Trygdemisbruk

Jeg fikk store øyne da jeg oppdaget dette, slike holdninger er fremmed for meg. Jeg har hørt dette av flere ulike steder i landet. Etter hva jeg skjønte var det nesten vanlig på den ene arbeidsplassen og dermed akseptert.

Dette fikk meg til å tenke nok til å ville starte en tråd om det. For vi har jo hørt om ulike former for trygdemisbruk og at det straffeforfølges rimelig hardt.

Sagt av Skvetten:
Det høres jo utrolig ut at det er akseptert av arbeidsgiver også, da er det jo merkelig at de som vet om dette ikke melder disse personene for trygdemisbruk. Jeg mener nå som det kan spekuleres i hvorfor folk er sykemeldte og ikke minst om de virkelig er syke, vel så bør man melde dersom man vet om at systemet blir misbrukt. I motsatt fall kan man rent prisipielt ansees som en indirekte lovbryter i og med at det er meldeplikt for folk flest når det gjelder trygdemisbruk.

Det jeg undres over er om vi faktisk ville meldt fra dersom vi visste at noen bedrev trygdemisbruk?

Jeg ville sagt til den det gjelder at jeg finner trygdemisbruk uakseptabelt. Om jeg var bombesikker på at det var det som foregikk. Om jeg var det minste i tvil ville jeg ikke sagt noe.

Jeg tror NAV finner de fleste. Da jeg leste dette ble jeg overbevist.
http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/nyheter/internett/article3106916.ece

En kvinne er dømt til seks måneders ubetinget fengsel for trygdesvindel, etter at hun oppga på Facebook av hun var samboer.

Det er jo veldig vanskelig å bombastisk påstå at andre jukser. Man kan ha skjulte sykdommer. Det er ikke så rent sjelden egentlig.

Men om jeg var 100% sikker ville jeg nokt meldt fra. Men det er jo ikke mange som snakker om at de jukser, vel?

smilefjes skrev:

Jeg ville sagt til den det gjelder at jeg finner trygdemisbruk uakseptabelt. Om jeg var bombesikker på at det var det som foregikk. Om jeg var det minste i tvil ville jeg ikke sagt noe.

Ikke meldt videre?

Tenk tanken: Alenemor med tre mindreårige barn, hun lever på papiret alene men har samboer. Hun får overgangsstønad, stønad til barnetilsyn og forhøyet barnetrygd, ved siden av dette de andre rettighetene i forhold til dobbelt så mange sykt barn dager osv. Ville du meldt fra til trygdekontoret?

Hvor skal man melde fra forresten? Er det noen instans som er klar til å ta imot en melding om man skulle få behov for å melde fra?

Det er jo ikke fullt så enkelt som å melde fra når en misstenker trygdemissbruk. Altså; er det en alenemor som ikke er alene lengre og mottar stønad, så er jo saken enkel. Men dersom noen har skrytt på seg en sykdom, så har jo vedkommende allerede overbevist en lege eller tre. Hvem vet om vedkommende ikke klarer å snakke rundt den neste legen og vurderingskomiteen? (Jeg mener; gjør man noe slikt som dette, så er man jo ganske utspekulert i utgangspunktet. Kommer man egentlig noen vei? )

Det er et vanskelig spørsmål. For å melde i fra må man være trygg i seg selv, gjerne ha støtte fra noen som ser det samme som en og være sikker. Strengt tatt må man vel ikke være sikker, men "ha grunn til å tro" (hva kan man i bunn og grunn vite?) for å melde fra til NAV. Hvis man er privatperson. Å si fra til den det gjelder direkte kan være lettere for NOEN, men det løser ikke nødvendigvis problemer (å få personen til å slutte å utnytte systemet).

Som arbeidsgiver eller lege kan man ikke sitte og se på hva som skjer. Da gjør man ikke jobben sin.

kisha skrev:

Jeg tror NAV finner de fleste. Da jeg leste dette ble jeg overbevist.
http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/nyheter/internett/article3106916.ece

En kvinne er dømt til seks måneders ubetinget fengsel for trygdesvindel, etter at hun oppga på Facebook av hun var samboer.

