Nye regler om oppfølging av sykemeldte

...

Eg trur også dette er bra. Vil det i tillegg verte lagt nokon form for mildt press på legane om å forsøke gradert framfor 100 % sjukmelding? Det er jo ofte noko ein kan gjer, nokre timar eller dagar i veka. Sjølvsagt ikkje med alle diagnoser. :presiserer:

Gradert skal være hovedregel nå. Og det skal ikke nødvendigvis være gradert på tid, men på arbeidstempo/evne etc. Altså om man er 50 % sykemeldt er det ikke gitt at man skal være hjemme i 50 % av tiden, man kan være på jobb 100 % av tiden men jobbe bare 50 %.
Jeg ønsker og endringene velkomne, selv om det vil føre til en del ekstraarbeid. Jeg har akkurat vært på en del kurs og møter med NAV for å få vite mer om hva den nye loven innebærer, og stort sett er det bare positivt.
Det å få inn nye holdninger som ikke vær hjemme med det du er syk med, vær på jobb med det du er frisk med, er kjempeviktig.
Og tett oppfølging av den sykemeldte samt at første dialogmøte skal være innen 4 uker og rapport skal sendes sykemelder for å inkludere denne, er jo ganske fantastisk.

Jeg skjønner ikke hvorfor aktiv sykemelding skal fjernes til fordel for gradert sykemelding. Hvordan skal det fungere bedre? Greit nok i noen yrker, men det finnes yrker hvor gradert sykemelding ikke er et godt alternativ til enhver tid. Da tenker jeg ikke minst på at det vil gå ut over resten av arbeidsflokken.

Men når aktiv sykemelding ikke fungerer etter hensikten, at det stadig viser at den sykemeldte faktisk gjør den jobben h*n er sykemeldt fra og liksom ikke skal gjøre?
Og hvorfor vil nødvendigvis gradert gå utover resten?

Strutsen skrev:

Dette vil si at sykmelder (lege) som ikke møter opp et visst antall ganger på dialogmøte 2, vil muligens få sanksjoner. Jeg innbiller meg at ved å velge gradert sykmelding, fremfor 100 %, da vil vise til at h*n har gjort et forsøk i å holde arbeidstaker i arbeid. Dermer er det kanskje lettere å unngå sanskjoner om sykmelder ikke har mulighet til å møte opp. :synser:

Sykemelding er sykemelding uavhengig av om det er gradert eller ikke. Så sanksjoner får de om de ikke møter helt uavhengig av hvilken type sykemelding de har skrevet ut.
Dog kan den sykemeldte si nei til at lege skal være med på dialogmøte, (med mindre de fjerner den før loven trer i kraft) og man skal/kan ikke tvinge igjennom et dialogmøte med sykemelder når den sykemeldte har sagt nei med mindre det er tungtveiende grunner for det.

Jeg tror at dette presset på dialogmøter er veldig mye viktigere enn å legge press på leger for å ikke sykmelde 100%. Det er nemlig veldig vanlig med samtaler av typen "Hva sags oppgaver kan du gjøre, tror du arbeidsgiver kan tilrettelegge noe for deg slik at du kan få gjort noe av jobben"? "Nei, hos oss er arbeidsgiver så steil at tilrettelegging kan jeg bare glemme. Enten er man på jobb og går fullt eller så må man være helt hjemme". At arbeidsgiver og lege snakker sammen tror jeg er lurt. Spesielt med holdningsendringen at utgangspunktet er at man skal være på jobb.

Ang. aktiv sykmelding: det har vært mye misbrukt av arbeidsgivere som ser sitt snitt til å få gratis arbeidskraft. Men gitt at man greier å få inn holdningsendring på hva sykmelding betyr, kan man jo fint se for seg at noen er 100% sykmeldt, 100% på jobb, men gjør 0% av arbeidsoppgavene sine. For å holde kontakten med arbeidsplassen.

Ser for meg lange legekøer om legene skal reise rund på møter med arbeidstager. Selv om kan være godt med en utenfra innimellom. Jeg er langtidssykemeldt nå, og kommer nok til å være sykemeldt frem til fødsel. Gruer meg til oppfølgingsmøter fordi sjefen min er så vanskelig.

Isolde skrev:

Ser for meg lange legekøer om legene skal reise rund på møter med arbeidstager. Selv om kan være godt med en utenfra innimellom. Jeg er langtidssykemeldt nå, og kommer nok til å være sykemeldt frem til fødsel. Gruer meg til oppfølgingsmøter fordi sjefen min er så vanskelig.

