Sier dere jente- og guttefarger?

Ja - jeg sier at det ikke finnes jente- og guttefarger. Men min gutt på 5 får selv bestemme om han vil bruke den rosa genseren i skapet (for det er der den alltid ligger...)

Magnus er veldig glad i rosa. Så jeg kjøper gjerne rosa klær til ham!
Her er han i forrige uke.

Han er jo nydelig i rosa!

Så her skiller vi ikke så mye nei. Jeg er usikker på hva jeg hadde synes om en rosa barbietskjorte, men egentlig er jeg for at han skal få bestemme selv og gå gjennom de fasene han har uten mest mulig innblanding fra meg.

Jenta mi går mye i blått, brunt, orange, grønt.

Så vi skiller ikke så mye på jente og guttefarger som sådan, og jeg tror ikke jeg bruker utrykket heller.

Vi bruker ikke uttrykk som jente- og guttefarge, med Poden selv sier det. Han sier at rosa og lilla er jentefarger og at brun og grønn er guttefarger. Og han sier at han liker jentefarger best. Nå har vi vel kapitulert litt og sier ikke så mye om at ingen farger er jente-eller guttefarger, men vi er veldig tydelige på at alle liker forskjellige farger, og at selv om noen kaller rosa for jentefarge, så betyr det bare at de fleste jenter liker fargen. Ikke at gutter ikke liker den.

En stund ville han helst ha bare rosa og lilla klær, men han ble litt ertet av andre barn i barnehagen, så nå er han litt mer "forsiktig". Han vil fremdeles ha rosa klær, men han vil ikke bruke dem i barnehagen, og da kan jeg ikke kjøpe noe særlig av det. Vi har ikke råd til å ha klær liggende som han bare vil bruke hjemme. Men rosa sokker og strømpebukse og slikt har vi kjøpt, og det syns han er stas.

Nå er det som regel jeg som handler klær til ham, han får ikke alltid være med å handle selv, men de gangene han er med får han bestemme.

Gutten min skal få styre klær og stil selv, og jeg har skjønt for lenge siden at armystil, hodeskaller og høstfarger ikke faller like godt i smak hos ham som det gjør hos meg. ikke enda i hvertfall.

Enda når han er så liten forsøker jeg å styre litt, fordi han virkelig blir plaget i barnehagen når han kommer med Hello Kitty-genser og lue med diamanter på, og han blir så veldig lei seg. Men om han fremdeles vil ha slike klær når han blir litt eldre og takler det at andre unger erter, så er det helt greit for meg.
Pappan er også overraskende avslappet i forhold til dette.

Eg kan sei at ting er guttete og jentete, men det går gjerne på kombinasjonen farge + snitt og motivet på. Men ikkje jente- og guttefarger.
Guttungen gjekk seinast i går med ei skjorte med rosa i. Han kler det kjempe godt. Jentene går i dei fargane dei vil. Om det så er mørkeblått eller rosa.

Poden insisterte på å kjøpe seg Hello Kitty-truser. Jeg forsøkte å forklare ham at det ikke var plass til noen tissefant inni de trusene, men han var så bestemt, og jeg øynet jo kanskje en mulighet for at han skue ønske å gå med truser istedet for bleie, så vi kjøpte dem. Det var ingen suksess, for å si det sånn. Det er virkelig ikke plass til en tissefant i jentetruser.

Kirsebær skrev:

Vi bruker ikke uttrykk som jente- og guttefarge, med Poden selv sier det. Han sier at rosa og lilla er jentefarger og at brun og grønn er guttefarger. Og han sier at han liker jentefarger best. Nå har vi vel kapitulert litt og sier ikke så mye om at ingen farger er jente-eller guttefarger, men vi er veldig tydelige på at alle liker forskjellige farger, og at selv om noen kaller rosa for jentefarge, så betyr det bare at de fleste jenter liker fargen. Ikke at gutter ikke liker den.

En stund ville han helst ha bare rosa og lilla klær, men han ble litt ertet av andre barn i barnehagen, så nå er han litt mer "forsiktig". Han vil fremdeles ha rosa klær, men han vil ikke bruke dem i barnehagen, og da kan jeg ikke kjøpe noe særlig av det. Vi har ikke råd til å ha klær liggende som han bare vil bruke hjemme. Men rosa sokker og strømpebukse og slikt har vi kjøpt, og det syns han er stas.

