Helse-Hansen og Snåsamannen

Irma skrev:

Drev ikke Nebbia med sånn vintappegreier fra laptopen også?

Nei, det var torsk.

Har vi pulsklokketråder?

Snåsamannen er lumpen. Hvorfor kan han ikke bare massebehandle kolikk for hele landet i ett eneste håndslag? Kolikk kunne blitt utryddet over natten! Han kan for eksempel heale gjennom TV eller noe?

(Og så lurer jeg på om den 3mnd gamle babyen måtte stille på telefonintervju med Snåsamannen, eller om det holdt at den ble healet gjennom BHH.)

Jeg synes Zoë har sagt det klokeste til nå i denne tråden, (som jeg ikke gidder å delta i fordi jeg føler at vi nettopp har diskutert Snåsamannen opp, ned og i mente.)

Jeg var igrunn ikke så interessert i å diskutere Snåsamannen, men dilemmaet som jeg mener oppstår når sjefen for helsenorge forteller en historie som går på tvers av hva han er satt til å lede mener.

glitterchick skrev:

Jeg var igrunn ikke så interessert i å diskutere Snåsamannen, men dilemmaet som jeg mener oppstår når sjefen for helsenorge forteller en historie som går på tvers av hva han er satt til å lede mener.

Jepp, ser den. Mulig han burde holdt kjeft, ja.

Zoë skrev:

Alle nye breakthroughs gjennom historien har vært alternative på ett tidspunkt før de ble etablerte sannheter. de lo seg jo skakke av at håndhygiene skulle ha betydning også.
Likeså med ernæring, vitaminer og mineraler - humbug og tullball.

Du er faktisk veldig historieløs her. Semmelweiss hadde en hypotese som han ville vise var riktig eller ei. Han gjorde en studie som viste at det var viktig med håndhygiene. De som ikke godtok hva denne studien viste, det er de som i dag er alternative, de som blankt avslår hva studier viser, det er de som er alternativister.

Å være villig til å prøve å finne ut om sin personlige erfaring eller tro faktisk stemmer, det er den vitenskapelige metoden. Og Semmelweiss var en av de første virkelige vitenskapsmenn. På 17-1800-tallet var de flest leger alternativister, de ville heller ikke gjøre forsøk eller dokumentere, fordi de "hadde personlige erfaringer" og trengte ikke gjøre det.

glitterchick skrev:

Jeg var igrunn ikke så interessert i å diskutere Snåsamannen, men dilemmaet som jeg mener oppstår når sjefen for helsenorge forteller en historie som går på tvers av hva han er satt til å lede mener.

Jeg tenker han ønsker å vise at han er folkelig, at det er stemmesanking. For han sa jo også at han ikke trodde noe særlig på det, og alle som har hatt småbarn med kolikk vet jo at det går jo over på den alderen. Så det er jo ikke akkurat en mirakelhistorie.

Esme skrev:

Jeg tenker han ønsker å vise at han er folkelig, at det er stemmesanking. For han sa jo også at han ikke trodde noe særlig på det, og alle som har hatt småbarn med kolikk vet jo at det går jo over på den alderen. Så det er jo ikke akkurat en mirakelhistorie.

"Helbredelse" av tre måneder gamle spebarn med kollikk kommer for meg litt i samme gate som helbredelse av skrubbsår.

Esme skrev:

Jeg tenker han ønsker å vise at han er folkelig, at det er stemmesanking. For han sa jo også at han ikke trodde noe særlig på det, og alle som har hatt småbarn med kolikk vet jo at det går jo over på den alderen. Så det er jo ikke akkurat en mirakelhistorie.

Nei, ikke sant. Jeg syns han bare virket dum så stemmesankingen virket ikke på meg.
Jeg har full forståelse for at man blir desperat med kolikkbarn og prøver alle mulige metoder for å få slutt på det. Men da går det an å fnise av desperasjonen etterpå, når det går over og man får hentet seg inn igjen. Det er litt som at jeg kan fnise over at jeg lot meg spå av en romdame i tenåra, og mye av hva hun sa stemte selvfølgelig, men jeg vet jo at det bare var tull og fanteri. Jeg sier ikke at jeg tror egentlig ikke på det, men det var veldig rart at det stemte og det er mer mellom himmel og jord osv.

Scarlett skrev:

Jeg tror du misforstår intensjonen til de fleste skeptikere, Zöe. 🙂 Man driver ikke harselas med alt alternativt, og når forskningen på mirakuløst vis finner at det virker, omfavner man det plutselig. Alle som er naturvitenskapelig anlagt, mener at det som er dokumentert etter en viss standard er det man vet. Alt man ikke vet, må man teste. Hvis det i noen grad vises fornøyelse over alternativ medisin, er det i første rekke tilnærmingen enkelte mennesker har til det, som er veldig annerledes.

Jeg skjønner greia.

