Være med hjem etter skolen - hva forventes?

Fordi hverdagen vår ikke er veldig rammebetinget, er hverken middagstidspunkter eller andre tidspunkter så veldig fastlåste. Vi tar ting litt ad hoc, og mat er det alltid til alle hvis vi skal spise mens vi har gjester.

Her er det oftere flere barn enn husets seks rundt bordet, enn kun nettopp disse seks. Vi har også faste avtaler om å være med hjem når barna skal på ulike aktiviteter. Da bytter vi på. Når det er til oss barna skal, så er det selvsagt at de blir servert middag før aktivitetene begynner og slik er det også når mine barn er med andre hjem.

Når dette er sagt så skal det også kunne være sånn at vi innimellom sier at det ikke passer å være til middag i dag og det foregår helt uten problemer, slik jeg er farer det.

Jeg erfarer at det byttes veldig greit på dette med å være med hjem og at barna er med til andre. Jeg ser på det som en stor kilde til god utvikling for barna og vil bidra med mitt i forhold til dette.

Elise skrev:

Wow, avtale med foreldre og hjem klokken syv når man er 15 år? Sånn kommer nok ikke vi til å ha det, tror jeg.

De fleste av vennene må kjøres hit og motsatt, derfor avtales det.
Hjem syv er for de minste. Eldste får selvsagt ha lenger besøk, men syns det er greit å lande litt med kun egne barn i huset før leggetid.
Hehehe, jeg må jo høres virkelig nazimamma ut. 😮

Det viktigste er nok at det fungerer for den enkelte familie, og så er det opp til hver enkelt å finne ut hva som er best for dem.

For meg er det en vesensforskjell på om det å bli med hjem er avtalt eller ikke. Har vi avtalt at noen skal være med hjem etter skolen, er det en selvfølge at de får middag. Snuppa har venner på andre siden av byen, så besøk av dem avtales som regel på forhånd, siden hun ikke har mobil enda (hun får til niårsdagen).

Dersom det er spontane besøk fra venner i nabolaget som ikke er avtalt, synes jeg det stiller seg annerledes. Ofte får de tilbud om å spise med oss, men det er jo ikke alltid jeg har tatt høyde for ekstra middagsgjester i middagsplanleggingen og noen ganger har man bare rett og slett lyst til å spise bare familien. Da synes jeg det er helt OK å sende ungene hjem til seg selv og heller avtale at de kan møtes etter at de har spist.

Lillemann har mye mindre middagsbesøk enn Snuppa. De han leker med bor stort sett i nabolaget og de møtes helst etter at de har spist. Men det hender jo at vi avtaler blimedhjemopplegg og da inngår selvfølgelig middag i planene.

Snuppa har forøvrig stort sett en middagsgjest eller to i hvert fall en dag i uka, ofte flere.

Jeg synes mange her er veldig rause når det gjelder middagsbesøk, jeg. (Med tiden, ikke middagen. ) Her er det som regel alltid unger når vi kommer hjem fra jobb, men bare de som har avtalt på forhånd får middag. Alle bor innen en radius på et par kilometer, så det er ikke så veldig vanlig å spise middag hos hverandre. Middagen er jo søren meg den eneste tiden på dagen (hverdagene) vi har for oss selv. Etterpå er det lekser og fritidsaktiviteter, og jeg synes det er deilig at det bare er oss rundt middagsbordet. Vi har middagsgjester 2-3 ganger i måneden, og det er koselig det også, for all del, men jeg lever fint med at det ikke er oftere.