Skikk og bruk i naturen

Inagh skrev:

:

Jeg syns venninna di er helt på bærtur.

Det kan jo hende de faktisk var på bærtur, begge to?

Divine skrev:

Dagen etter ropte sønnen min "EKKO" inne ved et skogsvann, og da ble han hysjet på av henne.

Hjelpes meg.

Hun er sikkert oppdratt supertstrengt på dette hjemmefra, og tatt det med seg ut i verden. Noen (kremt) har for eksempel totalt overdrevne reaksjoner på barn som støyer i kirken eller på konserter, etter intens indoktrinering som baren...

Jeg hadde heller ikke likt veldig godt at folk kom helt oppi der jeg satt på en sånn rasteplass og nøt skogens ro og pustet med magen, og lagde halloi og skrål og skrik. Men jeg hadde vel bare skrevet det på kontoen for "folk er forskjellige", ikke blitt rasende, tror jeg.

Jeg syns også venninna di er på bærtur. Utestemmer er til for å bruke ute, og vi synger relativt ofte "Jeg gikk en tur på stien" med ordentlig utestemme når vi går på stien (med barn). Det er ikke noen voldsom mangel på øde steder i dette landet.

I sommer opplevde jeg at noen folk kom kjørende med bil til den lille, øde plassen vi var ved en elv og begynte å brøle til oss/barna at vi måtte holde kjeft fordi de skulle fiske. Det fikk vi sjempelyst til.

Pelle skrev:

Det var litt snerpete synes jeg.

Enig!

Maverick skrev:

Det er jo helt greit å mislike støy, det gjør jeg også. Men det er mitt problem, ikke andres.

Enig! Jeg hadde med hengekøye og la meg nede ved vannet i nærheten av ei ubetjent DNT-hytte. Etterhvert kom det er familie med flere barn og spesielt en av de gråt og trassa og var bråkete. Det ødela idyllen min, men det falt meg ikke inn å si noe. Jeg pakket bare sammen og gikk.

Jeg synes man godt kan prøve å ikke lage spor i naturen og for meg så innebærer det også lydnivå. Ved en DNT hytte må man tåle litt mer bråk og ihvertfall fra barn.

Men jeg synes at det å kjefte på noen for det hadde vært et mye større brudd på skikk og bruk.

Enig med Esme og de andre her.

Jeg ville nok prøvd å holde lydnivået litt nede på et sted med mange mennesker og har selv opplevd at foreldre har hysjet litt på barn som har vært veldig høyt oppe på DNT hytter om kvelden. Der kan det jo bli litt tett i stuen og det er greit at man moderer seg litt.

Men å ha som hovedregel at man skal være helt stille i naturen og til og med gå så langt som at man hysjer og kjefter på andre, det er virkelig ikke innafor. Det hadde aldri falt meg inn og jeg ville blitt veldig overrasket (og litt sur) om noen andre gjorde det. Og jeg definerer meg også som forholdsvis turvant.

Det der med skogens ro og fred har visst ikke barna mine lært heller. Jeg er glad når jeg får dem med meg ut på tur, så får vi heller leve med at vi høres. Når det er tid for pause prøver i selvsagt å ikke sette oss oppå det nyforelskede paret som er på romantisk tur, eller på tante Kaprifol som har sin etterlengtede mindfullness-alene-tur i skogen. Jeg kan nok oppfordre til å holde armer og bein for seg selv og unngå unødvendig masing og gauling når i er nær andre mennesker, like mye for at jeg selv synes det er litt flaut. Men dersom noen hadde kjeftet på meg eller ungene for normal utestemme ville det kanskje har virket mot sin hensikt...

Enig med Esme og Blå. og tink.

Normal folkeskikk er vel egentlig cluet. Og det er ikke normal folkeskikk å kjefte på folk fordi de synger litt høyt ved en rasteplass.

Er det tilfeldig at bergensere og trøndere gir uttrykk for å tåle litt lyd?

tink skrev:

Det der med skogens ro og fred har visst ikke barna mine lært heller. Jeg er glad når jeg får dem med meg ut på tur, så får vi heller leve med at vi høres. Når det er tid for pause prøver i selvsagt å ikke sette oss oppå det nyforelskede paret som er på romantisk tur, eller på tante Kaprifol som har sin etterlengtede mindfullness-alene-tur i skogen. Jeg kan nok oppfordre til å holde armer og bein for seg selv og unngå unødvendig masing og gauling når i er nær andre mennesker, like mye for at jeg selv synes det er litt flaut. Men dersom noen hadde kjeftet på meg eller ungene for normal utestemme ville det kanskje har virket mot sin hensikt...