Jeg skjønner at man foretrekker at ting er testet ordentlig og beviselig virker før man aksepterer at det har noe for seg.
Og jeg skjønner at motivasjonen for å ikke tro før det er bevist ikke er å være slemme og ekle og harselerende overfor de som måtte tro (selv om lettkjøpte poenger og harselering henger mer enn løst mang en gang - men det er en annen skål, eller noe.)

Poenget mitt, er at det fint kan vær fornuftig å prøve en alternativ behandlingsmåte FØR den er triet and tested. Det er også GREIT om en helseminister lirker lilletåa si utenfor at 100% firkantet skeptiker-helsenorge og søker alternativ hjelp når trad medisin ikke hjelper.

MANGE gjør dette, og jeg synes langt i fra det er useriøst - om det skulle gjelde en "vanlig" person eller en minister.

Jeg synes tvert i mot det i mange tilfeller er svært så uklokt å vente til alt har vært igjennom den omstendelige mølle fra "alternativt" til akseptert før man bruker et middel/metode hvis man har en situasjon i sin familie der man trenger hjelp, og man har funnet noe man er overbevsit om at hjelper.

La oss gå tilbake til autister og kosthold. At gluten skulle virke å negativt inn på autisme ble lenge fnyst av, eller ignorert, fordi det var så latterlig. Så alternativt.
Men det finnes familier som for mange år siden kom over interessant informasjon om denne tenkelige linken, la om kostholdet (til tross for at det ikke var forsket på godt nok enda 😱 - gærninger) og opplevde at deres barn fikk en langt, langt bedre hverdag.

Hadde de dyrket rollen som intelligente, opplyste og realistiske skeptikere, hadde barnet deres gått glipp av mange fine barndomsår med en langt bedre helsetilstand enn det ellers ville hatt.

Og dette gjelder ny kunnskap/nystartet forskning/alternative tanker hele tiden.

Jeg blir ikke bare irritert men grunnleggende forbanna over holdningen om at man er mindre opplyst, mindre oppegående, mindre smart om man tillater seg å prøve behandlingsmetoder som ikke rekvireres av fastlegen.

Ikke bare er ikke dette sant, men det kan ofte være motsatt. Mange som benytter seg av alternative behandlingsmetoder er svært godt opplyst om hva som rører seg av nye tanker, idéer, behandlingsmetoder og nystartet forskning.

Det tar uendelig lang tid før ting som i ettertid viser seg å virke har vært igjennem mølla.

Om man har en alvorlig/plagsom helseproblematikk i familien - er det alltid klokt å vente til noe har stempelet skolemedisin, eller er det av og til klokt å prøve noe lenge før den tid?

Jeg tror ikke dette er et naivt og impulsivt utspill fra Bjarne Håkon Hansen (Spøkelses-Hansen?!). Arbeiderpartiet har sikkert registrert at folkemeningen skifter mot å være mer opptatt av og positivt innstilt til alternativ behandling og overnaturlige fenomen. Da passer det jo bra å børste støv av den utrolige historien til familien Hansen; kolikkbarnet stoppet å skrike etter møte med Snåsamannen, stod det noe om at det var ved 3-månedersalderen forresten?

Zoë skrev:

Hadde de dyrket rollen som intelligente, opplyste og realistiske skeptikere, hadde barnet deres gått glipp av mange fine barndomsår med en langt bedre helsetilstand enn det ellers ville hatt.

Jeg har også sett eksempler på at familier har lidd (spesielt søsken) på at fortvilte/desperate foreldre har brukt alt for mye tid (og av og til penger) på mer eller mindre tvilsomme behandlingsopplegg (gjerne basert på utenlandske empiriske enkelt-jubelhistorier) som overhodet ikke har bidratt med annet enn stress og falske forhåpninger. Alle rundt dem ser det, mens foreldrene så utrolig gjerne vil at det skal virke at de ser spøkelser på høylys dag. DET er baksiden av tilfeldig, eksperimentell behandling. Det er veldig ofte tidkrevende, og man risikerer å ofre mye på ren gjetting.

Hvis barnet ditt får en alvorlig sykdom, feks kreft, så vil man jo gjerne ha tall - og prognose - på at behandlingen man skal utsette barnet for faktisk hjelper? Hvorfor skal det være annerledes når det gjelder mindre alvorlige ting? Jeg ser dog at det er forskjell på de tilfellene der "alt" har vært prøvet tidligere, og der man velger bort dokumenterte behandlingsformer til fordel for eksperimentell behandling. Jeg er ikke bedre enn at jeg selv forsøkte kiropraktikk mot kolikk i sin tid selv altså. Mot bedre vitende; jeg var IKKE imponert over hverken undersøkelsen eller behandingen, og selvsagt virket det ikke heller. (Det ble like etterpå dokumentert i en større studie; den kom akkurat for sent...) Men jeg ser veldig godt at det er lukrativt for behandlerne...

Jeg føler stort ansvar for pasientene mine når det gjelder å anbefale behandling. De skal utsettes for både bivirkninger og utgifter, og da er det min jobb å sørge for å vite om fordelene (antatt effekt) oppveier ulempene. Jeg er en dårlig lege om jeg bare slenger ut masse resepter og trekker på skuldrene når pasientene spør om dette faktisk gjør dem bedre eller friske, og kan miste jobben min på det. Sånn sett må det være deilig å være alternativ behandler og bare kunne lene seg på sitt skjønn...

