Braket av døren som blir slått inn og knust, bryter stillheten. Klokken er seks om morgenen denne vårdagen i 2015. Det haster, politiet må pågripe mannen i 40-årene før han rekker å ødelegge bevis – eller enda verre: varsle nettverket sitt. Flere politimenn braser inn på soverommet. Mannen bråvåkner. Han er fortsatt fortumlet da politiet setter håndjern på ham. Men han vet godt hvorfor de er der.– Dere kommer til å finne mye, sier han. – Veldig mye.Det politiet avdekker i denne boligen i Midt-Norge, er en kjeller med et stort, spesialbygget surroundanlegg. To selvbygde datamaskiner. Fire stasjonære skjermer, to bærbare maskiner og et tastatur som lyser i mørket. En Iphone. En Ipad. Seks skjermer koblet sammen med et digert lydanlegg. Her er mye krefter og tid lagt ned i å bygge opp et rom der eieren kan se grove overgrepsfilmer med forsterket lyd. Nesten 1,7 millioner bilder og 5487 videoer har mannen lastet ned. Mange av dem viser svært grove, seksualiserte overgrep mot barn. De groveste finner politiet gjemt på minnepinner rundt i huset. Noe av det aller verste? Bilder av en voksen mann som prøver å penetrere et nyfødt spedbarn. – Bildene kan ikke kalles barneporno. Dette har ingenting med porno å gjøre. Det er dokumentert tortur og overgrep, sier politiadvokat Marianne Høyer i Trøndelag politidistrikt.
Dette er de norske nettovergriperne A-magasinet har kartlagt 89 av mennene som etter hvert ble siktet, tiltalt eller dømt i Operasjon Dark Room og Operasjon Duck. Dette er det vi fant:
- Alle 89 er norske statsborgere, med typisk norske navn. Alle unntatt én er menn.
- 50 av dem er fedre eller stefedre, og bodde sammen med egne barn eller stebarn da de ble pågrepet.
- 69 av 89 var i jobb eller studerte. Her finnes politikere, direktører, arkitekter, ingeniører, uføretrygdede og anleggsarbeidere. Mange hadde svært gode jobber, flere med årsinntekt på over en million kroner. Andre hadde ingen eller lav inntekt. For noen av dem skyldtes det at de satt i fengsel.
- 10 jobbet med barn, som lærere, barnehageansatte, SFO-assistenter og tilsynsførere i barnevernet. Minst en av dem hadde seksualiserte chatter om konkrete barn han hadde vært lærer for.
- I tillegg til de 10 som jobbet med barn, var ytterligere fire i omsorgsyrker, som sykepleiere og ambulansearbeidere. Noen av disse er dømt for grove fysiske overgrep, andre hadde mengder med overgrepsbilder.
- Mange er svært unge. 21 er under 30 år, de to eldste 70. Den yngste var under 15 år da politiet fant overgrepsmateriale hos ham. Saken ble henlagt fordi han var under den kriminelle lavalder.
- Nesten halvparten var samboere eller gifte da de ble pågrepet. I tillegg hadde flere kjæreste. Noen av dem ble skilt da partneren ble kjent med hva de var siktet for, men de fleste er fortsatt samboere eller gifte.
- Drøyt to tredjedeler var ukjente for politiet da det ble oppdaget at de var med i et pedofilt nettverk. Bare 23 var tidligere straffedømt, noen av dem for lignende forhold.
- 14 av de 89 er siktet eller dømt for fysiske overgrep i tillegg til billeddeling. Noen av disse sakene kan gjelde barn som er tvunget til å gjøre ting mot seg selv, som straffeloven definerer som voldtekt.
Mange av mennene er fortsatt under etterforskning, og flere andre er blitt tiltalt i vinter. Hittil er rundt 25 av de 89 dømt eller bøtelagt. De har fått alt fra forelegg til ni års ubetinget fengsel.
Unikt materialeEn slik kartlegging har aldri vært gjort før. Verken Kripos eller politidistriktene har samlet nasjonal oversikt over sakene, som etterforskes i politidistriktet der siktede bor. At A-magasinet har samlet sakene, gjør det mulig å si mer om en stor gruppe seksualforbrytere. På flere måter skiller de seg fra andre kriminelle: Alle mennene i vårt materiale er etnisk norske. Knapt noen har rusproblemer. De fleste av dem er langt bedre integrert i samfunnet enn kriminelle vanligvis er. Politiet beskriver flere av mennene som intelligente, velartikulerte og høyt utdannede. – Samtidig lever de utenfor samfunnet på internett, der de dyrker en verden totalt uten moral, sier Eivind Borge, leder for taktisk etterforskning i Kripos. Han fester seg særlig ved ett funn:– Det er overraskende at såpass få som 23 av 89 var tidligere straffedømt. Det betyr at grundig etterforskning får avdekket helt nye risikopersoner, noe som er veldig bra.– Aftenpostens funn gir oss i politiet verdifull kunnskap om denne gruppen. Jeg håper noen tar fatt i dette for å forske videre på det, sier politiadvokat Marianne Høyer.