Minner meg om en sommeravslutning vi hadde for tvillingenes klasse. Et nyforelsket par hadde akkurat benket seg til ved vannet i skogen, med teppe, nistekurv, rødvin og hverandre, da en hel fjerdeklasse kom rullende inn, med foreldre, småsøsken, lærere, grill, pølser, kaker, kubb, badetøy, fotballer, loddtrekning, sangopptreden m.m. Paret ble sittende der gjennom hele seansen, og da vi omsider pakket sammen og gikk satt de der fortsatt, og det så ikke ut som om de engang la merke til alt som skjedde rundt. Jeg tenkte at DE må ha vært forelsket de.

Herlig!

Jeg mener å huske at vi rullet inn på en ubetjent DNT-hytte en gang, langt i huttaheiti, med ørten små unger og alt det det fører med seg. Hytta var allerede befolket av ETT par, som akkurat hadde sprettet rødvinsflaska og satt og så hverandre dypt inn i øynene. De tok det fint, og det er jo bare sånt man må regne med.

Jeg og ei venninne rømte faktisk til ei anna turisthytte en skikkelig tur unna (hvor vi egentlig hadde bestemt oss for å droppe å gå pga været) fordi det veltet inn med en stor gruppe tenåringer fra en kristen menighet på sørlandet, bevæpnet med gitar, høye på livet. De skulle egentlig sove i telt, men kom inn pga det samme været. Det ble til at vi trosset været og gikk til neste hytte likevel, der vi fant en håndfull svært avslappede lærerstudenter i stedet.

Å dempe både seg selv og ungene litt inne på hyttene er jo greit. Særlig i nærheten av der det er soveplasser er våre barn opplært til at det kan ligge folk på lading selv om det bare er på ettermiddagen. Har man gått langt og trenger en hvil før middag, er det godt med litt ro. Barn som får bruke korridorer der det er soverom som lekeplass med smelling med dører, roping og skråling, irriterer meg, men det skal bli litt utpå kvelden for at jeg sier noe.

:fniser: av Polyanna.

Jeg kom en gang til en hytte med noen venninner. Vi hadde med oss vin og gledet oss til en hyggelig kveld. Den eneste andre på hytten var en mann som gikk alene og som veldig tydelig hadde mest lyst til å være alene. Jeg tror ikke vi var så veldig støyende, men vi var jo veldig "tilstede" i stuen og han satt langt inne i en krok og så ukomfortabel ut. Vi tok bare sånn middels hensyn til det.

noen skrev:

Å dempe både seg selv og ungene litt inne på hyttene er jo greit. Særlig i nærheten av der det er soveplasser er våre barn opplært til at det kan ligge folk på lading selv om det bare er på ettermiddagen. Har man gått langt og trenger en hvil før middag, er det godt med litt ro. Barn som får bruke korridorer der det er soverom som lekeplass med smelling med dører, roping og skråling, irriterer meg, men det skal bli litt utpå kvelden for at jeg sier noe.

Ja, man gjør jo det man kan, men noe lyd ER det når Sirkus Polyannaslekta dundrer inn, bare fordi vi er så mange. Og fordi ingen i svigerfamilien min kan snakke uten å rope.

Men vi husjer dem ut, da.



Vi ankom for noen år siden en helt praktfull dal langt oppi fjellet, der det var satt opp telt noe her og noe der, typisk ett telt ved ett vann. Noen hundre meter mellom hvert. Og der stod folk i ensom majestet og nøt fjellets ro og fisket. Og så kom vi. 7 unger som etter en kjapp opplasting av nødvendig foring og tørt tøy i teltene BYKSET av gårde over lyngen, lekte Capture the flag, sang, "is"badet med de lydene det medfører, og hadde det fantastisk. Da hysjet jeg ikke på dem, altså, det er rett og slett lyder unger skal kunne lage i fjellet.

Men jeg ønsket meg også veldig at det snart skulle bli stille utpå kvelden da nevøer i naboteltet skvaldret og lo og sang og jeg ble så lettet da de sa "jaja, god natt, da!". I ca ett sekund, før de utbrøt "JA, God natt! Vi SYNGER ALLE VERSENE AV JON BLUND!!!"

Altså, hun venninnen din hadde blitt ganske så frustrert av vår storfamilie på tur. Trenger hun så mye ro får hun finne seg noe annet enn en DNT hytte.

rine skrev:

Det kan jo hende de faktisk var på bærtur, begge to?

Skal ikke se bort i fra det.

Jeg kan nok hysje på unger på tur. Latter og lek tåler selv jeg , men "hyling for å hyle", det synes jeg er en uting.