Rent hypotetisk - hva ville DU gjort?

Gutta mine hadde selvvalgte røde glitterstøvler tidligere, og de andre vinterskoa var også røde. I fjor var det gull og sølv som gjaldt. 🙂

Sverre har hele tiden hatt noe rosa og lilla. Mannen kjøpte inn de første suttene hans. De var skikkelig rosa. Noe som førte til at vi stadig fikk høre at: "Endelig, der kom jammen jenta til slutt." En gammel arvestrikkegenser i rosa med lilla striper i har han stadig brukt gjennom våren og sommeren. Med olasnekkerbukse utenpå blir det knalltøft, og ikke det minste femi.
Nå har han nettopp fått denne dressen. Er vel like fin til gutter som til jenter den vel...


Så selvfølgelig synes jeg man skal kunne bruke lilla støvler til en gutt.

Lille Ru skrev:

Man kan ikke tvinge ungen til å gå i noe de ikke vil selv, men så lenge de vil selv synes jeg det er helt høl i hodet å overkjøre barnet.

Det er da viktigere å fokusere på at det ikke finnes jentefarger og guttefarger, at man faktisk kan gå med akkurat den fargen man vil og at de som sier noe annet ikke er annet enn teit.


Jeg synes at forebygging av mobbing ved å hele tiden ha de "rette" fargene på klærne er å begynne på feil sted.

Jeg tror ikke at en 2-åring er i stand til å se konsekvensene. Men det vil være veldig sårt og leit for barnet å komme i barnehagen og "alle" erter og ler. Eller kanskje de skal gå ut og de ansatte leter etter guttens støvler, og finner dem ikke fordi de tror at de rosa der må være en av jentenes. Da får barnet bekreftet at dette var "feil" - og det syns jeg at vi som foreldre bør skåne barna våre for.

bina skrev:

Jeg tror ikke at en 2-åring er i stand til å se konsekvensene. Men det vil være veldig sårt og leit for barnet å komme i barnehagen og "alle" erter og ler. Eller kanskje de skal gå ut og de ansatte leter etter guttens støvler, og finner dem ikke fordi de tror at de rosa der må være en av jentenes. Da får barnet bekreftet at dette var "feil" - og det syns jeg at vi som foreldre bør skåne barna våre for.

Men du må da være enig i at det er noe riv ruskende galt om man skal være så forutinntatt i barnehagen at de ikke er i stand til å finne støvlene fordi de har "feil" farge?

Dette må vi jo gjøre noe med, og da nytter det jo ikke om vi nærer oppunder disse idiotiske fordommene eller hva man nå skal kalle det?

Jeg tror ikke toåringer bryr seg om hva andre toåringer har på føttene. Det begynner nok en god del senere. Og selvsagt sier man fra til de ansatte at barnet har nye støvler, når de er så små. Ellers merker man selvsagt støvlene, og da skjønner forhåpentligvis de ansatte at de lilla støvlene er guttens. Forstår overhodet ikke den siste setningen din, bina, noe sånt ville aldri skjedd i barnehagen vår.

Dersom man som forelder nærmest forventer at guttebarnet mobbes hvis det har på seg såkalte jentefarger (ja, for det dreier seg vel i hovedsak om guttenes innsnevrede valg?), så er man vel også med på å legitimere mobbingen? Jeg synes det har noe med holdningsoverføring å gjøre. For meg blir det litt likt homofile med barn diskusjonen, det påstås at de ikke bør få barn fordi barna kan finne på å mobbes. Dersom man alltid skal tenke hvisomatte-dersom-atte får vi aldri et mer likestilt samfunn. Jeg mener at noen må tørre å bryte noen sosiale normer for å få til endring. De minste barna er vel i utgangspunktet de minst fordomsfulle vesener på kloden, de bryr seg katta om lekekameraten har lilla eller brune sko, lys eller mørk hudfarge. Det er fra foreldrene og samfunnet for øvrig barna lærer fordommer og kjønnsforventninger. Det er uansett en balansegang dette, og jeg ville selvsagt ikke tvunget et barn til å bruke noe det ble mobbet for. Det måtte iallefall ha blitt en diskusjon rundt det. Men ved å lukke øynene og følge de sosiale normene som fører til et diskriminerende samfunn (ja, jeg mener faktisk at svart batmangenser versus råsa blomstergenser gjør det) så vil vi ikke oppnå noen endring. Det er det som blir integrert i oss som barn, som i stor grad holdninger og valg man tar senere i livet.

