Er du fagorganisert?

Jeg leser på arbeidslivet.no at i 2016 var litt under halvparten av arbeidstakerne i Norge medlem i en arbeidstakerorganisasjon, og det syns jeg var lite, for for meg er det en selvfølge å være organisert, både for egen del og av solidaritetsårsaker. Og nå lurer jeg altså på hva FP mener om saken.

Jeg er organisert i Fagforbundet. For meg har det alltid vært en selvfølge å være fagorganisert, har fått det inn med morsmelka.

Helt sikkert fornuftig, men totalt ubrukelig da jeg hadde bruk for de.
Nå har jeg ikke jobb, så er ikke organisert. Får se når/hvis det blir aktuelt igjen.

Selvsagt er jeg det. Ja, for i mitt hode er det selvsagt.

Så klart. En selvfølge i mine øyne og blir sjokkert når jeg hører om kolleger som ikke er det.

Ja. Har vært siden studietiden. Har fått mannen til å bli det og men han er oitt it og ikn. Enkelte firma han har vært ansatt i er det ingen fagorganiserte i og da er det vanskelig for en som ikke er motivert for å være tillitsvalgt selv å se vitsen. Jeg er ansatt i kommunen og der er det helt naturlig.

Ja, det er jeg. Og nytt av året er jeg også tillitsvalgt. For meg er det en selvfølge å være organisert, jeg er opptatt av det kollektive.

Har alltid vært det før nåværende jobb. Stillingen min nå er sånn at jeg verken får være med på møter eller det som skjer med fagforeningen til de ansatte eller til arbeidsgiver, og jeg får heller ikke uttale meg i noen av dem. Ingen av dem forhandler heller lønn for meg. Så totalvurderinga ble at jeg meldte meg ut. Selv om det føles feil å ikke være medlem av noe.

Jeg er fagorganisert, og har vært lokal tillitsvalgt på et par tidligere arbeidsplasser. (I to ulike organisasjoner; i den første jobben min var «alle» i Handel og Kontor, og det var viktigere for meg å være i samme klubb som kollegene mine enn å være i den organisasjonen som passet best min utdannelse. Nå er jeg i Tekna/Akademikerne.)

Ja. Jeg er medlem i Econa.

Jeg ser på det som en forsikring. Hvis noe skulle skje, så får jeg hjelp. De årene ting ikke skjer, så er det «bortkastede penger», men ting har skjedd før og kan skje igjen, så jeg betaler med glede.

For jeg har vært i situasjoner på jobben hvor jeg har trengt, og fått, hjelp fra noen som kan regelverket.

Lønnsforhandling får jeg ikke hjelp til. Sånn utover å få data fra lønnsstatistikken. Hos min arbeidsgiver er de fleste ansatt i Tekna, og de forhandler med arbeidsgiver. For min del er det uansett de personlige forhandlingene som kan gi størst utslag.

Ja, selvsagt.

Ja, selvsagt, har vært det siden første uke i jobb etter endt utdanning, altså i 20 år nå. Jeg synes det er usolidarisk og ikke så rent lite snyltete å ikke være det.

Selvfølgelig er jeg fagorganisert.

Inagh skrev:

Jeg er organisert i Fagforbundet. For meg har det alltid vært en selvfølge å være fagorganisert, har fått det inn med morsmelka.

Dette kan jeg signere på ordrett!

Nei, jeg har stått utenfor nesten hele arbeidslivet mitt. Var organisert de siste årene i forrige jobben min, mest for å være med på faglige arrangementer som de hadde en del av. Nå er jeg i helt annen bransje, og uorganisert som kollegene mine.

Jepp, fagorganisert. Har alltid vært det, uavhengig av hvilken jobb jeg har hatt.

Anne skrev:

Jepp, fagorganisert. Har alltid vært det, uavhengig av hvilken jobb jeg har hatt.

Dette.

rine skrev:

Ja, selvsagt, har vært det siden første uke i jobb etter endt utdanning, altså i 20 år nå. Jeg synes det er usolidarisk og ikke så rent lite snyltete å ikke være det.

Det kommer jo an på, synes jeg. Jeg har selv vært tillitsvalgt nesten alle år på tidligere arbeidsplasser, både i Utdanningsforbundet og i Handel og kontor, og er helt enig i solidaritetstanken. Men tenker du snyltete på samfunnsnivå, da? For egen del får de som er fagorganisert hos oss mer enn det jeg får. Jeg får ikke nyte godt av ordningene de har rundt lønn, f.eks. Hvis jeg skulle vært medlem, ville jeg da betalt kontingent, men ikke fått goder, medbestemmelse eller informasjon fra foreninga. Er det snylting?

For mange må det også i tilfelle være på snylting samfunnsnivå du tenker på, da det er mange bransjer der det er uvanlig å være fagorganisert. I mannen min sin bransje har han stort sett vært den eneste fagorganiserte på sine arbeidsplasser, selv i relativt store bedrifter.

Ja, nå så, i YS. Har vært ansatt på steder hvor et sterkt mindretall har vært organisert. