Hva forventer du at en sykepleier på legevakta kan?

lil'c skrev:

Jeg sa jo det over her, at jeg ringer kunn barne mottaket på sykehuset, de kan svare altså. De konfererer evnt. med andre der og/eller lege.

Men kan hvemsomhelst ringe dit? :uvitende:

lil'c skrev:

Jepp, jeg og.
På sykehuset kaller de meg en "aktiv mor" som er en veldig pen måte å si det på.

Det er utrolig viktig å være det!

Huldra skrev:

Men kan hvemsomhelst ringe dit? :uvitende:

I Bergen og diverse andre steder har man egen kveldspoliklinikk for barn. Dit kan hvem som helst ringe.

Huldra skrev:

Men kan hvemsomhelst ringe dit? :uvitende:

Ja det kan man vel?
Men ikke for et kutt i fingeren liksom.
Det skal være noe alvorlig man er ordentlig bekymra over, for de har mye å gjøre altså.
Men er man skikkelig bekymra og man tror det er noe ordentlig galt så ser jeg ikke noe i veien for det?

Sitron skrev:

I Bergen og diverse andre steder har man egen kveldspoliklinikk for barn. Dit kan hvem som helst ringe.

Oi, det visste jeg ikke. Det må jeg finne ut av om finnes her også.

Tror det er et tilbud i de største byene. Tromsø har i alle fall ikke noe slik. Her kommer ambulansen innom Legevakta med halvdøde mennesker for å få lege til å henvise dem videre.*Rister på hodet*

Jeg har hatt de samme forventningene til legevakta som deg Huldra. Jeg ble litt overrasket nå.

Dette blir jo litt utenfor, men en kommentar fra "innsiden"

Jeg er sykepleier og har jobbet på legevakt i 6 år. Hos oss er vi kun sykepleiere med lang fartstid som får ta telenfonen. Studenter (kun legestudenter) får ikke gjøre annet en å ta blodprøver og være med legene på skadestua ol.

Jeg setter forøvrig stor pris på at andre sykepleiere som ringer i privatsammenheng sier at de er nettopp det de er 🙂 ofte skjønner jeg det på språkbruken og hvordan de forklarer seg samme hva 😉

Hos oss kreves det at du er sykepleier, har god erfaring og har satt deg inn i alle rutiner, samt nødmeldeindeksen ( den som de bruker på bla. 113)Vi bruker også legevakthåndboka og Norsk legehåndbok på nettet når vi svarer på henvendelser.

Mange av dem som ringer trenger bare et råd, lurer på noe, eller har spørsmål i forhold til medisiner. Alt vi gir råd om journalføres og vi har lav terskel på å be legen ringe om vi er i tvil. Det samme gjelder de som ringer pga sykdom. Er vi i tvil skal de komme ned.
Jeg har ofte fått bekreftet at en mammas magefølelse skal tas på alvor. Det sier jeg også når de ringer og er usikre.

Å jobbe på legevakt er utrolig spennende, 'utfordrende og givende. Kjempetøft også, med vonde ting, skadde barn, vold, og elendighet, men vi har et utrolig bra miljø både sosialt og faglig som gjør det mulig å takle både krisene og oppturene.
Nå skal de sies at vi er relativt godt bemannet på sykepleiersiden, har flinke leger og godt samarbeid, vet jo at andre legevakter er laaangt unna dette dessverre.

Jeg forventer at det er en sykepleier som har erfaring, kan snakke med folk, og har vett til å spørre dersom det er noe som er usikkert eller tvilsomt.

At en sykepleierstudent kan være den eneste sykepleier på vakt synes jeg ikke høres bra ut

Jeg har vel egentlig ikke forventet noe av noen andre enn legen på legevakten. Og jeg vet at de ofte er unge og relativt uerfarne også. Men jeg har lav terskel for å spørre og grave og evt. be om å bli sendt til spesialist. Det er det jeg tenker at legevakten er, en sortering av akutte tilfeller.

På legevakten her ser det ut til at det ofte bare er telefonmennesket som er til stede. Da forventer jeg at dette er en person med kunnskap og erfaring. Det er tross alt han eller hun som siler ut hvem som skal få hjelp og hva slags hjelp man skal få. En natt måtte jeg til legevakten med en kraftig allergisk reaksjon. Fikk adrenalinsprøyte og lå der til overvåkning i mange timer. Legen var ikke innom legevakta en eneste gang hele tiden mens jeg lå der. Sykepleieren(?), det eneste mennesket som var til stede, ringte med legen noen ganger, men legen og pleieren syntes ikke det var nødvendig at legen skulle komme. Det opplevdes ikke galt da, for pleieren virket voksen og veldig stø og erfaren, men å tenke på at det like gjerne kunne være en helt uerfaren sykepleierstudent som skulle ta slike avgjørelser rundt min helse og sikkerhet er ikke ok. Nå er vår legevakt den samme som dere hører inn under, Huldra, og jeg ble overrasket over det du forteller.

