Alt gikk fint, og vi hadde bare 100-150m igjen til butikken da det skjer. Celine får sleng på rattet, reiser over sykkelen og lander med fjeset først i asfalten. Farten var ikke veldig stor, men blør godt fra både panne, nese og overleppe.
Bestemmer oss for å dra videre til butikken så vi får vasket henne, og se nermere på skadene (150m til butikken, 3km hjem). Setter henne i sykkelvognen og durer videre.
På butikken får vi vasket henne og ser hun har fått seg en ganske hard trykk midt i panna, 10 min senere klager hun over svimmelhet og kvalme. Går nye 5minutter og hun starter spy. Ringer så til legevakten og forklarer saken, får beskjed om å komme til legevakten på sykehuset med henne da det sikkert var hjernerystelse.
Sykler hjemmover, får Celine og samboeren over i bil og sendt de utover til legevakten. Jeg og Lykke ble hjemme siden slike ting kan ta litt tid.
Og nå starter helvete....
Etter endt legesjekk ringer en lettere oppgitt samboer. De var da påvei hjem.
Legen hadde konkludert med kun overfladiske skader, og oppkastet måtte komme fra annen sykdom... Det ville ikke være nødvendig med vekking når hun sover, og hun kunne leve som normalt. Spille tvspill, se tv, lese bøker++
Legen hadde også kommet med merkelige/upassende uttalelser.
Siterer.
*bøyer seg mot jentungen* ''Det var bra du ikke traff her *peker opå tinningen* for det er veldig farlig. Da ville du død med en gang''
''Dette er ikke hjernerystelse. Det vil kreve at personen er bevistløs i MINST 5 minutter''
''Det er heller ikke kraniebrudd. Det vil tilsvare en kraft på linje med ett fall fra 3 etasje. Jeg har hatt det, og da reiste jeg bare til en kompis for å spille tv-spill å drikke wisky...''
Samboeren sa resepsjonen var sikker på det var hjernerystelse, og ble møtt med ett arogant: ''De er bare sykepleiere, ikke leger''
Nå var de allerede på god vei hjemover. Jentungen kastet fortsatt opp og klagde over svimmelhet.
Når de kommer hjem har det gått rundt 6timer siden fallet. Kaster fortsatt opp, men klarer fint føre en samtale, og er oppegående.
Etter ett par nye timer med oppkast bestemmer vi oss for å ringe 113. Vi vet samme lege fortsatt er på vakt, så vil ikke hjelpe å ringe dit.
Forklarer hele saken for 113, og hva skjer? De setter oss jaggu over til legen vi var med tidligere på dagen.... Han står fortsatt på sitt. La henne leve som normalt. Det å vekke henne vil bare ødelegge nattesøvnen vår..
Bestemmer oss selvfølgelig for å ignorere dette, og forholder oss til at hun har hjernerystelse.
Jentungen kaster opp hele natten med jamne mellomrom. På morgenen får vi i henne litt potetskruer og vann, men det kommer like fort opp igjen. Hun klarer fortsatt snakke for seg, og humøret er usedvanlig bra til tross for skadene.
Senere på dagen starter oppkastet komme med veldig korte mellomrom (15-30min), og nå kaster hun opp bare hun drikker vann. Ringer legevakten og hopper straks i bilen. Får også vite det er en ny lege, så dette lover bra!
Her fikk vi god behandling av en ung lege, som fort konkluderer med kraftig hjernerystelse. Celine klarer fortsatt svare på alt legen sier, og pupillene ser fine ut.
Legen vil vente litt med innleggelse, men vil vi skal vente på legekontoret eller være i nærheten for å se det ann. Blir hun ikke bedre innen kort tid skulle hun legges inn.
Bestemmer oss for å reise til foreldrene mine som bor kort tid fra sykehuset og vente der.
Det går 1 time, og ting har roet seg litt.
Det går 2 timer, å nå starter samme regla igjen. Hyppig oppkast. Ringer straks legekontoret og sier vi kommer.
Vel framme tror vi dette skal være plankekjøring, og regner med å bli henvist rett til barneavd. Der tok vi grundig feil.
Sykehuset har hatt vaktbytte, og samme hestkuken av en lege er tilbake på vakt...
Han leser gjennom legejournalen fra tidligere besøk, der legen hadde konkludert med hjernerystelse. Dette avfeier han med en gang.
''Hjernerystelse er en alt for mye brukt diagnose. Vil kreve mye mer enn fall på sykkel''. På det her punktet koker blodet mitt virkelig....
Jentungen lå da i fosterstilling på fanget mitt og skalv. Iskald på hendene, og glovarm i fjeset.
Innså at han ikke ville gå med på innleggelse grunnet hjernerystelsen, så måtte bruke dehydrering som grunn. Endelig tar han opp tlf og ringer barneavd..
Endelig er vi forbi den legen. Går opp på barneavd. for innleggelse.
Det har på dette tidspunktet gått 30 timer siden fallet.
Tenker att nå skal de bare koble på intravenøst, og formen vil komme seg fort. Men nei..
Grunnet uenighet mellom de to legene, der en mener det er hjernerystelse, og en sykdom som er grunnen til oppkast, går vi dermed under smittebærere, og må ta en drøss med prøver for å utelukke alt annet.
Leger og sykepleiere er heldigvis veldig raske, hører på hva vi sier, og får henne fort koblet til intravenøst.
Formen har nå kommet seg betraktelig, men aktivitetsnivået blir neppe på topp på en stund.
Blei en lang kamp mot en enkelt lege, men kjenne ingen som kunne taklet dette bedre enn Celine! 🙂 Nå er det hele ganske tøfft, og har fått beskjed om å ta bilde for å vise fram!
Edit: Klage på lege skal selvfølgelig leveres.
God bedring til Celine.
Og for en tufs av en lege, godt du klager! Håper han får seg en skrape. God bedring til frøkna. 🙂