Nå er det som regel jeg som handler klær til ham, han får ikke alltid være med å handle selv, men de gangene han er med får han bestemme.

Gutten min skal få styre klær og stil selv, og jeg har skjønt for lenge siden at armystil, hodeskaller og høstfarger ikke faller like godt i smak hos ham som det gjør hos meg. ikke enda i hvertfall.

Enda når han er så liten forsøker jeg å styre litt, fordi han virkelig blir plaget i barnehagen når han kommer med Hello Kitty-genser og lue med diamanter på, og han blir så veldig lei seg. Men om han fremdeles vil ha slike klær når han blir litt eldre og takler det at andre unger erter, så er det helt greit for meg.
Pappan er også overraskende avslappet i forhold til dette.

Han høres jo helt herlig ut, gutten din.

Mine får bestemme selv så sant de er med og handler, og jeg hadde glatt kjøpt både rosa og glitter til dem om de ønsket det. Om de ble plaget i barnehagen ville jeg tatt det når/om det kom. Jeg vil ikke sette grenser for hva de kan ha på seg kun fordi de potensielt kan bli mobbet.

Min eldste fikk høre det i barnehagen da han en stund bare hadde røde ting, sko, klær, sekk osv. Han forklarte tålmodig om og om igjen for de andre barna at rød er en "jentefarge" for jenter og en "guttefarge" for gutter.

Sandra salamander på 4,5 år er meget bestemt på at blå er guttefarge og rosa jentefarge - hun har likevel akseptert å gå i blått tøy.


Lillegutt på 16 mnd har arvet storesøsters rosa sorell, samt røde goretex med hvitt puseskinn på - i bhg satt de konsekvent pusestøvlettene på Sandras plass (hun går på en annen avdeling og det står riktignok hennes navn i dem) selv om Truls har brukt dem, de er altfor små til en snart 5-åring osv. Spurte dem om de ikke klarte å koble at det var Trulserns når det sto sandra i dem - men, nei... de var jo så jentete fikk jeg beskjed om. De rosa har de aldri sagt noe på...


Jeg sier ikke gutte- og jentefarge, og ser ikke helt noen grunn til at Truls ikke skal få gå i det han vil når han blir såpass stor, men etter tre rooosa jenter så synes jeg det er deilig å handle tøy på gutteavdelingen i butikken - det skal jeg ærlig innrømme. Så det er ikke mye rosa i hans garderobe så langt, mye rødt derimot er det.

Jeg kjøper ikke klær som er rosa til gutten min. Heller ikke lilla. Ikke fordi det er jentefarge, men fordi jeg synes han kler best sterke, klare farger som f.eks rødt og kornblått. Selv elsker han klær i grønt, så derfor blir det mye av det for tiden. 🙂 Vi snakker aldri om jente-og guttefarger og jeg tror ikke poden tenker på det heller.

Til jenta mi kjøper jeg som regel klær i jenteavdelingen siden jeg synes hun kler best "sarte" farger og er såpass spinkel at de sitter bedre på kroppen hennes. Jenteklær er smalere i snittet, ikke sant? Men hver gang jeg kler henne i turkis eller lyseblått, farger hun er nydelig i, tror folk hun har arvet det fra storebroren. 🙄

Vi bruker ikke ordene jentefarger og guttefarger. Storesøster har rosadilla men har heldigvis begynt å godta andre farger også. Lillebror har foreløpig ingen mening om farger men han blir kledd mest i brunt, grønt og rødt. Jeg er ikke så glad i blått så han har faktisk knapt blå klær.

Jeg bruker ikke uttrykket gutte- og jentefarger, men ja jeg bruker å si gutte- eller jenteklær.
Mine har lite rosa, men en endel røde plagg.
Minsten gikk med rød vinterdress og røde Sorelstøvler i vinter.

Vi kaller det bare farger. Gutten er veldig glad i rødt og har og bruker fremdeles mye rødt. Han har litt lyst på en rosa t-skjorte el. noe lignende, men er redd for å bli ertet pga. det. Til jenta handler jeg noe på gutteavdelingen som trøyer og bukser.

