Hva er rot for deg?

Jeg elsker å ha det ryddig! Men har jeg det? Nope, desverre. Vi er rotekopper hele gjengen, og tar heller skippertak om lørdagen. Men i ukedagene blir kun det helt nødvendigste utført. Da er vi sliten, og det overskuddet vi har bruker vi på forskjellige fritidssysler.
Men rett skal være rett. Jeg blir mer ryddig jo eldre jeg blir. Så noe positivt er det å snart fylle 40

Balanse skrev:

Iset får aldri komme hjem til meg, det gjelder forresten flere av dere.

Nå må du ikke tro det alltid er ryddig her. Jeg har jo barn og sier jo at jeg (desverre) må slække på ryddemanien min pga. det så jeg ikke fremstår som en psyk manisk mamma som ikke lar ungene får være unger, hehe. Så jeg rydder når de har lagt seg, og det kan godt flyte litt, men etter en dag eller to får jeg helt neller og må ta et krafttak. Jeg LIKER ikke rot, jeg blir sprø av det, så jeg tilbringer ofte store deler av kvelden på å rydde, slik at det blir mer koselig å stå opp dagen etter. Og jeg ser litt frem til den dagen ungene flytter ut så jeg kan ha det ryddig hele tiden. Forresten, da må vel mannen også flytte ut, han er IKKE slik som meg, for helsike. Skjønner virkelig ikke hvordan sokker og t-skjorter kan havne på gulvet VED SIDEN AV skittentøyskurven. What?!

Jeg er er skikkelig rotehode. Jeg ser rett og slett ikke rotet. Det er plagsomt og kjedelig, ikke minst fordi det ender med styrtrydding hvis det kommer noen. Mannedyret syns det er ganske så irriterende, for jeg rydder jo ikke med mindre jeg får beskjed om det. Jeg mener ikke å være rotete, jeg bare skjønner ikke at det er rotete. I følge Oprah så er det et genuint syndrom som vanskeliggjør livet til mange, mange mennesker hver eneste dag :hulk:. 😛

Samtidig så elsker jeg å eie så lite som mulig. Nå har vi plutselig litt flere ting, og det er skikkelig kjipt. Selv om jeg er et rotehode så elsker jeg flater. Få møbler, lite ting. Bare luft og ledig plass. Det er deilig.

Iset skrev:

Forresten, da må vel mannen også flytte ut, han er IKKE slik som meg, for helsike. Skjønner virkelig ikke hvordan sokker og t-skjorter kan havne på gulvet VED SIDEN AV skittentøyskurven. What?!

Igjen så må jeg foreslå duplex med soverom vegg i vegg og hemmelig gang.

DET hadde vært noe. Så kunne han hatt det så godt i rotet sitt.

Hva som er rot spørs på øynene som ser og noen ganger ser jeg ikke noe i det hele tatt.

Joika skrev:

Skulle gjerne bodd med en som Iset jeg og. *lat*

Jeg er på lik linje som Iset når det gjelder rot, så vi hadde absolutt sluppet å irritere oss over hverandre om vi hadde bodd sammen. 😀

Optimist skrev:

Jeg er på lik linje som Iset når det gjelder rot, så vi hadde absolutt sluppet å irritere oss over hverandre om vi hadde bodd sammen. 😀

Jeg skjønte det da. Men jeg er ikke så veldig rotete selv egentlig, men det blir ganske mye rot med barn som ikke er oppdratt av en veldig rot-dektekterende mor. Så hadde vært flott å bo med en som klikka på det og fiksa saken. 😉

Mannen min og jeg er hvertfall ikke enige om hva som er rot.

Jeg blir sur og gretten av rot. Rot er ting som står steder det ikke hører hjemme. Det være seg kaffekopper (ikke i bruk) på stuebordet, sko utenfor skoskapene og klær utenfor skittentøyskurven. Jeg jobber mye med å senke kravene i forhold til dette, for de fire andre i husholdet skal tross alt kunne leve sine liv de også.

Joika skrev:

Jeg skjønte det da. Men jeg er ikke så veldig rotete selv egentlig, men det blir ganske mye rot med barn som ikke er oppdratt av en veldig rot-dektekterende mor. Så hadde vært flott å bo med en som klikka på det og fiksa saken. 😉

Du skulle sett mine unger, jeg fatter ikke at det går an å rote så mye, og de HAR vokst opp med en ryddemanisk mor.

Jeg tilhører også dem som blir stresset og sur av rot. Det er faktisk bedre for meg å bruke energi på å rydde, og så slappe av, for jeg klarer ikke å slappe av hvis det er bombet i huset. Og siden jeg har en mann som jobber turnus, er det bortimot helt strøkent i alle rom mens han er borte, og dessverre ikke like strøkent når han er hjemme. Han tror tydeligvis fullt og fast på Oppvaskmaskinguden, som fyller skitne ting inn fra benken og i oppvaskmaskinen, og også på vaske-, tørke- og støvsugeguden. Vi har hund, og da nytter det bare ikke å støvsuge hver 3.-4. dag, men det har ikke sklidd inn enda. Jeg vurderer å iføre snuppa hvit velurdrakt, og la henne krype på et gulv som ikke har vært støvsuget på tre dager, så får han se selv. 🙄 Nå er han ikke ille i det hele tatt, men jeg er nok litt ille andre veien.

