Naturlig at kvinnen er hjemme (dn.no)

Dragen skrev:

Alternativt - kvinnene gidder ikke (har ikke selvtillit til) å melde seg. Mange kvinner har mye å lære om nettverksbygging, tror jeg.

Dragen skrev:

Alternativt - kvinnene gidder ikke (har ikke selvtillit til) å melde seg. Mange kvinner har mye å lære om nettverksbygging, tror jeg.

Hm jeg tror det finnes mange dyktige kvinner der ute MED selvtillit, men som alikevel ikke får topplederstillinger fordi de som rekrutterer selv ofte er godt voksne menn (f.eks. sånne som denne rederfruens mann).
MEN dersom det er kvinners selvtillit det står på, så vil jo en slik kvotering gjøre at vi får kvinner inn i topp-posisjoner i næringslivet. At dette blir normalen vil nok også stimulere flere kvinner til å søke slike stillinger.
Men for all del - nettverksbygging er viktig. Der trenger nok mange kvinner en bevisstgjøring.

Heldigvis kommer noen vettuge damer som slipper til i DN:

Konesubsidiene

Av
Sofie Mathiassen, politisk redaktør i Dagens Næringsliv

På innsiden: Kvinner må selv bestemme om de vil være hjemmeværende. Men staten bør ikke subsidiere de som velger det.

Mange kvinner som er gift med menn med topposisjoner i næringslivet, velger bort egen yrkesaktivitet. I stedet tar de seg av fellesoppgavene i familien og lever av mannens inntekt, viser en reportasje i Dagens Næringsliv lørdag. Fremskrittspartiets leder Siv Jensen har helt rett i at vi ikke bør sette oss til doms over dem som velger det, men respektere deres valg.
Det vi derimot kan sette oss til doms over, er et system hvor staten subsidierer deres valg. Det er et slikt system Jensen forsvarer når hun snakker om å legge til rette for individuelle ordninger og forsvarer kontantstøtten og pensjonspoeng til hjemmeværende.
De som velger et liv som hjemmeværende bør gjøre det for ektefellens regning, og ikke for statens. Det er fullstendig meningsløst at heltidsarbeidende småbarnsmødre på Rimi subsidierer toppsjefers hjemmeværende fruer.


Mange slitne heltidsarbeidende mødre og fedre i lavinntektsyrker ville gjerne gått ned i arbeidstid dersom de hadde råd til det. I stedet betaler de skatt som går til å ordninger til dem som velger å være hjemme på heltid. Det kan ikke de hjemmeværende klandres for, men de politikerne som forsvarer ordninger som belønner dem som velger bort yrkesaktivitet.
Det gjør de blant annet gjennom skatteklasse to. Ektepar der den ene har lav eller ingen arbeidsinntekt beskattes i skatteklasse to, og dermed et personfradrag ekstra. Det betyr i overkant av 10.000 kroner mindre i skatt i året. Staten bruker rundt én milliard i året på å subsidiere ektepar hvor den ene er hjemmeværende gjennom denne ordningen. Det er riktignok ikke snakk om store beløp, men det er en antikvarisk ordning.


De som velger å være hjemme med små barn får i tillegg kontantstøtte og pensjonspoeng. Dette er ordninger borgerlige partier har kjempet frem og som belønner kvinner som trekker seg ut av arbeidsmarkedet. For selv om ordningene er kjønnsnøytrale, er det langt mellom hjemmeværende menn.
Mange sidestiller offentlig støtte til barnehager med kontantstøtten. Men barnehagene gjør det mulig for å kvinner å gå ut i arbeidslivet, skaffe seg egen inntekt og betale skatt til samfunnet. For staten kan utgiftene til barnehagene anses som utgifter til inntekts ervervelse, siden de får mer i skatteinntekter fra utearbeidende kvinner enn de gir i subsidier til barnehagene.


Selv om det er kvinners fulle rett å velge et liv som hjemmeværende, er det ikke et valg samfunnet bør stimulere ved hjelp av økonomiske subsidier. Det bidrar ikke til likestilling, det bidrar ikke til økonomisk vekst og velstand og det er ikke rettferdig overfor for dem som både har lønnet arbeid og i tillegg tar seg av barn og hjem.