Dere som sier at dere vil godta at sønnen på 4 år ikke vil bruke lilla sko, gjelder det samme dersom de hadde nektet å bruke blå sko? (Jeg sier ikke at jeg selv ville gjort det annerledes, men jeg synes allikevel svaret på spørsmålet er interessant.)

Lille Ru skrev:

Men du må da være enig i at det er noe riv ruskende galt om man skal være så forutinntatt i barnehagen at de ikke er i stand til å finne støvlene fordi de har "feil" farge?

Dette må vi jo gjøre noe med, og da nytter det jo ikke om vi nærer oppunder disse idiotiske fordommene eller hva man nå skal kalle det?

Tja, ikke mer riv ruskende galt enn at hvis du går i butikken for å lete etter klær til jenta di så går du automatisk mot den rosa avdelingen.

Og jo, barn kan være ganske forutinntatte. De har klare meninger om hvordan verden fungerer. Og om ikke en annen 2-åring syns det er rart med en gutt med rosa støvler, så kan du være sikker på at en eller annen 4-åring vil være rask til å opplyse om sammenhengene her i verden!

Forutinntatte er vi alle sammen. Ser vi et barn med kjole og lange fletter antar vi at det er ei jente. Eller? Vi er hele tiden med på å forsterke disse fordommene, som du kaller det. Men så noen ganger vil vi at barna skal bryte dem slik at vi selv skal fremstå som fordomsfrie. Derfor vil vi gjerne at guttene skal velge rosa støvler, selv om vi ikke vil kjøpe kjoler til de samme guttene.

Irma skrev:

Dersom man som forelder nærmest forventer at guttebarnet mobbes hvis det har på seg såkalte jentefarger (ja, for det dreier seg vel i hovedsak om guttenes innsnevrede valg?), så er man vel også med på å legitimere mobbingen?

De minste barna er vel i utgangspunktet de minst fordomsfulle vesener på kloden, de bryr seg katta om lekekameraten har lilla eller brune sko, lys eller mørk hudfarge. Det er fra foreldrene og samfunnet for øvrig barna lærer fordommer og kjønnsforventninger.

Men ved å lukke øynene og følge de sosiale normene som fører til et diskriminerende samfunn (ja, jeg mener faktisk at svart batmangenser versus råsa blomstergenser gjør det) så vil vi ikke oppnå noen endring. Det er det som blir integrert i oss som barn, som i stor grad holdninger og valg man tar senere i livet.

Dere som sier at dere vil godta at sønnen på 4 år ikke vil bruke lilla sko, gjelder det samme dersom de hadde nektet å bruke blå sko? (Jeg sier ikke at jeg selv ville gjort det annerledes, men jeg synes allikevel svaret på spørsmålet er interessant.)

Jeg er rett og slett veldig uenig med deg. Jentefarger og guttefarger er i stor grad nettopp et barnehagefenomen. Det er der ungene lærer det, og de lærer det av hverandre. Om barna er aldri så små så er de en del av samfunnet og de utsettes for påvirkning. Selvsagt! Jeg husker selv hvordan min datter ble ekstremt rosa i løpet av den første høsten i barnehagen. Og hvordan hun hylte og skrek hver morgen for å ha på kjole. Hvorfor? Fordi alle de andre jentene hadde det. Og fordi de bygde identitet, samhørighet og fellesskap.

Jeg ser ingen grunn til å bryte med et mønster hvor gutter har batman-genser og jenter har blomster-genser. Jeg mener derimot at verken batman-genser eller blomster-genser på noen måte er mindreverdig, og kan derfor ikke se hvordan den ene genseren skulle lede til diskrimminering, mens den andre ikke gjør det. Derimot mener jeg altså at den ene genseren kan føre til erting fra andre barn. Men det tror altså ikke du. Du tror bare at de blir diskrimminert?

