Å starte et svar med "jeg tenker at ...."

Jeg synes det er så påfallende mange som svarer med frasen: "jeg tenker at ...bla bla bla ". Den siste debatten i Dagsnytt atten i går var neste komisk. Aslak Nore og journalist Inger Merete Hobbelstad svarte på nesten alle spørsmål med denne innledningen.

Når jeg tenker meg om er det ikke så ofte jeg hører eldre gjøre dette, hverken i media eller av de jeg kjenner. Men fryktelig mange på min alder ser ut til å gjøre det.

Uten at jeg helt klarer forklare hvorfor synes jeg det er en uting å si dette hele tiden. For mye vet man jo, fremfor å tenke at det er slik?
Bidrar ikke dette til unødvendig og litt ullent språkbruk?

Jeg tar meg i det hver gang jeg sier det selv men jeg tenker at jeg gjerne ønsker å høre hva folk på FP tenker om saken.

Eg tenkjer at det er ein måte å vere litt varsom på, i staden for å seie at "eg veit," eller "eg meiner", og eg syns det er litt ullent. Det framstår som veldig nøytral måte å uttrykkje seg på, men ein seier jo likevel kva ein meiner. Det er berre Innleiinga som framstår som veldig mild.

Ja, nettopp. Det er kanskje en naturlig del av et ønske om å ikke bli oppfattet som for kategorisk, åpen og tilbøyelig til å tro/mene noe annet? Jeg husker også en debatt der det var flere yngre forskere som brukte dette helt tiden, også når de snakket som sitt spesialfelt som de var "eksperter" på. Litt merkelig. Jeg synes også det blir veldig ullent til tider.

Jeg tenker at (haha) det er en måte å gardere seg på, som det har gått helt inflasjon i. Litt som "i forhold til", bare at det tross alt gir mening.

Jeg er skyldig selv.

Jeg tenker at dette har jeg aldri lagt merke til, men at nå kommer jeg til å henge meg opp i det!

Og sånn ellers, tenker jeg at det antakelig blir brukt som ei frase for ikke å framstå som bedrevitende og skråsikker.

I noen sammenhenger synes jeg det blir ullent og tullete å formulere seg slik. I andre sammenhenger tenker jeg at det er klokt. Da særlig i situasjoner hvor dialogen er viktig og hvor man søker innspill fra andre parter. Da åpner en formulering som dette for innspill på en annen måte enn når man kommer med rene påstander.

Jeg bruker det uttrykket en god del selv, mistenker jeg, og da nok av den grunnen Inagh er inne på - for å motvirke potensiell, ikke-intendert skråsikkerhet.

Det er liksom litt mindre nølende enn "jeg tror", samtidig som det er mindre påståelig enn "jeg mener".

Guava skrev:

I noen sammenhenger synes jeg det blir ullent og tullete å formulere seg slik. I andre sammenhenger tenker jeg at det er klokt. Da særlig i situasjoner hvor dialogen er viktig og hvor man søker innspill fra andre parter. Da åpner en formulering som dette for innspill på en annen måte enn når man kommer med rene påstander.

Eg hadde ein kollega som sa det ofte, for ein ti års tid sidan. Ho var prest, og det var ein ganske fin måte å formulere og formidle noko i ein dialog.

Ti år????? Det er pike meg femten år sidan!!

Skilpadda skrev:

Det er liksom litt mindre nølende enn "jeg tror", samtidig som det er mindre påståelig enn "jeg mener".

Jeg tenker at du har rett i det.

Jeg tenker at (beklager, nå måtte jeg jo bare) det er en måte å modere svaret sitt på. Jeg synes ikke det er en uting, og heller ikke at det er ullent. "Jeg tror" er ullent og unnvikende.

Jeg synes vel snarere at skråsikkerhet er en uting og at jg lever bedre med litt for mye ydmykhet enn litt for mye skråsikkerhet.

Det er en veldig generell betraktning, selvsagt, og det skal sies at jeg ikke har lagt merke til at det går inflasjon i at eksperter er ulne når det gjelder eget ekspertområde.

Jeg sier nok ofte "Jeg tenker at ..." og det er som andre her har nevnt for å ikke virke arrogant eller skråsikker. Jeg bruker nok "tror" ganske ofte også, men det er nok mer pga. usikkerhet.

I sammenhenger hvor det er snakk om helt konkrete fakta synes jeg det virker rart å formulere seg slik. Om folk bruker det også i slike situasjoner gir det et ullent inntrykk.
Om man skal gi noen en pris på en vare og ikke er veldig åpen for forhandlinger sier man ikke:"Jeg tenker at prisen kan bli 400."
Da virker det mer ryddig å si rett fram at prisen en 400.

Jeg synes det blir veldig komisk når det blir gjentatt helt tiden. Som i debatten på Dagsnytt atten i går. Journalisten svarte med "jeg tenker at" nesten helt konsekvent på hvert eneste spørsmål. For meg fremstår ikke vedkommende som veldig overbevisende i sin argumentasjon da ...

Ser aldri for meg at Kokkvold, Strand eller Stanghelle ville utrykt seg slik ....

Dette snakket vi faktisk om på et møte i dag, at det var påfallende hvor vanlig det var blitt. Det var meg som hadde begynt setningen min med " vi tenker at ..." i en kommentarkladd. Da vi gikk gjennom det sammen slettet jeg det , men jeg tørt bemerket at det burde være underforstått [at vi hadde tenkt].

Jeg bruker det mye selv spesiel i relasjoner. Jeg tenker at det har vært svært nyttig for å unngå konflikt når man skal ta opp vanskelige tema.

Lisa skrev:

Jeg synes det blir veldig komisk når det blir gjentatt helt tiden. Som i debatten på Dagsnytt atten i går. Journalisten svarte med "jeg tenker at" nesten helt konsekvent på hvert eneste spørsmål. For meg fremstår ikke vedkommende som veldig overbevisende i sin argumentasjon da ...

Ser aldri for meg at Kokkvold, Strand eller Stanghelle ville utrykt seg slik ....

Jeg er enig i at sånt kan virke veldig ullent og på en måte ansvarsfraskrivende.
Det er bedre å skjelne mellom ulike varianter av svar for eksempel: "jeg mener", "jeg tror", "jeg vet", "jeg mener bestemt", "jeg synes" og "jeg tenker". Da uttrykkes nyansene bedre.

Om man virkelig mener noe sterkt og det er viktig å få fram er det mest redelig å si nettopp det fremfor å forsøke å kamuflere.
Veldig avhengig av type samtale selvsagt, men jeg tror jeg er med på det du tenker her.

Inagh skrev:

Jeg tenker at dette har jeg aldri lagt merke til, men at nå kommer jeg til å henge meg opp i det!

Og sånn ellers, tenker jeg at det antakelig blir brukt som ei frase for ikke å framstå som bedrevitende og skråsikker.

Enig med deg. Jeg tror nok at jeg burde ha brukt det mer selv. Jeg opplever folk som er utydelige som veldig ... stressende (litt upresist uttrykk, men det var det nærmeste jeg kom), og er selv veldig tydelig. Dette er det mange som er ukomfortable med, jeg kan godt si feks: "Vi bør gjøre slik og slik, på grunn av det og det" og da bruker det å hagle inn med tilbakemeldinger. Så, hadde sikkert vært lurt å være mer ullen 😛