Retten til å velge annerledes enn det store flertallet, var en viktig del av kampen for likestilling. Nå er det de hjemmeværende som velger annerledes, og deres rett til å foreta det valget skal forsvares. Men det er naivt å tro at yrkesaktive vil se med beundring på dem som er hjemme. Å ta seg av husarbeid og organisere familien er ting alle familier gjør. De som er hjemmeværende gjør det på heltid som andre gjør i tillegg til jobb. Selv om de gjør mer av det, skal det mye til for at det skal gi status.


Flere toppledere uttaler at de ikke kunne klart jobben uten hjemmeværende kone. Hvis det er tilfellet, er det ganske nedslående for kvinner som ønsker seg både familie og karriere. Fremdeles er hjemmeværende synonymt med kvinne.


Heldigvis finnes det par hvor begge gjør karriere. Det er imidlertid blodig urettferdig at de er med å subsidiere hjemmeværende ektefelle for dem de kanskje konkurrerer med toppjobber om. Det er like urettferdig for menn som for kvinner.

Til Mathiasmamma.


Eller kanskje jeg burde funnet meg en mer velstående mann, som kunne nedbetalt studielånet mitt for meg - mens jeg bruker kunsthistorien min til en underbetalt museumsjobb, et par timer i uka. 🙄

Mathias sin mamma skrev:

Hm jeg tror det finnes mange dyktige kvinner der ute MED selvtillit, men som alikevel ikke får topplederstillinger fordi de som rekrutterer selv ofte er godt voksne menn (f.eks. sånne som denne rederfruens mann).
MEN dersom det er kvinners selvtillit det står på, så vil jo en slik kvotering gjøre at vi får kvinner inn i topp-posisjoner i næringslivet. At dette blir normalen vil nok også stimulere flere kvinner til å søke slike stillinger.
Men for all del - nettverksbygging er viktig. Der trenger nok mange kvinner en bevisstgjøring.

Jeg tror du har rett. Imidlertid tror jeg også at mange kvinner rett og slett ikke ønsker seg lederstillinger- dessverre. Jeg tror hverken det skorter på evne eller selvtillit, men på viljen og "suget" etter karriere. (Neida, det gjelder selvsagt ikke alle, men jeg har definitivt inntrykk av at det er gjeldende for en del).

Jeg har sittet i styrer med noen svært inkompetente menn. De har vært i styrene utelukkende pga kontakter og kjønn, ikke pga kvalifikasjoner.

Det er et stort problem (og det vet alle som er feks politisk aktive) å få de flinke jentene til å orke/våge å stille på lister, til komiteer eller utvalg. Det er vel ikke enkeltkvinners problem at de er født og oppvokst i en struktur som belønner kvinnelig beskjedenhet og forsiktighet?

Hvor mange av oss har vel ikke sett en cocky unggutt som med største selvfølgelighet legger ut om ting han overhodet ikke har greie på eller sier han kan alt om ting han ikke kan? Og hvor mange har ikke sett (eller vært) en jente som er kjempeflink, men som sier "Jeg tror kanskje at...Jeg kan jo litt..."

Det er umulig å oppnå reell likestilling i arbeidslivet fø man stiller krav til representasjon, lager rom og åpninger som motvirker den gamle strukturen.

Hasselnøtt skrev:

Jeg tror du har rett. Imidlertid tror jeg også at mange kvinner rett og slett ikke ønsker seg lederstillinger- dessverre. Jeg tror hverken det skorter på evne eller selvtillit, men på viljen og "suget" etter karriere. (Neida, det gjelder selvsagt ikke alle, men jeg har definitivt inntrykk av at det er gjeldende for en del).

Man ønsker jo ikke lederstilling når man vet at det vil medføre lite tid med barna og resten av livet sitt, fordi lederstillinger på død og liv innebærer at man må ha en kone og jobbe 14 timer i døgnet. Det er ikke LEDERSKAPET eller ansvaret som skremmer. Det er jo mange kvinner kvalifisert til. Det er livsformen (arkaisk og tullete, utrolig lite moderne og kun egnet til å sende menn i tidlig i døden med hjerteinfarkt, uten at de kjente sine barn) og strukturen rundt jobben.

Å kjenne suget etter karriere er vel en personlig greie, om man er ambisiøs, søker ansvar, ønsker å lage/gjøre ting, har lyst og evner til å lede. Folk er forskjellige.

