Har du glemt å si ifra?

Ja, jeg har glemt det en gang, skal innrømme det. Men svarer vanligvis i god tid.

Jeg er petimeter når det kommer til slikt.

Huldra skrev:

Ja, jeg har glemt det en gang, skal innrømme det. Men svarer vanligvis i god tid.

Samme her.

Jeg svarte nei, jeg svarer alltid i god tid...

Av den enkle grunn at Storebror var i sin aller første barnebursdag i dag.

Mirakuløst nok har jeg alltid klart å holde kontroll på akkurat det, men tør ikke svare "svarer alltid i god tid", for det er nok bare et spørsmål om tid før svima meg blingser og glemmer det.

Mams skrev:

Jeg pleier alltid å svare om jeg vet at det ikke passer.
Svarte alikevel ja på at jeg har glemt det helt, men det er fordi jeg en gang glemte hele bursdagen den dagen den var.
Det var meningen at mellomste skulle komme i bursdagen, men den dagen endte vi med å finne på noe siden bursdagen var gått helt i glemmeboken.

Det hendte oss en gang også.
Kom på selskapet når vi kom hjem kl. 1900.
Jeg hev meg på telefonen og beklaget det inntrufne, og sa som sant var at vi hadde glemt av selskapet.
Mellombror hadde med en 100,- lapp i gave dagen derpå.:o

Fluke skrev:

Har du noen gang glemt å si ifra om barnet ditt kommer i barnebursdag eller ikke?

Har aldri glemt det. Men hos oss er det vanlig å kun gi beskjed hvis man ikke kommer, det gjør saken litt enklere. 🙂

him skrev:

Har aldri glemt det. Men hos oss er det vanlig å kun gi beskjed hvis man ikke kommer, det gjør saken litt enklere. 🙂

Her også. Gir beskjed om vi ikke kommer.

Vi glemte det en gang. Men det var en del formildende omstendigheter ute og gikk, bl.a. en invitasjon uten etternavn, adresse og telefonnummer samt en forsvunnet adresseliste. Normalt sier vi fra i god tid.

Sier alltid fra! Den ene gangen vi ikke gjorde det, var den gangen pappa hadde glemt invitasjonen (delt ut i barnehagen) i bilen, og jeg fikk ikke vite om at det hadde vært bursdag, før ETTER at selskapet hadde vært...

Heldigvis hadde den mammaen en tilnærmelseslik like surrete mann, så hun hadde full forståelse når jeg beklaget så mye neste gang jeg så henne.

har aldri glemt å si fra

En gang, vi var bortreist da invitasjonen kom, og kom ikke hjem før etter selskapet. Ga beskjed i etterkant da.

2 ganger har jeg glemt å gi beskjed, til samme barn til og med Den ene gangen hadde jeg jobbehelg og mannen dro til svigers og glemte helt at det var bursdag den dagen. Andre gangen gikk eldstemann med invitasjonen i sekken til etter bursdaagen. Normalt sett gir jeg alltid beskjed. Vi strekker oss ganske langt for at ungene skal kunne gå i bursdager.

Nei, jeg gir alltid beskjed om sånt, når har ikke lille vært invitert i så mange bursdager enda og han har gått i de han har vært invitert i med unntak av 1 og da var han syk. Den gangen ringte jeg med engang jeg skjønte at han ikke kom til å bli frisk nok til å gå.

Vanligvis er jeg veldig flink til å ringe, men har glemt det en gang.

Her er det ofte sånn, at de feks er invitert de helgene de er hos faren, og han bor halvtimen ut av byen andre veien enn oss.

Mannen glemte å fortelle meg om det en gang, ergo kom vi ikke og ga heller ikke beskjed..

Ja det har jeg.. Eller ikke egentlig men visste at vi hadde fått en bursdagsinvitasjon i sekken fredag ettermiddag men så ikke på den før lørdag formiddag og da så jeg at bursdagen var denne lørdagen.. Hvem er det som inviterer med en dags varsel..

Nei, har aldri glemt å si fra.

Men en gang fant jeg invitasjonen i sekken 10 minutter før bursdagen begynte.. Da fikk vi det travelt!

Har hatt mange bursdager opp igjennom årene, og det har hendt noen få ganger at foreldre har glemt å gi beskjed. Men det har ikke vært noen krise for verken meg eller mine bursdagsbarn.

Jeg selv har også glemt det en gang. Det var i en vanskelig periode i livet mitt, og akkurat den bursdagen var helt borte i fra minnet mitt.

Jeg har en gang glemt å gi beskjed om at vi skulle komme. Jeg hadde garantert passet på å gi beskjed om vi ikke kunne.