Sier dere jente- og guttefarger?

"Du kan ikke gå med de klærne du liker fordi noen andre kan erte deg."

Oh. Super lærdom for fremtiden.

men dette er problem som gjerne dukker opp på skolen.

min 3,5 åring arver gjerne klær etter storesnuppa.så han går gjerne i rosa han.kjoler og blonder er også noe han liker, og jeg nekter han ikke å gå i det.

Men når han begynner på skolen kommer han ikke til å få dra med kjole og blondesokker nei.

alfaCharlie skrev:

"Du kan ikke gå med de klærne du liker fordi noen andre kan erte deg."

Oh. Super lærdom for fremtiden.

Man trenger vel ikke legge opp til mobbing i allefall.

Jeg ble selv mye mobbet på skolen, bla. for klærne mine og det er VONDT! og det unner jeg ikke mine barn å oppleve, så sant jeg kan unngå det.

Farger er farger, og de har sine egne navn. Greit og enkelt. Nå er frøkna mi bare drøye tre måneder, men dét kommer ikke til å forandre seg.

Nå har vi lånt en del barnetøy av venner og familie, og der er det lik mengde blått som rosa tøy. Det skal innrømmes at jeg fersker meg selv i å altfor ofte kle henne i rosa, rødt, hvitt eller i det minste beige eller brune farger når jeg skal ut. Jeg vet også at det er fordi en fjollete del av meg ikke vil høre "ååååh så søt gutt du har". Hvorfor det er et problem spør dere? Aner ikke. Det er jo ikke egentlig det. 😀

I morgen skal jeg kle henne i de tøffe blå buksene vi har fått låne, og ta henne med ut på tur. MhM.

Forresten; unger finner alltids noe å mobbe for, det kan du ikke unngå. Jeg har selv rødt hår og fregner, lyse øyevipper og bryn, OG jeg var flink på skolen og bruker briller. At jeg lever er et under! Når sant skal sies ble alle forsøk på å mobbe meg fort kvalt. Hjemmefra hadde jeg lært at sånt svarer man ikke på, jeg snudde ryggen til og fant meg andre venner og det gav seg før det ble et problem. Lær dem heller dét enn at de skal tekkes alle og enhver for å ikke bli ertet. Hva gjør de den dagen de mobbes for nese, ører, hår eller tær? Det kan du ikke ta av dem og la ligge hjemme.

Lille Ru skrev:

Jeg driver indoktrinering på poden om at alle kan bruke den fargen de har lyst til, og det går stort sett greit. Sånn bortsett fra når fjollete unger i barnehagen insisterer på det motsatte.

Jaa, det sliter vi også med! Jeg har ei jente som elsker blått og grønt, og som helst går i klær med Spiderman, Cars og lignende på, og har noen gensere med vanlige biler og slikt på. Det går jo stort sett greit, men det er noen skikkelige råsa prinsesser i barnehagen hennes som har prøvd å fortelle henne at hun er gutt/går med gutteklær. Heldigvis bryr hun seg ikke.

Jeg sier det ikke, men ungene gjør det.

alfaCharlie skrev:

"Du kan ikke gå med de klærne du liker fordi noen andre kan erte deg."

Oh. Super lærdom for fremtiden.

Ikke sant?

Jeg har en venninne der sønnen elsker rosa, og han elsker Hello Kitty. Så han har en svart tskjorte med en rosa Hello Kitty på.
Han er tøff i den!

Jeg synes det er sørgelig hvis vi voksne skal anta at barna blir mobbet med en viss type klær og så ikke la de gå med dem.
Det er vel en del av livets realitet det, vi kan jo ikke skjerme de helt?
Hvis barnet skulle bli ertet mye for rosa klær f.eks så hadde det kanskje sluttet å gå med de av seg selv, men det ville i så fall vært barnets egen beslutning.

Starlight skrev:

Det skal ikke mye til før andre barn mobber og kommer med stygge kommentarer. Og jeg legger ikke bevist opp til at ungene mine skal bli mobbet.

alfaCharlie skrev:

"Du kan ikke gå med de klærne du liker fordi noen andre kan erte deg."

Oh. Super lærdom for fremtiden.

Min mellomste datter er en som stort sett alltid skiller seg ut i klesveien, blandt skolevenner. Hun går med lag-på-lag-klær, merkelige sammensettinger, hatter og i det hele tatt så har hun sin egen stil.Hun kan i grunn tre på seg en striesekk og være skikkelig kul. Hun gjør det med en stolthet, selv om ingen andre går slik og kanskje synes det er rart... men jeg har aldri hørt at hun har blitt mobbet for det.

Kan tenkes det har noe med holdningen hennes til stilen sin å gjøre? Jeg oppmuntrer til å stå for det hun mener, at hun har en selvstendig smak som hun bør være stolt av - tror nok det hadde vært vanskelig for henne å bruke smaken sin bevisst om jeg hadde trodd hun ville bli mobbet for den, det tror jeg nemlig er overførbart til barn.

Pappalille skrev:

Forresten; unger finner alltids noe å mobbe for, det kan du ikke unngå. Jeg har selv rødt hår og fregner, lyse øyevipper og bryn, OG jeg var flink på skolen og bruker briller. At jeg lever er et under! Når sant skal sies ble alle forsøk på å mobbe meg fort kvalt. Hjemmefra hadde jeg lært at sånt svarer man ikke på, jeg snudde ryggen til og fant meg andre venner og det gav seg før det ble et problem. Lær dem heller dét enn at de skal tekkes alle og enhver for å ikke bli ertet. Hva gjør de den dagen de mobbes for nese, ører, hår eller tær? Det kan du ikke ta av dem og la ligge hjemme.