Hvis min gutt eller jente ikke vil ha et bestemt par med sko, eller en bestemt farge, så respekterer jeg det, ja. Jeg ville aldri tvunget barna mine til å gå i verken det ene eller det andre. Vi har for eksempel hatt en del diskusjoner med gutten om fargen grønt - som han ikke liker og nekter å gå med. Og jenta som nekter å bruke rødt, for hun insisterer på rosa, lilla, gult og hvitt. Jeg ser ikke helt problemet med det.

Og til sist; jeg vil aldri bruke barna mine som middel for å fremme mine egne kampsaker.

bina skrev:

Forutinntatte er vi alle sammen. Ser vi et barn med kjole og lange fletter antar vi at det er ei jente. Eller? Vi er hele tiden med på å forsterke disse fordommene, som du kaller det. Men så noen ganger vil vi at barna skal bryte dem slik at vi selv skal fremstå som fordomsfrie. Derfor vil vi gjerne at guttene skal velge rosa støvler, selv om vi ikke vil kjøpe kjoler til de samme guttene.

Jeg synes det er stor forskjell mellom å la barna ha reell valgfrihet, og det å ønske at barna skal velge slike og slike farger. Barn i dag har ganske mange begrensninger med tanke på valgfrihet og rollemønster, det synes jeg at det bør bli en endring på. Jeg synes det er ganske fordomsfullt å tro at man ønsker at guttene skal velge rosa, fordi man selv ønsker å framstå fordomsfri.

Irma skrev:

Jeg synes det er stor forskjell mellom å la barna ha reell valgfrihet, og det å ønske at barna skal velge slike og slike farger. Barn i dag har ganske mange begrensninger med tanke på valgfrihet og rollemønster, det synes jeg at det bør bli en endring på. Jeg synes det er ganske fordomsfullt å tro at man ønsker at guttene skal velge rosa, fordi man selv ønsker å framstå fordomsfri.

Jeg beklager, men det var slik jeg leste innleggene dine. At du gjerne ville bruke barna dine som et kampmiddel for å fremme dine egne holdninger.

Jeg ser ditt andre innlegg bina og bare konkluderer med at vi er ganske uenig når det gjelder dette. Og jeg gjentar at dette dreier seg om å gi ens egne barn valgmuligheter, ikke å fremme egne kampsaker.

Ja det hadde jeg, uten tvil, ihvertfall så lenge ungen selv ikke har noe i mot fargen.

Ja! Helt klart!

bina skrev:

Jeg beklager, men det var slik jeg leste innleggene dine. At du gjerne ville bruke barna dine som et kampmiddel for å fremme dine egne holdninger.

Det er fint at du forklarer hvordan du leste innleggene mine, men jeg kunne godt tenke meg at du kunne si noe om hvor jeg skriver noe som tilsier at jeg er villig til å bruke sønnen min som kampmiddel. Det er nemlig ikke slik jeg ønsker å framstå. Jeg skrev blant annet at foreldre må tørre å bryte noen sosiale normer, er det hva som gjorde at du oppfattet meg slik? Jeg mener at jeg turte å bryte noen sosiale normer ved å la sønnen min få velge en rosa matboks, og en rosa lommebok blant annet. I mitt hode (særlig med tanke på en del diskusjoner på NM - her utvikler diskusjonen seg litt annerledes) virker det som om en del foreldre ville overtale barnet til å kjøpe noe annet. Eller nekte å kjøpe lommeboken. Ved å la sønnen min velge en rosa lommebok synes jeg kanskje at vi brøt en sosial norm - men jeg har ingen følelse av å bruke sønnen min som kampmiddel. Mulig at andre kan se dette på et annet vis, fordi jeg da risikerer at sønnen min blir mobbet.

bina skrev:

Jentefarger og guttefarger er i stor grad nettopp et barnehagefenomen. Det er der ungene lærer det, og de lærer det av hverandre.

