Kan noen fortelle meg litt om lyspærer?

* Hvor mange typer finnes?
* Hvilken er i bruk i Norge i dag?
* Hvorfor kutter man ut glødepærene? (sikkerhet? Miljø?)

Grunnen til jeg lurer er flere ting. Jeg har noen lamper jeg ikke finner pærer til, og lurer på hva jeg skal gjøre med de. Jeg har sett noen søte lamper hvor de anbefaler glødepærer. (bla denne:
Det går jo ikke an å en tråd på interiørforumet uten bilder! 😀 )
Og sist men ikke minst, vi har dimmer på to rom, og har tenkt å installere på flere. Men en dimmer, er bare en dings, som tweeker på strømmengden som går til lampene stemmer ikke det?

Et lynkjapt svar til deg, him, som et første forsøk her på forumet! Beklager at svaret er litt "enkelt" utformet, skal sette meg bedre inn i de layoutmessige mulighetene på forumet senere. Nå bare klør jeg etter å få teste litt....

Hvor mange "typer" lyspærer som finnes i dag, tror jeg knapt noen har oversikt over. Du har variasjoner i sokkeltype (10, 14 og 27 mm gjenger, stiftsokler av ulike typer, bajonetttsokler av ulike typer mm), innmat (wolframtråd, som er den tradisjonelle typen, halogen, LED, kvikksølvtypen mm), fasong (kule, vanlig lyspære, mignontype, rørtype, firkanttype, div "stavtyper", særlig i de nye sparepærene mm) og farge (blankt glass, matt glass, opalisert glass, div fargetoninger på glasset). Og sikkert flere typer med.

Alt dette kan du få tak i, med mer eller mindre iherdig innsats og tilstrekkelig tykk lommebok for noen typer (det finnes lyspærer til langt over 1000 kr/stk!). Slett ikke alt er lagervare, selv ikke ved en velassortert elektrisk butikk. Men det meste kan skaffes, om du bare vet hva du skal ha!

Årsaken er til at man kutter ut den tradisjonelle wolfram-pæren (glødelampen) er et EU/EØS-direktiv, som er fornuftig tankegang i de aller fleste EU-land, men egentlig fullstendig idoti i Norge! Og årsaken til fornuften/idotien er følgende:

I et "typisk EU-land" vil for det første strøm stamme fra et kull- eller oljekraftverk. Å bruke strøm som er produsert slik til oppvarming i et rom er ikke akkurat miljømessig gunstig. Du vil faktisk forurense betraktelig mindre ved å bruke kullet eller oljen i en vanlig ovn. Og dessuten kan du saktens ha tilfeller hvor du må ha på lys i et rom, men ikke har behov for særlig oppvarming av rommet. Da blir det jo dobbelt idiotisk at 80 % av strømmen du bruker for å holde liv i et lyspunkt skal bli til brukt til "varmeovn", ikke til å produsere belysning med.

Norge har et ganske kaldt klima, sammenlignet med "gjennomsnitts-EU". Så i Norge har vi jo varme på i de aller fleste rom hvor vi tenner ei lyspære. Og i Norge er det faktisk ganske vanlig å varme opp et rom med el (noe som er utenkelig i de fleste EU-land, hvor el-oppvarming koster MINIMUM det dobbelte av alle andre muligheter). Og om det er lyspæren eller panelovnen/varmekabelen som fungerer som "varmeovn", blir da helt, helt likegyldig, miljømessig sett.

Derfor blir det INGEN miljømessig gevinst i Norge i de fleste tilfellene ved at vi kutter ut glødelampen. Det blir et miljømessig tap, fordi "sparepærene" er langt større forurensingskilder enn glødelampen. Så det som totalt sett er en miljømessig vinning i de fleste EU-land blir et miljømessig tap i Norge! Kun når lyset er i et uoppvarmet rom, f eks ei bod, eller utendørs, får vi "EU-virkningen".

Du kan en del steder i dag få tak i "sparepærer" som ser til forveksling like ut som den gamle lyspæra. Ikke så mye gjennom vanlige elektriske butikker, men prøv f eks BILTEMA (www.biltema.no, selger ikke på postordre, men du finner katalogen i digital form, og liste over butikker).

Din teori om dimmere er rett forstått for de fleste dimmere, men det finnes flere funksjonsmåter for dimmere.

Var svaret mitt til noe hjelp for forståelsen?

Og så kan jeg legge til at sparepærer (ja, også de som er utformet som vanlige pærer) har er veldig kaldt lys som overhodet ikke gjør seg i alle lamper.

Ja, en del sparepærer har kaldt lys men ikke nødvendigvis. Det kan du sjekke ut selv ved å undersøke pærens "fargetemperatur", som måles i Kelvin-grader (forkortet K), De kalde lyspærene, som har en fargetemperatur på 4200 K eller mer (dagslys har en fargetemperatur på ca 6500 K en klar og skyfri dag) gir et godt arbeidslys, men et utrivelig "stuelys". Godt "stuelys" slik vi er vant til det i Norge får du om du bruker pærer med 3200 K eller lavere. Vanlige lyspærer har/hadde en fargetemperatur på 2700-2800 K.

