alfaCharlie skrev:
Selvfølgelig går det på bekostning av meg selv, men samtidig får jeg så mye igjen for det at det egentlig er av pur egoisme jeg stiller opp for andre.
Det er akkurat NÅ min venninne trenger hjelp og støtte, det er NÅ morfaren min er gammel og ensom, senere er det jeg som kan trenge hjelp, og da håper jeg at noen gidder å stille opp for meg, selv om det går på bekostning av de selv der og da.
Pay it forward, eller hva?
Ja, det er klart at man må strekke seg utover sin egen komforsone for å stille opp for andre.
Om morfar trenger besøk og man egentlig har lyst til å slenge seg foran tv`n - så er det hyggelig om morfar alikevel får besøk.
Jeg tror også at det man sender ut kommer tilbake.
Og jeg er også enig med deg i at når man først strekker seg utover komforsone og faktisk gjør noe for andre - så får man langt større utbytte av at man har gjort nettopp det istedet for å sløve foran tv`n
Men jeg tenkte mer på at mennesker som er spesielt flinke til å stille opp for andre kan ha vanskelig for å sette grenser for seg selv.
Det blir først vanskelig om folk en krever mere av en enn det som er rimelig.
Noen mennesker er ikke redde for å be om hjelp, og vurderer ikke en gang om de ber om for mye. Og da ken en hjelpsom person plutselig skjønne at man gir og gir - og får lite tilbake. Så kan man føle seg utnyttet.
For selv om alle er tjent med å være noe for andre, så er ingen tjent med å fullstendig ignorere egne behov.
Av og til kan jeg synes det er vanskelig å finne den grensen.