Jentemønster ser jeg nok mer enn jentefarger. Så anglofil som jeg er er jo rosa skjorter ikke akkurat noe nytt eller femi for meg. At rødt er feminint har jeg aldri tenkt over, ei heller at jenter ikke kan gå i blått.

For 6 år siden klarte jeg ikke se for meg noe scenarie der jeg ville kle noe barn i rosa og lilla. Så feil kan en ta.

Jeg er ikke så glad i svart på små barn, men ville nok kanskje tolerert det mer for gutter enn jenter, men det blir hypotetisk.

Jeg gjør det ikke. Guttene gjør det. Det er et stadig tilbakevendende diskusjonstema her i heimen, om det egentlig er mulig å kjønnsbestemme farger.

Her i huset har ungene lært at det ikke er noe som heter guttefarger eller jentefarger, allikevel får jeg ikke rosa pikèskjorte på mellombror. Han har ei skjorte som går i brunt og litt rosa, den syns han er akseptabel. Rosaperioden til storesøster er over, og favorittfargen er blitt mørkeblå.

Men jeg kler ikke på jenteklær på guttene, fordi de er gutter. Hvis de begynner å ytre ønske om det, så får vi ta det som det kommer. Men, jeg kommer ikke til å oppfordre til perler og stas.

Jeg sier bevisst navnet på fargene og unngår å bruke ord som jentefarger og guttefarger, jenteleke og gutteleke etc. Storesøster hadde en periode der hun gikk rundt og sa det og det er jentefarge/guttefarge og jeg klarte heldigvis å få henne til å forstå at fargene hadde et navn. Og at det ikke har noe med hva slags kjønn man har om man f.eks liker rosa eller blå.

Nei, jeg sier ikke gutte- og jentefarger. Det har jo med hvilke farger man liker uavhengig av kjønn. Selv liker jeg ikke rosa, liker heller ikke når menn går i rosa og kjøper ikke mye rosa til datteren min. Men når hun blir eldre og vil bestemme selv, skal hun selvfølgelig få gå i akkurat de fargene hun vil.

Jeg ELSKER rosa. *motvekt*

Det med gutte-og jentefarger slipper jeg å snakke om, men storebror har klare formeninger om at rødt er jentefarge. Rosa, derimot...det er bare ikke fint i følge han - uten gutte og jentestempelet.

Jeg sier ikke jente- og guttefarger.
Heller ikke "jenteting" og "gutteting", men storesøster på 4 bruker disse begrepene støtt.

Hun går mye i kjoler, i alle regnbuens farger - jeg er usikker på om jeg hadde fått på henne bukse/genser med enkelte av disse fargene.
Lillebror går i brunt, grått, blått, hvitt og grønt. Har mange vester og ser nok av og til ut som en liten mann.

Så.. jeg mistenker at jeg setter et stort kjønnsskille mellom dem, uten at jeg sier det direkte eller bruker teite ord...

Jeg bruker ikke de uttrykkene, men barna gjør det. Rosa er en jentefarge sier de. Og leker og andre ting som er rosa blir umiddelbart stemplet som jenteting. Eldstemann hos oss hadde en skikkelig rosaperiode da han var 4-5 år gammel, og syntes det var veldig trist at det ikke fantes rosa klær for han. Han syntes også at jenter og prinsesser i fine kjoler var veldig fine, men uten ønske om å ha kjole selv. Han ønsket seg veldig rosa klær, men ville jo ha gutteklær (for det er jo en viss forskjell på snittet til gutter og jenter tross alt, og litt mindre puffermer, perler og dill til guttene). Nr 2 tror jeg ikke man hadde fått på rosa om man ikke hadde holdt han fast. Ofte er jenteavdelingene i butikkene fulle av lyse, klare farger, mens gutteavdelingene er dystre og mørke i fargene. Trist synes jeg.

Jeg har forresten veldig lyst til å kjøpe lilla sparkebukse til minsten (den mørkeste til nøstebarn), men er nedstemt av mannen fordi det er for jentete. 🙄