Jaja, sannheten holder nok lengst ja.

Jeg ville meldt fra hvis jeg visste at noen bedrev trygdesvindel, men det blir av typen "lot som hun var alene, var samboer". Konkrete ting. Ift sykdommer kan man ikke melde fra på samme måten, det blir jo synsing.

Det er ikke så lett å melde en alenemor heller. Man må holde orden på kalenderen for det første året som samboer beholder hun rettighetene sine. Deretter mister hun den ekstra barnetrygden.

DM skrev:

Det er jo ikke fullt så enkelt som å melde fra når en misstenker trygdemissbruk. Altså; er det en alenemor som ikke er alene lengre og mottar stønad, så er jo saken enkel. Men dersom noen har skrytt på seg en sykdom, så har jo vedkommende allerede overbevist en lege eller tre. Hvem vet om vedkommende ikke klarer å snakke rundt den neste legen og vurderingskomiteen? (Jeg mener; gjør man noe slikt som dette, så er man jo ganske utspekulert i utgangspunktet. Kommer man egentlig noen vei? )

Jeg er søren ikke sikker. Kjenner til en sak hvor vedkommende det gjaldt ble meldt av en i sitt eget nettverk. Det var på grunn av at denne personen hadde lurt seg gjennom systemet med ymse helt konkrete plager. Sykemeldt i lange tider og avslørt av en som da så personen i en sammenheng hvor denne etter sigende ikke hadde helse til å være. Det ble en heidundrende sak hvor den sykemeldte måtte betale tilbake et stort beløp.

Jeg vet ikke jeg, det hadde sittet langt inne. Hadde jeg hatt kunnskaper om en som bedrev trygdemisbruk, så hadde det betydd at det var en jeg kjente mer enn litt godt. Jeg er ikke den typen som vet alt om alle andre, og som har full oversikt over hvem som til en hver tid gjør hva. Jeg kunne aldri har fersket naboen, for å si det sånn.

Og er det en man kjenner, så tror jeg faktisk jeg heller ville forsøkt å si til personen at jeg syntes det var uakseptabelt, før jeg meldte i fra.

Men det er vanskelig! Trygdemisbruk er skammelig, og ødelegger på mer enn en måte for dem som virkelig trenger ordningen.

Men som sagt, det sitter langt inne å sladre, det er liksom noe man er opplært til at man ikke skal gjøre: Sladrehank skal selv ha bank... På den andre siden - det nytter jo ikke å bare klage, uten å gjøre noe med det heller....

Fasiten, takk?

Jeg kan ikke komme på en situasjon hvor jeg ville være i stand til å avsløre trygdemisbruk i privatlivet mitt. Da skal man jo kjenne folk og omstendighetene rundt veldig, veldig godt??

Turban Smukk skrev:

Jeg kan ikke komme på en situasjon hvor jeg ville være i stand til å avsløre trygdemisbruk i privatlivet mitt. Da skal man jo kjenne folk og omstendighetene rundt veldig, veldig godt??

Jeg kan heller ikke komme på noen situasjoner. Og jeg tror det ville ha sittet langt inne for meg å begynne med noen form for melding pga sykdomstilfeller iallefall.

jeg syns trygdesvindel er forkastelig.. og jeg hadde meldt i fra med en gang hvis jeg var 100% sikker.

Det er ikke så lett å være så bombastisk sikker at man går til anmeldelse. Sant og si blir det litt synsing og "besservisser" over det.

Jeg kjenner folk som går på attføring, som jeg vet ikke ønsker seg ut i arbeidslivet og sannsynligvis kommer til å surre rundt i systemet så lenge det lar seg gjøre.

Men - det er jo ingen tvil om at de trenger attføring, de trenger virkelig hjelp for å ha en sjans til å få en jobb. Så de missbruker forsåvidt ikke attføringen, men høyst sannsynlig vil det være nytteløs fordi de har et annet mål enn det de burde ha.

