Spinoff: Hva påvirker valg av og bevissthet på livssyn?

Ikke en dritt. Derfor har jeg de senere årene innsett at borgerlig opplegg, både konfirmasjon og navnedag, er tull i grunn.

Jeg er ikke er relgiøs fordi jeg ikke kan se sannhets-faktoren i det jeg oppfatter som eventyr. Jeg kan heller ikke se vitsen med å tilbe noe som ikke eksisterer, som ikke gir noe svar og som i tillegg er grobunn til veldig mye krig og faenskap. What's the point really?

Har kommet frem til dette helt selv. Konfirmerte meg ikke (som eneste jente i venninnegjengen), og jeg står helt for den avgjørelsen ennå.

rine skrev:

Hva er det man bekrefter når man konfirmerer seg borgerlig. 😕

Om man ikke direkte står og sier noen muntlig bekreftelse, noe man egentlig heller ikke gjør ved kirkelig konfirmasjon lenger heller for den saks skyld, så vil jeg si at en borgerlig konfirmasjon er en fin måte for et ungt menneske å ta et standpunkt på. Det viser at personen står for hva hun/han mener, og at vedkommende ikke nødvendigvis følger venneflokken om det er kirkelig som "er malen" der hun/han kommer fra.

Så en borgerlig konfirmasjon kan vel sånn sett være en bekreftelse på at "jeg er en person som står for egne valg og meninger."

rine skrev:

Hva er det man bekrefter når man konfirmerer seg borgerlig. 😕

Det er vel ordet som er litt malplassert. Det kan vel være fint å ha en fest for ungdommen i huset for å feire at hun/han begynner å bli voksen uansett innhold. Det har man i mange kulturer. (Hvor voksen man er i en alder av 15 år derimot....)

rine skrev:

Hva er det man bekrefter når man konfirmerer seg borgerlig. 😕

Mener du at man bekrefter noe når man konfirmerer seg i kirken?

Sitron skrev:

Ikke en dritt. Derfor har jeg de senere årene innsett at borgerlig opplegg, både konfirmasjon og navnedag, er tull i grunn.

My point exactly!

Veronal skrev:

Mener du at man bekrefter noe når man konfirmerer seg i kirken?

Meningen med konfirmasjonen er vel egentlig å bekrefte dåpen.

(Ikke slik å forstå at de fleste som konfirmerer seg i kirken heller er så fryktelig opptatt av det, men den borgerlige konfirmasjonen har jeg alltid sett på som litt komisk: "Jeg er absolutt ikke kristen, men vil gjerne konfirmere meg.")

rine: Man bekrefter ingenting i dag. Det er lenge siden man gjorde det. Konfirmanter i kirken blir velsignet. I riktig gode gamle dager var vel konfirmasjon i kirken obligatorisk.

Veronal skrev:

Mener du at man bekrefter noe når man konfirmerer seg i kirken?

Det gjør man, da bekrefter man dåpen.

polarjenta skrev:

Det gjør man, da bekrefter man dåpen.

Feil.

rine skrev:

My point exactly!

Men ikke det spor mer pointless enn å tro at man kan gå i kirken og si halleluja og vips, er man voksen.

Jeg konfirmerte meg kirkelig en gang i steinalderen. Presten da var veldig klar på at vi ikke bekreftet dåpen vår gjennom konfirmasjonen - det var en forbønnshandling/velsignelse og en introduksjon til meningheten.

Veronal skrev:

rine: Man bekrefter ingenting i dag. Det er lenge siden man gjorde det. Konfirmanter i kirken blir velsignet.

Mulig det, men opprinnelsen er kristen. (Mener det kommer av når biskopen la hånden på hodet til barnet etter dåpen.)

Forsåvidt er det jo greit at f.eks HEF forbund ønsker å markere overgangen fra barn til voksen. Men kan de ikke finne på noe eget da?

Konfirmasjonen er et overgangsrituale, det feirer overgangen fra barn til voksen. Kirken har tillagt konfirmasjonen også et element der konfirmanten vedkjenner seg troen og bekrefter den tilhørigheten til menigheten han fikk i dåpen. Andre overgangsriter er dåp, bryllup og begravelser.


Når det gjelder hvem som påvirker, så skrev jeg faktisk oppgave om dette temaet på lærerskolen. Jeg intervjuet elever på en liten bygdeskole og en stor byskole og så på forskjellen i hvem de opplevde som påvikere i valget om de skulle konfirmere seg eller ikke, og hvilken konfirmasjon de skulle velge.

Man har ikke bekreftet dåpsløftet siden første halvdel av 1900-tallet, mener jeg.

Opprinnelsen, visstnok:

Konfirmasjon var betegnelsen på en rekruttskole for romerske soldater. 1500 år senere tok kirken ordet i bruk til sitt formål.

http://www.human.no/templates/Page____745.aspx

Veronal skrev:

Man har ikke bekreftet dåpsløftet siden første halvdel av 1900-tallet, mener jeg.

Opprinnelsen, visstnok:



http://www.human.no/templates/Page____745.aspx

Det var noen få som ble konfirmert sammen med meg som valgte å bekrefte dåpsløftet, så jeg tror man har mulighet til å gjøre det. Vi andre fikk bare hånda på hodet, og ferdig med det. Så vidt jeg husker.

Veronal skrev:

Man har ikke bekreftet dåpsløftet siden første halvdel av 1900-tallet, mener jeg.

Opprinnelsen, visstnok:



http://www.human.no/templates/Page____745.aspx

Hejjegud, kunne ikke kirken funnet sitt eget rituale!

Veronal skrev:

Man har ikke bekreftet dåpsløftet siden første halvdel av 1900-tallet, mener jeg.

Opprinnelsen, visstnok:



http://www.human.no/templates/Page____745.aspx

Det er også meget mulig.

Men her snakker vi jo om ordet brukt i denne spesielle sammenhengen. Og da var kirken først.

Hattifnatten skrev:

Dette er en valgfri mulighet på steder hvor det finnes læstadianere tror jeg. Ellers har jeg ikke hørt at det er praktisert.

Du har nok rett i det, jeg har googlet litt. Jeg ble konfirmert i Tromsø domkirke, og til den sogner det mange læstadianere. Det var nok de som fikk annen liturgi.

rine skrev:

Det er også meget mulig.

Men her snakker vi jo om ordet brukt i denne spesielle sammenhengen. Og da var kirken først.

HEF bruker ordet i betydningen confimare (ca...) som betyr støtte/styrke.

Men det er litt trøblete, og skaper mange misfortåelser. Særlig siden det UTROLIG NOK fortsatt, mange tiår etter at det ble sluttet med det, tror at konfirmasjonen er en bekreftelse av dåplsløftet.

Også her inne, tydeligvis. Dere var mye til stede i egen konfirmasjonsundervisning, skjønner jeg?


Men at man har et opplegg med opplæring/støtte og et overgangsrituale med gaver og stas er gjengs for alle kulturer.