Ellers er det min tanke også at rot er ting som ikke ligger på sin plass. Jeg forsøker å innføre at alt skal ha sin plass, så finner man det raskere når man skal ha det, også. 🙂

Jeg er hysterisk til tider.
Min mann går hele tiden rundt og leter etter kaffekoppen sin, og spør meg stadig om jeg har sett den. Og siden jeg anser en tom og forlatt kaffekopp som oppvask så sier jeg som sant er at den har jeg ryddet på plass i oppvaskmaskinen. Nå truer han med at han skal ta med seg kaffekoppen på do, for hvis han går fra den et øyeblikk forsvinner den jo bare.
Jeg fikk en ahaopplevelse for en stund siden da, så jeg har mye mer slækk når det kommer til datterens rom. Hun fikk nemlig hysterisk anfall fordi jeg ryddet MENS hun lekte med noe greier, og jeg skjønte da at jeg kanskje var litt i overkant manisk.

Når det er sagt går det i perioder altså, det kan se bomba ut hos oss også, men det er heldigvvis stort sett overflatekaos.

Fadese skrev:

Jeg er ekstrem, i "feil" ende av skalaen. Gangen vår bugner av sko og jakker og votter og luer og reklame og gamle aviser og sekker og jeg vet ikke hva. I stua står fortsatt et ekstra spisebord som vi ikke har ryddet unna siden nyttårsaften (unnskyldningen er at det også ble brukt i Lillemors bursdag sist helg), det ligger leker og tegnesaker rundtomkring, og Lillemors klær som hun har funnet det for godt å ta av til fordel for noe annet. På kjøkkenet er det til enhver tid tomflasker og nips som vi ikke vet hvor vi skal gjøre av. Badet er fullt av rot, og for ikke å snakke om soverommet vårt (mitt rot, vel og merke).
Og det er ikke helt uproblematisk, for mannen min hater rot. Han hater rot, men lever fint med støvete gulv. Jeg lever fint med rot, men foretrekker noenlunde rene gulv. Itj så greit.

Er du meg? Jeg fniste da jeg leste det med bordet; vi har fremdeles de ekstra platene i spisestuebordet vårt, de har stått der siden juleselskapet. Og vi har julelys i hekken ute fremdeles. Og vi har en million ting som ikke har noe fast sted å bo.

Jeg er kjemperyddig. Innerst inne. Det ser bare ikke slik ut i huset mitt for tiden. Etter at minstegutten kom, for ett og et halvt år siden, har jeg gitt litt opp. Med fire barn og deres venner, drømmemann som jobber mye og de minste barna mye hjemme, har jeg rett og slett ingen mulighet til å nå opp til min egen standard lenger.
Så nå har jeg mer eller mindre overgitt meg til rotet, prøver å smile tappert hver gang jeg finner mobiltelefoner i papirkurven, kattehår i dukkesengen, single sokker i krydderskuffen og collage av lego, sokker, tegnesaker og kubbelys på spisebordet.
For meg er rot når ting er på steder de ikke burde være. Jeg liker meg aller best når stue, kjøkken, bad, hall, kontor og vårt soverom er strøkent. Jeg tåler godt litt rot på barnerommene, de har ikke samme standart som meg og det er ok.
Jeg skulle ønske jeg likte litt rot, jeg. Det ville vært godt å kunne slappe litt av med rotet, i stedet for å stadig få akutt behov for å puste i pose i vårt daglige kaos.

Balanse skrev:

Iset får aldri komme hjem til meg, det gjelder forresten flere av dere.

Fadese og Miss Norway derimot:

løve70 skrev:

Ja det var jammen rørende.

Joika skrev:

Ja det var jammen rørende.

Nemlig smileyen har blitt rørende....

Miss Norway skrev:

Er du meg? Jeg fniste da jeg leste det med bordet; vi har fremdeles de ekstra platene i spisestuebordet vårt, de har stått der siden juleselskapet. Og vi har julelys i hekken ute fremdeles. Og vi har en million ting som ikke har noe fast sted å bo.

Haha, jeg slo sammen mitt spisestuebord i går, det har også stått siden jul.

Jeg synes det er rådeilig å komme på uanmeldt besøk til Fadese, for da får jeg se at det er flere som meg der ute. Vi roter noe infernalsk. Heldigvis rydder vi ofte også, så på fredagen er det vaskedag og flatene er rene. I noen timer. Og så er det på'n igjen.