Madam Mim skrev:

Man ønsker jo ikke lederstilling når man vet at det vil medføre lite tid med barna og resten av livet sitt, fordi lederstillinger på død og liv innebærer at man må ha en kone og jobbe 14 timer i døgnet. Det er ikke LEDERSKAPET eller ansvaret som skremmer. Det er jo mange kvinner kvalifisert til. Det er livsformen (arkaisk og tullete, utrolig lite moderne og kun egnet til å sende menn i tidlig i døden med hjerteinfarkt, uten at de kjente sine barn) og strukturen rundt jobben.

Å kjenne suget etter karriere er vel en personlig greie, om man er ambisiøs, søker ansvar, ønsker å lage/gjøre ting, har lyst og evner til å lede. Folk er forskjellige.

Nettopp, og med en mer hetrogen ledergruppe vil det tvinge seg frem løsninger som gjør det mulig for andre en middelaldrende menn med hjemmeværende fruer å kombinere karriere med familie. Enn så lenge har ikke behovet for en slik endring vært tvingende nødvendig fordi de som har sittet i topplederposisjoner rett og slett ikke har kjent behovet på kroppen. Det er klart det finnes løsninger på dette, og at det er mulig å tilpasse lederrollen slik at man åpner for andre grupper. Jeg tror også en mer variert gruppe mennesker i styrer og lederposisjoner som bedre gjenspeiler samfunnet vil være en styrke for norsk næringsliv, men det innebærer nødvendigvis at de mennene som før fikk tildelt slike roller på bakgrunn av kontakter istedet for kvalifikasjoner og evner vil få langt sterkere konkurranse, noe nok ikke alle ønsker...
Ved å legge til rette for at også kvinner (og også andre grupper som blir holdt utenfor i dagens system) kan ha viktige posisjoner i samfunnet, og sørge for at denne strukturendringen faktisk gjennomføres, vil vi virkelig kunne plukke de beste til jobben. Er det ikke det som er målet enten man er for eller mot kvotering?

Sofie Mathiassen høres ut som en oppegående dame. Den andre damen tror jeg at jeg skal forbigå i stillhet.

Madam Mim skrev:

Man ønsker jo ikke lederstilling når man vet at det vil medføre lite tid med barna og resten av livet sitt, fordi lederstillinger på død og liv innebærer at man må ha en kone og jobbe 14 timer i døgnet. Det er ikke LEDERSKAPET eller ansvaret som skremmer. Det er jo mange kvinner kvalifisert til. Det er livsformen (arkaisk og tullete, utrolig lite moderne og kun egnet til å sende menn i tidlig i døden med hjerteinfarkt, uten at de kjente sine barn) og strukturen rundt jobben.

Jeg nekter å godta at det må være sånn å være leder. Det der er bare tull og visvas.

Hvis man omgir seg med dyktige folk og er god på å delegere og tilrettelegge, burde det jammen meg holde å sveive innom jobben noen timer om dagen. Er de rette folka på rett plass, går mye av seg selv.

Jeg har jobbet sammen med mannfolk som følte at de som ledere var helt uunnværlige og måtte være på jobben hele dagen og halve kvelden og hver helg. Tull og tøys! Nå har jeg en jobb der jeg har ansvaret for store prosjekter til omtrent 250 millioner og jeg jobber 80%. Er man en god administrator kan det gjøres på den måten. Mye overtid skyldes dårlig planlegging. Litt overtid skyldes at ting av og til topper seg, men topper ting seg hele tida er det fordi feil folk gjør jobben og planleggingen er for dårlig.

Mathias sin mamma skrev:

Ved å legge til rette for at også kvinner (og også andre grupper som blir holdt utenfor i dagens system) kan ha viktige posisjoner i samfunnet, og sørge for at denne strukturendringen faktisk gjennomføres, vil vi virkelig kunne plukke de beste til jobben. Er det ikke det som er målet enten man er for eller mot kvotering?

Det må jo være bedre å kunne velge blant 100 % av befolkningen, ikke bare 50 %? (Minus innvandrerne, så er det enda færre.)

Dragen skrev:

Sant nok. Men det kunne du sagt FØR jeg gikk fem år på høgskole. Nå har jeg ikke råd.

Dragen: du må ha valgt feil studier. Du skulle nok ha studert et sted der du hadde større sjans for å finne en rik mann til å forsørge deg og barna.

- Det er viktig for barna å ha en trygg forankring. Da vet mannen at det blir fulgt opp, og han kan enklere følge opp utfordringene i sitt arbeid, sier hun.