Jeg forventer vel mest av alt at vedkommende er ydmyk for det h*n ikke er god på og flink til å ta i bruk de ressursene som er tilgjengelige på det området.

Altså heller "dette må jeg sjekke" enn skråsikre "cowboy'er" som er redde for å vise at de ikke er verdensmestre. Samtidig må de ikke være for redde/lite kompetente til å hive seg uti det når det gjelder.

Av en legevakt som helhet forventer jeg at det alltid bør være minst en tilstede som har en del erfaring. At ikke alle er like grønne. Og at det er et arbeidsmiljø der det er greit å spørre hverandre.

Det skumleste jeg vet er folk som aldri er usikre på noe. Mange sykepleierstudenter kan være egnet for å jobbe på legevakten, forutsatt at personlige egenskaper, grunnleggende kunnskaper og tilgang på ytterligere kompetanse er på plass. I tillegg er mange av de under utdanning eller de som nettopp er ferdig, godt oppdatert.

Når jeg ringer så sier vedkommende sin tittel. Er de student så sier de det. I min erfaring så er de veldig konservative på hva de avviser.

Det er flere på legevakten, og jeg forventer selvsagt at de rådfører seg med ekspertisen. Jeg er langt mere skeptisk til enkelte av legene på legevakten.

Jeg forventer en del av sykepleierne som jobber der, men ingenting av legene ...
Dette gjeder Stavanger legevakt altså, og det bør jo ikke være sånn.

Jeg kommer nettopp fra legevakten. På nettet og på skiltet utenfor legevakten står det at det er døgnåpent i helgen. Da jeg kommer inn (sammen med en gjeng andre i samme ærend) så blir jeg møtt av en sykepleier som spør: Hva er det dere vil? Øøøøh, til legevakten, kanskje? Nei, den åpner kl 10. Adjø.

Jeg forventer i grunnen en litt bedre mottakelse enn det.

Jeg forventer selvfølgelig å få et ordentlig svar uansett hvem som tar telefonen. Kan de ikke svare selv, så forventer jeg at de konfererer med sine kollegaer.

Nå bruker jeg som Sitron sa, barneklinikken når det er ungene som er syke. Der opplever jeg ihvertfall å bli mottatt på en ordentlig måte uansett hva det måtte gjelde.

I tillegg har vi lokale legevakter i bydelene. Har ikke brukt dem selv, men "ryktet" sier at det fungerer bra.

Det er nok en fordel akkurat i denne sammenhengen å bo i en by med et stort sykehus. Tviler på om vi hatt barneklinikken å henvende oss til om ikke den var tilknyttet sykehuset.

jeg husker at det var ei som jeg gikk sammen med på sykepleien som begynte på legevakta før vi var ferdig på skolen. det viktigste syns jeg er at de kontakter lege ved behov. på legevakta her er det ikke alltid lege tilstede og det er bare en sykepleier på jobb

Jeg går aldri via legevakten, men kontakter akuttmottaket i stedet.
jeg er også sykepleier, og opplever å få spørsmål som "hva mener du vi skal gjøre"? har tilogmed blitt spurt om hvilken medisin jeg ville ha.

Kate skrev:

Jeg går aldri via legevakten, men kontakter akuttmottaket i stedet.
jeg er også sykepleier, og opplever å få spørsmål som "hva mener du vi skal gjøre"? har tilogmed blitt spurt om hvilken medisin jeg ville ha.

Hadde det vært noe alvorlig jeg hadde bekymret meg for ville jeg også dratt direkte til akuttmottaket. Andre "småting" hadde jeg nok dratt til legevakten for.

Som sykepleier har jeg også fått mange rare spørsmål, som om det er min oppgave å komme med forslag til behandling og medsinbruk.

Jeg forventer ikke at de kan alt om alt, men jeg forventer at de snakker til meg på en normal høflig måte og ikke innehar en jeg-vet-best-holdning.

Og jeg forventer at de vet hva de snakker om når de kommer med konkrete forslag i forhold til en pasient de har sett. Jeg forventer at de konfererer med en lege om de er usikre på hva som bør gjøres og jeg forventer at de er ydmyke nok i forhold til folks liv og helse til å si fra når de faktisk ikke har peiling på hva de skal gjøre med situasjonen.

Mitt forhold til legevakten er svært betent og jeg vet de fikk en stor skrape etter den klagen jeg la inn på måten minstemann ble behandlet der sist vi var der.