Jeg tror ikke gravide kommer til å være hovedsatsningsområde for å si det sånn. Heller ikke kortvarige lidelser. Men det er kjempeviktig med samarbeid mellom fastlege, NAV, arbeidsgiver og arbeidstaker og evt andre behandlere når det gjelder langtidssykmeldinger.

Hattifnatten skrev:

Må dialogmøter gjennomføres uansett? *har ikke lest*

Hva om man er sykmeldt pga. tilstand som ikke blir bedre før man får operasjonen som man venter på?

Det kan likevel være fornuftig å snakke sammen. Men i et sånt tilfelle vil det nok bare være snakk om ett møte eller en telefonsamtale. Man bør jo også i et sånt tilfelle stadfeste at det faktisk er nødvendig å være hjemme og inaktiv 100% i ventetiden.

Katta skrev:

Jeg tror at dette presset på dialogmøter er veldig mye viktigere enn å legge press på leger for å ikke sykmelde 100%. Det er nemlig veldig vanlig med samtaler av typen "Hva sags oppgaver kan du gjøre, tror du arbeidsgiver kan tilrettelegge noe for deg slik at du kan få gjort noe av jobben"? "Nei, hos oss er arbeidsgiver så steil at tilrettelegging kan jeg bare glemme. Enten er man på jobb og går fullt eller så må man være helt hjemme". At arbeidsgiver og lege snakker sammen tror jeg er lurt. Spesielt med holdningsendringen at utgangspunktet er at man skal være på jobb.

Ang. aktiv sykmelding: det har vært mye misbrukt av arbeidsgivere som ser sitt snitt til å få gratis arbeidskraft. Men gitt at man greier å få inn holdningsendring på hva sykmelding betyr, kan man jo fint se for seg at noen er 100% sykmeldt, 100% på jobb, men gjør 0% av arbeidsoppgavene sine. For å holde kontakten med arbeidsplassen.

Jaaa, åh det er så viktig!
Jeg ser at det er alt for lett å bare si at arbeidsplassen er så forferdelig vanskelig mtp tilrettelegging, og det er synd. For det er så mange måter å tilrettelegge rent praktisk på.
Det skal jo gå mer og mer mot at man skal være på jobb uansett nå, med mindre man er smittsom eller at det medfører stor risiko å være blant folk. Og de holdningene mange møter sin arbeidsgiver med, "legen min nekter meg å jobbe/være på jobb", "jeg får ikke lov av legen min" etc, er egentlig litt skremmende. Man har alltid lov til å gjøre avtaler som gagner partene, det er altså lov å være 100 % sykemeldt og 100 % på jobb, så fremt man er enig.
Men jeg tror det er en lang vei å gå før man kommer så langt, gamle holdninger stikker dypt enda.

Hattifnatten skrev:

Må dialogmøter gjennomføres uansett? *har ikke lest*

Hva om man er sykmeldt pga. tilstand som ikke blir bedre før man får operasjonen som man venter på?

Hvorfor skal man være helt inaktiv og borte fra jobb bare fordi man vanter på en operasjon? Det er jo kjempeviktig å holde kontakten med arbeidsplassen så det ikke blir så vanskelig å komme tilbake i jobb igjen.
Den nye lover tvinger jo og på en måte bedrifter til å tenke litt utenfor boksen når det gjelder tilrettelegging og det å faktisk klare å holde folk i jobb selv om de går gradert.

Strutsen skrev:

Ja, dette synes jeg er skremmende. Ihvertfall med min bakgrunnshistorie friskt i minne: Jeg hadde en gang en lege, som jeg faktisk bare kunne troppe opp hos og kreve sykmelding, fordi jeg ikke orket jobbe. Det var den gangen for 20 år siden, da jeg hadde vondt i arbeidsnerven. Og jeg tror dessverre ikke at slike leger, og ikke minst pasienter, ikke eksisterer.

De eksisterer i fullt monn, dessverre. Og jeg klarer ikke for mitt bare liv å skjønne hvorfor.

Hattifnatten skrev:

Hvis det fungerer sånn er det jo OK.
Jeg vet om arbeidstakere som har vært helt arbeidsufør og som ikke har sjans til å komme tilbake i jobb før de er operert, men likevel må vente i over et halvt år på operasjon. Da virker det meningsløst å skulle ha mange dialogmøter i ventetiden synes jeg.

Men det er jo viktig å holde kontakten med arbeidsplassen for det om man skal operere, slik at terskelen kanskje blir lavere for å faktisk komme tilbake. Det er jo knalltøft å komme seg tilbake på jobb når man har vært lenge borte, og det blir jo verre og verre jo lengre man er borte.