Det må jo være fantastisk å være mann i et slikt univers.
Har forøvrig aldri noensinne hørt en så undertrykkende og nedtrykkende holdning til kvinner fra kvinner selv.
Godt hun er så gammel ellers tror jeg nesten jeg hadde brydd meg om hva hun sa...

Nenne skrev:

Hvis man omgir seg med dyktige folk og er god på å delegere og tilrettelegge, burde det jammen meg holde å sveive innom jobben noen timer om dagen. Er de rette folka på rett plass, går mye av seg selv.

Jeg har jobbet sammen med mannfolk som følte at de som ledere var helt uunnværlige og måtte være på jobben hele dagen og halve kvelden og hver helg. Tull og tøys! Nå har jeg en jobb der jeg har ansvaret for store prosjekter til omtrent 250 millioner og jeg jobber 80%. Er man en god administrator kan det gjøres på den måten.

Helt enig og hurra! Jeg blir sjef til høsten og jeg kommer ikke til å jobbe 14 timer i døgnet. Jeg har valgt å fremforhandle en kontrakt som gir meg mye tid med familien, i motsetning til nå, og veldig fleksibel arbeidstid og stor mulighet til å jobbe hjemme. Det er ikke noen sammenheng mellom å jobbe mye og jobbe godt. Det er mye gammel vane og kultur som gjør at menn tror de må nærmest flytte inn på jobben.

Madam Mim skrev:

Helt enig og hurra! Jeg blir sjef til høsten og jeg kommer ikke til å jobbe 14 timer i døgnet. Jeg har valgt å fremforhandle en kontrakt som gir meg mye tid med familien, i motsetning til nå, og veldig fleksibel arbeidstid og stor mulighet til å jobbe hjemme. Det er ikke noen sammenheng mellom å jobbe mye og jobbe godt. Det er mye gammel vane og kultur som gjør at menn tror de må nærmest flytte inn på jobben.

"
Amen. Dessverre ser det ut til å ta lang tid å endre den kulturen.

Jeg for eksempel, jobber i en fortsatt veldig mannsdominert bransje. Der er det en "regel" som går på å komme til oss i siste liten (gjerne kl. 1545) for å bare "kvalitetssikre ditt og datt før signering el. l. kl. 0830 i morgen tidlig". Så kommer det flere hundre sider med dårlige dokumenter. Og så viser det seg i 8 av 10 tilfeller at det selvsagt ikke haster like mye, eller de har sittet på saken i over en uke. Det er kun dårlig organisering. Men bransjen leverer.

Nenne og Mim
Netopp ved å rive ned forestillingen om det er umulig å få tid til familien (eller noe annet) og samtidig inneha lederposisjoner er dere med på å stimulere nye grupper til å søke lederstillinger. Det er utrolig viktig!
Selvsagt er det viktig for den tradisjonelle eliten (som fru Ninni og hennes mann) å bygge oppunder slike gamle forestillinger. Deres egne posisjoner er på mange måter avhengig av det. Kvoteringen ser jeg som et ledd i en målrettet plan om å implementere endringer i næringslivet som gjør at vi virkelig kan velge blant oppimot 100% av befolkningen.

Anda skrev:

Dragen: du må ha valgt feil studier. Du skulle nok ha studert et sted der du hadde større sjans for å finne en rik mann til å forsørge deg og barna.

Selvsagt har jeg valgt feil studier. Nitti prosent kvinner... og en fagforening som skryter av at de har forhandlet seg fram til svimlende 310' i begynnerlønn i kommunal sektor for fem års studier, hvorav de to siste årene med hovedtyngden på tekniske fag.

glitterchick skrev:

Fru Wilhelmsen er selvsagt ekspert på gener, lang utdannelse og mye jobb- og forskningserfaring som hun har.

Ja, ikke sant. Det var sånn det var.

Skulle gjerne gått heime på heiltid, eg, så lenge eg hadde praktikant og vaskehjelp:)

Veldig DN er opptatt av hjemmeværende fruer om dagen... Var de de som hadde barnevogn-rolls-roycene også? Skal det liksom bli status å være hjemmeværende frue med dyr barnevogn, dyr bil, tennistimer nå og mann som jobber 24-7 nå eller?

Ja, ja, det er ikke akkurat min virkelighet...