Og samtidig, denne "vondt i viljen". Kanskje det er det de skal attføres fra? Eller kanskje er slik de liker å framstille det, fordi de føler seg misslykket som ikke har greid det normale livet med jobb osv.? Det er på en måte bedre å si at "jeg lurer systemet for penger" i stede for "jeg fikser ikke å få meg en jobb som jeg greier å beholde".

Jeg tenker at det er mange saker i grenseland. OK hvis man med viten og vilje oppgir feil opplysninger for å få mer penger, som å si at man er alenemor mens man egentlig ikke er det, der kan man kanskje gi tips. Det er noe som er lett å sjekke ut om stemmer eller ikke. I mer diffuse tilfeller, der det er sykdommer og diagnoser inne i bildet, er det umulig for oss andre å vurdere hva som egentlig er ståa.

Anuk skrev:

Og samtidig, denne "vondt i viljen". Kanskje det er det de skal attføres fra? Eller kanskje er slik de liker å framstille det, fordi de føler seg misslykket som ikke har greid det normale livet med jobb osv.? Det er på en måte bedre å si at "jeg lurer systemet for penger" i stede for "jeg fikser ikke å få meg en jobb som jeg greier å beholde".

Ja, ganske ofte er det egentlig bare snakk om hvor pengene skal komme fra. De kommer fra fellesgodene enten det er som sosialstønad eller overgangsstønad, eller attføring. Ofte settes sosialstønadsmottakere ut i arbeidslivet gjennom attføringsbedrifter og vil da motta penger fra potten der også (Arbeid med Bistand). Målet er å få dem ut i arbeid, og ofte lykkes dette også, men noen ganger kommer de seg ut i arbeid, men yter så dårlig at bedriften ikke ønsker å overta å betale lønnen fordi vedkommende yter så dårlig, men han kan godt få være der (og nyte godene av å få være ute i arbeidslivet) dersom staten fortsetter å betale lønnen.

Det jeg prøver å si, er at ofte, så er det bare snakk om en forskyvning av et problem at folk mottar "feil" ytelse.

Jeg hadde neppe meldt uten at jeg hadde sagt fra til vedkommende først. Gitt den det gjaldt en sjanse til å rette opp "feilen" selv. Samtidig måtte svindelen være av en slik karakter at den lot seg avsløre, tviler på at selv en sterk mistanke om fake sykemeldingsgrunnlag ville være lett å bevise.

Konkluderer med at jeg sannsynligvis ikke ville meldt.

DM skrev:

Ja, ganske ofte er det egentlig bare snakk om hvor pengene skal komme fra. De kommer fra fellesgodene enten det er som sosialstønad eller overgangsstønad, eller attføring. Ofte settes sosialstønadsmottakere ut i arbeidslivet gjennom attføringsbedrifter og vil da motta penger fra potten der også (Arbeid med Bistand). Målet er å få dem ut i arbeid, og ofte lykkes dette også, men noen ganger kommer de seg ut i arbeid, men yter så dårlig at bedriften ikke ønsker å overta å betale lønnen fordi vedkommende yter så dårlig, men han kan godt få være der (og nyte godene av å få være ute i arbeidslivet) dersom staten fortsetter å betale lønnen.

Det jeg prøver å si, er at ofte, så er det bare snakk om en forskyvning av et problem at folk mottar "feil" ytelse.

Ja ikke sant.

Det er nå en gang slik at vi har et samfunn der alle har krav på et minste minimum. I tillegg er det et overordnet mål at folk skal vekk fra sosialhjelp og prøve å komme seg ut i arbeidslivet. Det er nok en tung prosess for mange, men vi må kanskje tåle at de feiler og gjør dumme ting uten å kalle det "trygemissbruk"? Det er ikke akkurat slik at arbeidslivet står med åpne armer og tar imot disse som sliter i jobb heller.