Jaha. De lærer det selvfølgelig ikke hjemme hos en mor som synes det er utenkelig å bryte med skillet guttefarger/jentefarger i innkjøp og påkledning, altså.

Plutten arver mye klær av sin storesøster. Når jeg henter ham løper han svært sjelden naken rundt fordi barnehagepersonalet ikke forsto at den lille genseren med blomster på var hans, jeg tror barnehagepersonalet nok skal takle å huske at eventuelle rosa eller lilla støvler er hans også, jeg. :tillitsfull:

Nå utvikler diskusjonen seg fint videre, men bare for å svare først, så tilhører jeg nok majoriteten på FP som ikke ser problemet med lilla støvler (og takk for diverse hint på NM da dere reiste over til FP).

For å klargjøre, jeg vil ikke la mitt barn fremme mine kampsaker, men jeg forsøker å la verden ligge mest mulig åpen for ham. Hvorfor begrense livet hans uten gode grunner?

Jeg er så enig med Irma (generelt i tråden). Men dersom jeg ikke hadde vært trygg på at de voksne i barnehagen delte min holdning og formidlet dette videre, ville jeg tatt en ekstra vurdering. I mitt tilfelle tror jeg en del av de store og ekstremt "rosa" jentene på avdelingen ville plaget toåringen hardt for rosa klær/sko hvis ikke de voksne hadde vært tydelige motkrefter.

Min veldig guttete snart-treåring har langt hår, og har ikke lyst til å klippe det. Han er også glad og stolt når han får ha hestehale. For meg er dette hipp som happ, og jeg blir fremdeles overrasket over at andre voksne stadig tror at han er jente kun pga håret? For her går klærne stort sett i grønt, blått og svart ellers, selv om jeg holder tilbake på Spiderman og dødningehoder mens jeg kan.

Første gang han hadde hestehale i ny barnehage kom han hjem og fortalte at en av de store jentene hadde sagt at dette var bare for jenter. Jeg sa at da måtte jeg bare le, for "da hadde nok ikke X sett Y" (mannlig ped.leder på en annen avdeling, en kjekk kar med hestehale stadig vekk). Han spurte om hestehale dagen etter også. Ped.leder møtte oss i garderoben og vi fortalte episoden fra dagen før, og ped.leder gjentar nesten ordrett min reaksjon. Samt legger til at det ikke er noe som er bare for gutter eller bare for jenter.

Den ekstreme kjønnsdelingen og valgbegrensingen som barna sosialiseres inn i nå synes jeg er uheldig. Jeg er overrasket over at mange oppegående foreldre virker så bevisstløse på dette. Og en ting er fargene, men grunnen til at vi stort sett kjøper gutteklær (og dermed begrenses til "guttefarger") er den samme som gjør at kusinene ofte har gutteklær på seg: Jenteklærne er ofte ekstremt upraktiske, i snitt og stoff som hemmer bevegelsesfrihet og lek, også for de minste barna...

Acsa skrev:

Jaha. De lærer det selvfølgelig ikke hjemme hos en mor som synes det er utenkelig å bryte med skillet guttefarger/jentefarger i innkjøp og påkledning, altså.

Plutten arver mye klær av sin storesøster. Når jeg henter ham løper han svært sjelden naken rundt fordi barnehagepersonalet ikke forsto at den lille genseren med blomster på var hans, jeg tror barnehagepersonalet nok skal takle å huske at eventuelle rosa eller lilla støvler er hans også, jeg. :tillitsfull:

Joda, de lærer hjemme også. Jeg tenkte mer på begrepsbruken rundt jentefarger og guttefarger. Jeg er lite begeistret for rosa, egentlig, og kjøpte ikke ett eneste rosa plagg før jenta 2 år gammel kom hjem fra barnehagen og forlangte "losa" fordi alle de andre jentene gikk i det. Jeg syns hun er så fin i rødt, men plutselig ville hun ikke ha noe rødt lengre. Vi har ALDRI brukt uttrykkene jentefarger og guttefarger hjemme. Og i den grad ungene gjør det har vi sagt at det er ikke noe jentefarger og guttefarger - og vist til at mamma gjerne går i både blått, svart og grønt, og at pappa har både rødt og gult i sitt klesskap. Men det preller av. For barna SER jo at jenter går i rosa og gutter i svart og blått.