Gylden middelvei er ikke å forakte, Miss norway, og jeg har da aldri sagt at det ikke kan gå altfor langt den andre veien.

Livet er likevel ikke firkantet, og man er ikke dum og uopplyst om man tror at noe som enda ikke er bevist kan funke. Og man kan ta informerte beslutninger som er utenfor det etablerte. Av og til (ganske ofte?) befinner men seg i nyanser og ikke bare det som enten er svart eller hvitt.

Missa: Det var et godt innlegg å lese. Vesla sliter mye med UVI, og "alle" er så oppgitt over at vi ikke prøver homeopati, refleksologi, soneterapi og hva_har_du, for de har jo "lest om en dame fra Toten" og "hørt om ei jente som ble helt bra" osv. Klart vi kunne forsøkt alt dette også hadde det vært supert om det virket, men hvis det ikke virker (og det tror jeg jo egentlig ikke det gjør), så har vi brukt masse penger og i tillegg utsatt Vesla for enda flere behandlerbesøk til ingen nytte. Hun HATER alt som heter leger og sykehus etter å ha blitt røntget og stukket og undersøkt i alle ender. Bare jeg nevner at vi til legen for UVI så blir hun helt fra seg. Det er en påkjenning for henne å gå til behandlere, og jeg syns ikke det er riktig å utsette henne for enda flere ting som i bunn og grunn ikke virker.

Litt på siden av tråden, men jeg måtte bare få sagt det og det fikk ikke plass i prikken.

Og jeg syns ikke noe om utspillet til Hansen heller. Det er har overhodet ingen verdi i verken den ene eller den andre retningen.

Sånn i forhold til hva alternativ tenkning kan føre til, overrasker det meg stadig hvor vanvittig dyrt det er med alternativ behandling. (Her er Snåsamannen et hederlig unntak, jeg har ikke glemt det.)
En venninne av meg blakker seg fullstendig på behandling for ME. Hun betaler i dyre dommer for å lære å gå tur i skogen og for å snakke med elevene på healer-skolen. Hjelper det? Nei. Men hun slipper i hvertfall å betale maten på skolen.

Dette med å ukritisk skulle blakke seg på alternativ behandling synes jeg er et stort og viktig poeng.

Jeg ville aldri anbefale noen å formålsløst delta i et utall av dyre behandlinger og gå til innkjøp av alskens dyre, alternative remedier.
På ingen måte.

Det finnes utrolig mye innen alternativ medisin som ikke koster mye penger. Blant annet er kosthold og tankens kraft viktige elementer i et holistisk syn på kroppen - det kan man benytte seg av uten å betale for verken det ene eller andre i dyre dommer eller utsette seg selv eller barna for unødvendige undersøkelser/behandlinger.

Nå syns ikke jeg kostholdsendringer er så veldig alternativt (alltid), men syns alllikevel man skal være forsiktig før man kutter ut melk eller gluten helt til barn. Det er tross alt viktige næringskilder, og man skal ha god koll på hvorda man veier opp for det. Det er ikke noe man bare skal prøve i hytt og pine.

Ett annet espekt ved kostholdsendringer er at nettopp ved å fokusere mer på kostholdet så spiser man ofte sunnere og det føler man seg bedre av. Ved candida skal man jo f. eks. kutte sukker, og det har de aller fleste godt av, uansett.

glitterchick skrev:

Nå syns ikke jeg kostholdsendringer er så veldig alternativt (alltid), men syns alllikevel man skal være forsiktig før man kutter ut melk eller gluten helt til barn. Det er tross alt viktige næringskilder, og man skal ha god koll på hvorda man veier opp for det. Det er ikke noe man bare skal prøve i hytt og pine.

Tror du det er så mange som prøver i hytt og pine?
Tror du ikke at folk som bestemmer seg for å legge om et barns kosthold har skaffet seg mer kunnskap om næringsstoffer og balansert kost enn mange andre?
Det tror jeg.

Og når er vi også ved sakens (eller i hvertfall min saks) kjerne - den mellom-linjene-holdningen at folk som prøver alternative greier er hodeløse, kunnskapsløse og prøver ting i "hytt og pine".

Hvor mange er det ikke som går til legen i hytt og pine og godtar ulike behandlinger og pillekurer i uten å ha "satt seg inn i det"?
Det tror jeg er veldig, veldig mange fler enn de som forholder seg til alternativ medisin på en bevisstløs måte.

Zoë skrev:

Og når er vi også ved sakens (eller i hvertfall min saks) kjerne - den mellom-linjene-holdningen at folk som prøver alternative greier er hodeløse, kunnskapsløse og prøver ting i "hytt og pine".

I min verden er det ingenting mellom linjene. Mulig dere hodeløse, kunnskapsløse alternativister tenker annerledes?