Fullstendig enig med deg!

Jeg syns det har blitt mer og mer tydelig hva som er guttegreier og jentegreier, det være seg farger, klær, leker osv osv. Det er ikke noe ungene har funnet opp.

Yngste datteren min liker like mye ting som går under betegnelsen gutteting som hun liker det som tydeligvis er ment for jenter. Det er noe hun ofte får høre, men hun hever seg over negative tilbakemeldinger og lar ikke andre bestemme hva hun skal drive med. Jeg oppmuntrer henne til å være seg selv og har alltid fortalt ungene hvor fint det er å være unik og at det er flott at vi mennesker er forskjellig. Vi snakker endel om hvor dumt det er at mange er redde for å være som de ønsker og heller prøver å være som "alle andre".

Overhørte en episode jeg syns var hårreisende, i en butikk for en stund siden. En liten gutt skulle få votter og hadde sett seg ut et par i rosa. Han fikk et klart nei fra foreldrene. Da han hadde prøvd å få de til å forstå at det var de vottene i den fargen han ønsket seg og fått nei til svar flere ganger, spurte han hvorfor. Svaret fra faren var:"Du kan ikke gå i rosa votter i barnehagen, for da kan du bli mobbet". Like etter holdt faren opp en rosa dress og sa til sønnen at de skulle kjøpe den. Gutten ropte at han ikke ville ha den. Hvorpå faren svarer:"Jammen, du ville jo ha klær i rosa". Gutten gråter nesten da han svarer:" Jeg ville ha de rosa vottene, ikke den dressen". Hvem mobber hvem her tro? Faren var skikkelig spydig i stemmen.

Lær unger å stå imot tåpelige kommentarer og tørre å være som de selv ønsker. Slå hardt ned på alle former for erting og mobbing og oppdra ungene til åsi ifra. Det er ikke de som blir mobbet det er noe feil med, men den/de som mobber.

Skremmern, ja egentlig var det nok trist. Jeg valgte allikevel å ta det humoristisk og forklare spøkefullt for niesen min at jeg likte disse fargene godt og var lei rosa. Ubevisst blir jeg sikkert allikevel farget av hvordan andre oppfatter mine barn.

Babe skrev:

Jeg oppmuntrer til å stå for det hun mener, at hun har en selvstendig smak som hun bør være stolt av - tror nok det hadde vært vanskelig for henne å bruke smaken sin bevisst om jeg hadde trodd hun ville bli mobbet for den, det tror jeg nemlig er overførbart til barn.

Ja, ikke sant? Og hvem vet, hvis vi sier til våre sønner at de ikke kan gå med rosa fordi andre kan erte de, gjør ikke det at det blir mer legitimt å erte gutter med rosa stæsj? Kanskje våre sønner gjør det da? "Mamma sier at gutter ikke kan gå med rosa! "

(Ja, nå skrev jeg "sønner" og "rosa" og "mamma" fordi det er det jeg forholder meg til. :forklarer: )

Nei, jeg kan med hånden på hjertet si at det ikke er noe som heter det i vårt hjem, heller ikke jenteleker og gutteleker forresten.

For meg finnes det ikke gutte og jentefarger, men gutte og jenteMØNSTER. Kler for det meste datteren min i blått, brunt, gult, oransj osv... Da får jeg stort sett spørsmål om jeg har en gutt.

Hannah er veldig glad i blått og mørke farger egentlig. Og hun fikk høre i barnehagen at hun hadde gutteski fordi hun hadde blå ski. Men jeg sa bare at alle barn kunne bruke alle farger, og det ikke er noe som heter guttefarge og jentefarge. Det virket ikke som hun tok seg særlig nær av greia, for fortsatt styrer hun helst unna rosa, og går heller for mørke farger.

Men jeg føler at fargedelingen er høyst reell, særlig i butikker (barneklær). Det er ganske tydelig oppdelt synes jeg. Jeg har ikke hatt noe rosa til Peder enda, men bruker rødt iallefall.

Jeg prøver i grunn ikke ha så mye fokus på det.

alfaCharlie skrev:

Ja, ikke sant? Og hvem vet, hvis vi sier til våre sønner at de ikke kan gå med rosa fordi andre kan erte de, gjør ikke det at det blir mer legitimt å erte gutter med rosa stæsj? Kanskje våre sønner gjør det da? "Mamma sier at gutter ikke kan gå med rosa! "

iBam skrev:

For meg finnes det ikke gutte og jentefarger, men gutte og jenteMØNSTER. Kler for det meste datteren min i blått, brunt, gult, oransj osv... Da får jeg stort sett spørsmål om jeg har en gutt.

Japp, det blir sånn her også.

Jeg sier det ikke, det gjør derimot ungene.

Fargen rosa kan guttene mine gå i om de vil, og det gjør de også.
men de ville ALDRI gått i en rosa genser med "My little pony" på

OG jeg har sagt at for min del kan de gå i absolutt det de vil, men at risikoen for at noen slenger kommentarer er der. Og også sagt hvor tåpelig jeg syns dette er. Likevel er det noe i meg som stritter i mot når det kommer til å sende gutta på skolen i "Kitty" og "Barbie" etc.

Men rosa klær har de, eldstemann på 10 liker den fargen, og ble mobbet sønder og sammen første dagene, og nektet plent å gå i det mere, men nå bryr han seg ikke, går i det han vil. Han har også knall rosa danse klær for å matche sin partner.