Jada, lilla er greit. Pøbel'n arver av rusket, og går med både rosa støvler, bodyer og strømpebukser.

bina skrev:

Jentefarger og guttefarger er i stor grad nettopp et barnehagefenomen. Det er der ungene lærer det, og de lærer det av hverandre. Om barna er aldri så små så er de en del av samfunnet og de utsettes for påvirkning.
...
Jeg ser ingen grunn til å bryte med et mønster hvor gutter har batman-genser og jenter har blomster-genser.

Jeg er til en viss grad enig i at mange slike holdninger læres i barnehagen. Mitt tøffe troll ble en rosa prinsesse da hun entret stor avdeling.

Men jeg ser en grunn til å forsøke å bryte et mønster med batman og blomster. Jeg vil ikke "ofre" ungene for min kampsak - dersom de absolutt vil, så får de lov - men jeg vil gjerne gi dem alternativer og oppmuntre dem til å gå med noe de selv liker.

Irma: du ber om forklaring på hva som gjorde at jeg oppfattet deg slik jeg gjorde, og jeg skal prøve å forklare.

Irma skrev:

Dersom man som forelder nærmest forventer at guttebarnet mobbes hvis det har på seg såkalte jentefarger (ja, for det dreier seg vel i hovedsak om guttenes innsnevrede valg?), så er man vel også med på å legitimere mobbingen?

Jeg mener at noen må tørre å bryte noen sosiale normer for å få til endring. De minste barna er vel i utgangspunktet de minst fordomsfulle vesener på kloden, de bryr seg katta om lekekameraten har lilla eller brune sko, lys eller mørk hudfarge.

Dere som sier at dere vil godta at sønnen på 4 år ikke vil bruke lilla sko, gjelder det samme dersom de hadde nektet å bruke blå sko? (Jeg sier ikke at jeg selv ville gjort det annerledes, men jeg synes allikevel svaret på spørsmålet er interessant.)

Og det er noe i summen av dette. Jeg oppfattet at du syns det er så viktig å bryte de sosiale normene at du om så ville tvunget gutten på 4 til å bruke lilla støvler. Jeg oppfattet avsnittet om barns mangel på fordommer slik at du som forelder da må bryte de sosiale normene ved å kle barnet i strid med dem - siden barnet likevel ikke har noen mening.

Og så hjelper det jo ikke at det står "rødstrømpe" i profilen din.

Men for all del - la oss rydde misforståelser til side. Jeg ser hva du skriver etter dette innlegget, og går ikke rundt og tror at du bruker barna dine som kampmiddel på noen måte. Men jeg oppfattet altså dette innlegget slik - i sum.

LilleRosin skrev:

Jada, lilla er greit. Pøbel'n arver av rusket, og går med både rosa støvler, bodyer og strømpebukser.

Jeg er til en viss grad enig i at mange slike holdninger læres i barnehagen. Mitt tøffe troll ble en rosa prinsesse da hun entret stor avdeling.

Men jeg ser en grunn til å forsøke å bryte et mønster med batman og blomster. Jeg vil ikke "ofre" ungene for min kampsak - dersom de absolutt vil, så får de lov - men jeg vil gjerne gi dem alternativer og oppmuntre dem til å gå med noe de selv liker.

Jeg tror nok vi er ganske på linje her egentlig. Jeg oppmuntrer også barna til å finne ut hva de selv liker. Det er bare det at barna liker det som "de andre" har.

Jeg leste forøvrig nå nylig.... i Foreldre og Barn, kanskje... en artikkel om mobbing i barnehagen.

Det er ikke gjort så mye forskning på dette, men det som ble sagt i den artikkelen var at mobbing generelt sett ikke ble utløst av ytre faktorer som hudfarge eller klær, men indre som selvsikkerhet og samspill.