over det, og ingen hjerter blør. (eller hva, lalill?)

Vi har en lignende avtale. Nå er jeg enebarn da, men har avtale med mine onkler. Kun gave til yngste generasjon i familien. Det vil si at jeg gir gaver til mine fettre og min ungkar-onkel.

Vi gir til søsken og foreldre, men har kuttet ut de fleste søskenbarna. Det er to igjen, men de er enebarn og er derfor ganske standhaftig på at de ønsker å fortsette med gaver. Når det gjelder venner og venners barn, gir vi bare til noen få, så der er det også strammet ganske kraftig inn.

Obelix skrev:

Jeg har prøvd i mange år og snakke med mine svigerinner om at det kanskje er på tide at vi ikke kjøper gaver til hverandre.
Det har vært ramaskrik hver gang.
De begge to har penger så det holder, har alt de trenger og det de ikke har kan de kjøpe seg.
Gleden ved å kjøpe ting blir borte for meg da altså, så man kjøper gaver fordi man føler at man må. Det er hyggelig å gi gaver altså, det er ikke det.

Så her gir vi til alle.

Mulig jeg misforsto, men ønsket du å slutte å kjøpe til dem fordi de har så mye penger?

I våre familier er det litt variabel praksis. På mannens side har vi for lengst gått over til å kjøpe bare til ungene, men på min side kjøper vi fortsatt til søsken. Jeg har et par ganger foreslått at vi kunne kutte å kjøpe til oss voksne, men ikke fått gehør for det hos de andre.

Det har aldri vært noe tema hos oss at vi skulle ha sluttet med gaver, men så er vi nå få også da.

Men - min lillesøster og jeg har sluttet med gaver til bursdager, da er det bare barna som får...

bina skrev:

Mulig jeg misforsto, men ønsket du å slutte å kjøpe til dem fordi de har så mye penger?

I våre familier er det litt variabel praksis. På mannens side har vi for lengst gått over til å kjøpe bare til ungene, men på min side kjøper vi fortsatt til søsken. Jeg har et par ganger foreslått at vi kunne kutte å kjøpe til oss voksne, men ikke fått gehør for det hos de andre.

Nei ikke fordi de har så mye penger, men fordi de aldri ønsker seg noe og har det de trenger.
Så det kunne missforstås litt.

Vi har kuttet ut å gi gave til mannen sine søsken. Mest fordi det endte opp med å bytte 500 lapp. Da så jeg ikke helt poenget.
Jeg og søstrene har kjøpt en liten ting til hverandre enda. Men det blir jo også ofte bare "fjas". Så det er mulig vi kutter.
Jeg gir/får noen gaver av venninner enda. Det er koselig.

Jeg ønsker å begrense gavene til barna og. Så jeg tror vi helle skal ønske oss ting som folk kan kjøpe sammen.

Ja. Min svoger foreslo det, og vi var sjeleglade. Forøvrig er vi gaveløse når det gjelder bursdager til søsken også.

Vi har avtalt å bare gi julekort til venner med barn. Det er en ting. Jeg har også sluttet å gi til søskenbarn, og gir nå bare til tanter/onkler. Vi er ellers få i familien, så foreløpig er det greit å gi til søsken og sånt. Får se om det fylles opp med unger etter hvert.

Jeg har ingått den avtalen med mine søsken, men Lucifermannen ble kjempesur når jeg foreslo det. Så hans søster får men ikke mine... Nå har jo ikke hun et eget barn heller, men hun har en stesønn som får gave.