Livssyn - liv og lære

Jeg er medlem i statskirken. Jeg synger i kor. Vi deltar på gudstjenester som forsangere i salmesang og i den liturgiske sangen. Jeg synes det er gøy og veldig fint å synge dette, og det er vakkert å høre på.
Jeg er ikke personlig kristen og går ikke i kirken vanligvis. Jeg deltar jo ganske aktivt i de liturgiske handlingene siden jeg jo altså synger, men det er altså ikke utfra overbevisning jeg gjør det. Er det greit å være med for det?

Dersom du er komfortabel med det er det vel helt greit?

Syrinx skrev:

Dersom du er komfortabel med det er det vel helt greit?

Jeg elsker estetikken i kirkelige handlinger - jeg går gjerne på katolske messer bare for å høre på sangen, og jeg liker religiøs knust også, og samler på rosenkranser og bønnekort.

Så jeg synes det er helt greit selv.

Ja det er selvsagt greit.

Det bestemmer du jo selv.

Jeg synes det er veldig underlig å være medlem i den norske kirke uten å ha en gudstro, men det blir jo ditt valg.

Enig med Syrinx, her er det bare hva du selv synes som teller tenker jeg. Jeg synes personlig det er litt merkelig å være medlem av statskirken når man ikke er kristen, men det er bare min mening.

shute skrev:

Det bestemmer du jo selv.

Jeg synes det er veldig underlig å være medlem i den norske kirke uten å ha en gudstro, men det blir jo ditt valg.

Det er merkelig dersom man har et veldig pietistisk syn på religion. Ikke så merkelig om man har et syn på religion som ikke er like preget av pietisme.

Hva er tro forresten? I perioder har jeg tvilt ganske mye. Er man da innenfor eller utenfor?

Aktiv avstandstaken blir noe annet. Da blir det rart.

Guava skrev:

Det er merkelig dersom man har et veldig pietistisk syn på religion. Ikke så merkelig om man har et syn på religion som ikke er like preget av pietisme.

Hva er tro forresten? I perioder har jeg tvilt ganske mye. Er man da innenfor eller utenfor?

Aktiv avstandstaken blir noe annet. Da blir det rart.

Dette er jeg enig i. jeg er ikke bekjennende kristen, men er ikke ateist (bortsett fra av og til). Jeg liker som sagt estetikken og det meditative og synes det gir meg mye glede og åndelig påfyll både å synge og å være i kirkerommet.

Jeg kjenner mange som i perioder tviler mye, men som har en god og tett tilknytning til kirken likevel. Jeg tenker at det må være rom for slik.

Og JEG synes ikke det er rart at jeg er aktivt med i gudstjenesten, atlså. Men jeg setter stor pris på at dere forteller meg hva dere synes.

For meg er det nesten en del av mitt kristne livssyn å av og til tvile. Når eg er i kirka er eg ofte veldig variabel i humør og tilknytning til mi tru. Til dømes er det variabelt om eg føler det er rett å gå til nattverd. Av og til kjenne eg det er godt og gir meg noko, av og til er det feil, då sitte eg igjen i benken for meg sjølv. Eg variere mellom å be inderlig til Gud når eg kjenne det er rett til å banne som en tyrk og problematisere om Gud finns.

Med andre ord, eg syns kirka har plass til det meste, også som deg som er der av det estetiske.

pøbelsara skrev:

Jeg elsker estetikken i kirkelige handlinger - jeg går gjerne på katolske messer bare for å høre på sangen, og jeg liker religiøs knust også, og samler på rosenkranser og bønnekort.

Så jeg synes det er helt greit selv.

Da må det vel være greit? Jeg vurderer selv å melde meg ut av kirka selv da jeg i tillegg til å ikke anse meg som religiøs, heller ikke finner noe glede i noe som innebærer arrangementer i kirka. Tvert I mot irriterer jeg meg oftest over ting som blir sagt. Så da føler jeg meg ekstremt respektløs de gangen jeg deltar (selv om jeg selvfølgelig ikke gir uttrykk for det).

Jeg kjenner et par prester, og har stor respekt for at andre tror. Jeg bare tror ikke selv.

Tussa skrev:

For meg er det nesten en del av mitt kristne livssyn å av og til tvile. Når eg er i kirka er eg ofte veldig variabel i humør og tilknytning til mi tru. Til dømes er det variabelt om eg føler det er rett å gå til nattverd. Av og til kjenne eg det er godt og gir meg noko, av og til er det feil, då sitte eg igjen i benken for meg sjølv. Eg variere mellom å be inderlig til Gud når eg kjenne det er rett til å banne som en tyrk og problematisere om Gud finns.

Med andre ord, eg syns kirka har plass til det meste, også som deg som er der av det estetiske.

Dette.

Religion har ingen stor plass i mitt liv, og jeg kan ikke kalle meg personlig kristen. Men jeg er medlem av statskirken og har døpt barna mine, og det er vel litt der det ligger. Jeg har et behov for at noen/noe tar seg av de høytidelige ting i livet som dåp og begravelse, kall det gjerne at jeg har behov for litt "estetikk" rundt disse hendelsene, og når alternativet (som jeg etter alle solemerker burde ha gått for :innser: ) som er Hef, gir meg nevroser, vel, da blir det kirken, da. Jeg synes ikke det er kjemperart å synge i kirkekor når man ikke er personlig kristen, men personlig hadde jeg nok valgt et annet kor.

Jeg sang i et fantastisk kirkekor da jeg bodde i Østerrike, og der var det katolsk messe hver søndag. Hadde ingen problemer med å delta.

For meg blir det rart, men selvfølgelig greit. Jeg er jo ikke i en posisjon til å fortelle deg hva som er greit eller ikke. Eller, sånn jeg oppfatter deg er du "en tviler" mer enn en "ikke-troer", og da blir det litt annerledes enn om jeg selv skulle være en aktiv del av kirken. 99% av tiden har jeg en helt klar overbevisning om at alle trosamfunn som baserer seg på gud(er) tar feil. Da hadde det vært litt rart å synge sanger som lovpriser den samme guden, f.eks.

Næsj, om du er comfy med det så er det selvsagt helt okei. Jeg er jo uttalt ateist, og hadde ikke følt meg vel med det, men det er meg.

Jeg synes det er greit så lenge man ikke aktivt tar avstand fra det man er med på ellers. Det tåles godt, og jeg synes ikke det er bra å sette standarder for mengde tro og overbevisning for å få delta som en del av menigheten. Ofte er det også de dagene man føler seg lengst borte man trenger det mest.

Hadde du imidlertid spurt meg om jeg synes det hadde vært lurt av deg å overta lederansvar for musikken i kirka hadde jeg vært mer i tvil.

Jeg er nesten-comfy.

Er det annerledes å synge for eksempel Juleoriatoriet eller Händels Messias enn å delta i den liturgiske sangen?

Klart det er forskjell, men begge deler er langt innafor etter min vurdering.

Katta skrev:

Klart det er forskjell, men begge deler er langt innafor etter min vurdering.

Jeg synes det selv også. Og så er det utrolig gøy!

pøbelsara skrev:

Jeg er nesten-comfy.

Er det annerledes å synge for eksempel Juleoriatoriet eller Händels Messias enn å delta i den liturgiske sangen?

Om du synger i et kor har du jo en viss "profesjonell" distanse, tenker jeg. Nesten som en skuespiller. Det er noe annet enn å gå i kirken og synge. Ikke at jeg syns det er noe galt i det heller, whatever floats your boat. Jeg synger med jeg også når jeg er i kirken, selv om jeg syns tekstene er teite.