I forhold til utdanning - blir du "knyttet" til yrket ditt også på fritiden?

Eksempel; Psykologen som i selskaper ofte får intime betroelser fra personer hun/han ikke kjenner, kun i kraft av yrket sitt.
Legen som ikke kan ta seg noen øl på byen i all offentlighet fordi han da umulig kan være profesjonell nok i jobben sin osv. Kunne ramset opp flere, men dere forstår helt sikkert hva jeg mener.

Nei, og jeg pleier også å skille andres arbeid/fritid. Jeg kan med andre ord fortelle grove vitser til en prest, røyke sammen med en lege og fleipe sammen med en psykolog. 🙂

Jepp, jeg jobber i reiselivet og selv om jeg aldri har solgt en eneste sydentur....så får jeg ofte spm om "Er det noe billig til syden", når folk hører hvor jeg jobber. Eller andre reisespørsmål.

Tja.
Jeg er sykepleier og får veldig ofte høre andres livshistorie, sykdomshistorie og tanker om liv og død.
Jeg er usikker på om dette er på grunn av jobben min, eller om det er fordi jeg er en åpen person som snakker om det meste. En blanding, vil jeg tro.

Nei, jeg har ikke en jobb der folk har bestemte forventninger til meg privat, for å si det slik. Det hender såklart at det blir snakk om hva man jobber med, og at noen er nysgjerrige på hvordan man jobber, men det regner jeg med gjelder for de fleste. 🙂 Leger, lærere, prester og skatteinnkrevere (for eksempel) er jo yrkesgrupper som de fleste kommer i ganske nær, "personlig" kontakt med og antagelig har en oppfatning av, så folk med denne typen yrker opplever antagelig det du nevner oftere enn f.eks. kjemikere eller langtransportsjåfører.

Ikke utpreget ofte.

Bortsett fra leger, sykepleiere og muligens parkometervakter så regner jeg med at meterologer er en utsatt gruppe.

Nope. Eneste må være at jeg har mange venner som prøver tyne rabatter av meg.

Men har en venninne som er interørarkitekt. Det virker plagsomt.

Ja, gjør nok det.

Eksempel; Vi har vært på hytta i Sverige med nær familie i et par dager. Etter en ekskursjon svingte vi bilen inn på veien opp til der hytta ligger. Vi måtte stoppe bilen for å slippe frem noen syklister som skulle forbi oss(smal vei). Da vi begynte å kjøre igjen, og syklistene hadde passert utbryter mannen min; "Så du hvem det var"? Jeg synes jo at det var noe innmari kjent med menneskene på sykkelen, men tenkte ikke over det før mannen min sa; "Det var jo Pål Waaktar og kona"!
Resten av turen ble det fleipet med at jeg måtte ta med meg kameraet og notatblokken for å lete opp Savoy-paret, og lage en eksklusiv reportasje om familiens hemmelige svenske sommerperle, og selge den til Se og Hør.

Tja, det blir litt. Nå jobber jo jeg med lærlinger (tverrfaglig), så det er enkelt for foreldrene å stille spørsmål om det de lurer på når "de har meg der". Samme gjelder vennene til storesøs, men det er bare koslig å kunne hjelpe.

For noen år siden jobbet jeg i Posten. Det var lite hyggelig, for man ble ansvarliggjort for pakken som forsvant julen 1993, på vei til Kirkenes fra Oslo.
Det var mange som forventet at jeg skulle ha oversikten over hele logistikken til Posten Norge AS.
Jeg stappet post i hull jeg - nattsortering. Så hva som foregikk i andre enheter av Posten visste jeg nok ikke så mye om gitt.

Som fremtidig sykepleier merker jeg det allerede - at folk har forventninger. De forventer at jeg skal kunne svare på legestoff nærmest - og jeg er bare ferdig med første året på skolen 😛

Nei, det hjelper at jeg sier at jeg er IT-konsulent som ikke kan så mye IT.

Jeg får stadig spørsmål relatert til yrke. Som IT-konsulent som kan litt IT blir det jo noen spørsmål. Både mannen og jeg hjelper venner og kjente med å få maskiner, nett, os mm til å virke.

Jeg er sjukepleier,så ja jeg er alltid på jobb...

Nja ...
Nå er jeg aldri skikkelig på fylla lenger uansett, men det er av de tingene jeg ikke vil gjort nå, på grunn av jobben jeg har. Jeg har kontakt med personer som er syke og deres pårørende. Mange av dem er i en livskrise og vi snakker om dette. Jeg er redd det vil forringe tilliten til meg dersom de ser meg overstadig beruset.

Nja. Jeg får vel mest en litt avskrekkende doktorgrads- og universitetsaura, tror jeg.

Føniks skrev:

Jeg får stadig spørsmål relatert til yrke. Som IT-konsulent som kan litt IT blir det jo noen spørsmål. Både mannen og jeg hjelper venner og kjente med å få maskiner, nett, os mm til å virke.

Samme her, vi er IT-konsulenter begge to. 🙂

Ja. Jeg forteller derfor ikke f. eks. taxisjåfører hva jeg gjør. Det har jeg brent meg på nok ganger.

Dann og vann.

Jeg jobber som lege og får veldig mye på fritiden pga av det ja. Ikke mye fra nære venner, heller litt fjerne slektninger og venners venner som er sinte på helsevesenet og forteller typisk "Jeg var hos en lege en gang, han var ikke hyggelig!" og da er det bare for meg å si unnskyld, unnskyld på vegne av hele standen.

Egentlig har jeg hatt mer pes med det at jeg har jobbet mye med IT jeg, mange ganger folk har ringt for å få hjelp med PC-en sin og da unnskylder de seg overhodet ikke eller spør om det går bra, sånn som de gjør når de vil ha legeråd. Det virker på meg som at folk tror at IT-mennesker synes jobben er så vanvittig morsom at det er helt o-kay å svare på spørsmål når som helst og hvor som helst.

Det hender det, ja.