Pærer med annen fargetemperatur enn 4000-4200 K finner du imidlertid svært sjelden i en dagligvarebutikk. Og de er som regel dobbelt så dyre som "billigpærene" dagligvarebutikkene har. Og de bruker litt mer strøm enn ei pære med kaldere lys. 10-11 W i stedet for 9 W om du vil ha samme lysstyrke. Helt uvesentlig i Norge, men vissnok vesentlig i mange land.....

kokosbolle skrev:

Og så kan jeg legge til at sparepærer (ja, også de som er utformet som vanlige pærer) har er veldig kaldt lys som overhodet ikke gjør seg i alle lamper.

Jeg har stort håp om at LED-pærer skal bli mer anvendelige også i stuer, og at de etterhvert tåler dagens -heh- lys. LED-pærer kommer også i samme utforming og dimensjoner som vanlige glødelamper.

ORG skrev:

Var svaret mitt til noe hjelp for forståelsen?

Ja, veldig. 🙂 Tusen takk, og velkommen hit til FP.

Derfor blir det INGEN miljømessig gevinst i Norge i de fleste tilfellene ved at vi kutter ut glødelampen. Det blir et miljømessig tap, fordi "sparepærene" er langt større forurensingskilder enn glødelampen. Så det som totalt sett er en miljømessig vinning i de fleste EU-land blir et miljømessig tap i Norge! Kun når lyset er i et uoppvarmet rom, f eks ei bod, eller utendørs, får vi "EU-virkningen".

Mener du at dette også gjelder for LED-pærer? De har jo veldig mye lengre levetid, i alle fall. Må legge til at jeg egentlig ikke har peilig, jeg er bare nysgjerrig, og håper at verden går fremover.

Og det med oppvarming er jeg ikke enig i. Vi trenger faktisk lys i stua vår også om sommeren, og da kunne vi godt vært varmen foruten.

Jeg vet ikke hvordan det er nå, men tidligere var det spesielle regler i Norge, pærene i Norge hadde flere lystimer enn de sørover i Europa, dette pga mørketiden her.
Sparepærene inneholder kvikksølv, etter det jeg husker, og om en slik pære knuser så anbefales det at man går ut av rommet og lufter før man plukker opp bitene.

Nei, Kanina, når det gjelder LED-pærene tar jeg et lite forbehold. De varer lengre, men foreløpig er de ganske lyssvake, så du trenger flere i samtidig bruk for å få samme lysmengde. Men når disse kan produseres lyssterke nok til å erstatte vanlige pærer på 40 W og 60 W uten å koste en tusenlapp, blir de miljømessig bedre enn wolfram-pærene. De kommer nok, men vi har dem ikke ennå.

Trenger du/dere lys i stua sommerstid, vil jeg nok tro at du tilhører unntakene. Men i så fall får du "EU-situasjon vinterstid" i stua om sommeren - og da blir selvsagt også EU-tankegangen mht lyspærer riktig.

Ellers, annemede, det var ikke "spesielle regler" som gjorde at norske lyspærer hadde lengre levetid enn EU-lyspærer. Det var at det norske kunder ønsket (valgte å kjøpe når de kunne velge) lyspærer med "dobbelt levetid" og "10 % lavere lysstyrke" enn "EU-markedet". Og derfor gav lyspærer laget for vårt market (først og fremst OSRAM, men også andre typer spesiallaget for Norge) dårligere lys ved tilsvarende wattstyrke enn "EU-lyspærer", men varte dobbelt så lenge. "Lysstyrke" betyr nemlig mindre i Norge, siden vi tar ut "overskuddet" som nødvendig varme, vi øker heller på en ekstra lampe. I EU heter slikt "groveste sløsing".

Ei vanlig sparepære inneholder 2 mg kvikksølv. Billige noe mer. Og kvikksølv er jo høyst giftig. Derfor skal heller ikke slike pærer i bosset, men behandles som spesialavfall.

FDa har jeg fått lært noe nytt i dag også, eller røsket ut litt vranglære, alt etter som.

Hyggelig at du lærte noe nytt, annemede! Jeg lærer også noe nytt hver eneste dag. Gjør jeg ikke det, anser jeg dagen som bortkastet! Og på dette nettstedet har jeg lært en hel del nytt i dag!

Skal ellersf etter hvert få skrevet en introduksjon om meg selv, men det kan nok ta litt tid. Dagene fram til jul er temmelig besatte, og jeg vil skrive skikkelig når jeg skriver.

Er det ikke slik at forbudet mot de gamle pærene bare skal vare noen år? Og så håper man at folk fotsetter å bruke de etter det når de ser gevinsten?