Hattifnatten skrev:

Kontakt med arbeidsplassen er OK, men har ikke dialogmøter fokus på arbeidsevne?
Det har i alle fall vært det på de to dialogmøtene jeg har vært på i mitt liv.

Fokus på oppdatering av jobb og sånt kan man få ellers tenker jeg. Fokus på arbeidsevne er meningsløst om man har en tilstand som beviselig ikke vil endre seg før operasjonen er overstått.

Der jeg jobber er det like mye fokus på det å ha kontakt med arbeidsplassen som arbeidsevne. Men jeg har jo skjønt at det ikke er det samme alle steder.
Er man helt ute av stand til å gjøre noen ting som helst så er fokuset kun på kontakt med arbeidsplassen (igjen hos meg), men det er veldig sjelden man er helt ute av stand til å gjøre noenting, men det krever jo tilretteleggingsvilje og evne.

Strutsen skrev:

En ting er at arbeidstakere er slik, men at sykmelder gjør det så lett for arbeidstakere å være slik, er uforståelig for meg. Det er vel derfor jeg ønsker denne lovendringen velkommen, fordi jeg innbiller meg at det kan gi en holdningsendring på sikt, hos de som "tar for lett" å være borte fra jobb.

Arh ja, jeg kjenner til noen sånne sykemeldere, det er jo ekstra frustrerende når de sykemelder for småting, særlig når man jobber i en IA og attføringsbedrift og faktisk skal utrede mennesker i et attføringsløp på restarbeidsevne og stabilitet etc. Da blir man ergerlig på en lege som sykemelder for en vond finger altså.

Haha, det var en fin historie!
Er det lov å håpe at samordningen har blitt noget bedre på NAV nå?

Hattifnatten skrev:

Jeg måtte forresten ha dialogmøte med arbeidsgiver 2 uker før fødsel sist gang. Møtet tok vi på fødeavdelingen.
Det som var enda mer komisk var at jeg noen uker etter fikk innkalling til møte med NAV. Jeg brukte en time i telefonen rundt til ulike kontor for å få dem til å forstå at jeg var i permisjon. Ikke lett når ett kontor behandlet permisjonssøknaden og ett kontor behandlet sykmeldingen.

Fantastisk!

Jeg var gradert sykemeldt forrige svangerskap, dialogmøtene besto av "Du, Malama, kan du komme inn hit litt? Lukk døren etter deg" (Jeg og sjefen hadde kontorer ved siden av hverandre med dør mellom, og hadde samtaler uten å reise oss mange ganger for dagen, noen ganger trillet jeg dog stolen litt bak så jeg så ham..) "Ja, vi må sende et sånt brev igjen, stemmer ikke dette med sånn vi har blitt enig om?"

Vurdering av arbeidsevne hadde vi liksom litt mer fortløpende, når han så jeg ikke klarte alt, så tok han fra meg en arbeidsoppgave. Kontakt med arbeidsplassen hadde jeg jo, all den tid jeg var der 70%. Han klarte overbevise hms-avd om at de ikke trengte møte opp, men de fikk kopi av brevene han skrev. Legen involverte vi aldri. Det var tross alt krysset av for svangerskapsrelatert, så det var underforstått at dette bare ville vare frem til permisjonen.

Da jeg var langtidssykemeldt og gravid med Pjokken ble alt av møtevirksomhet ifht. NAV droppet. Jeg hadde nok annet å følge opp og bruke energien min på, så det var jeg veldig glad for.

Slik det er hos NAV nå, med dårlig oppfølging av sykemeldte eller folk på AAP, så synes jeg at det er viktigere å legge innsatsen fra NAV der det er mest hensiktsmessig. Det betyr at jeg f.eks ikke ser noe poeng i masse føringer overfor sykemeldte gravide, eller folk som helt klart ikke vil være arbeidsføre før de har gjennomført en operasjon.

Malama skrev:

"Ja, vi må sende et sånt brev igjen, stemmer ikke dette med sånn vi har blitt enig om?"

Jeg var leder for ei som ble sykemeldt, og fikk skjema til sånt møte. Ringte Nav og fikk rede på at vi trengte ikke ha møte når årsaken var svangerskap og legen hadde skrevet at tilrettelegging ikke hadde noe for seg. "Men skjema må dere fylle ut når dere har fått det".
Vårt "dialogmøte" besto derfor av at jeg ringte den ansatte og vi ble enig pr telefon om hva jeg skulle skrive i skjemaet, sendte det til Nav og slapp å høre mer fra dem.
Snakk om papirmølle.
Ser for meg at det nye systemet genererer enda mere papirer, til hvilken nytte?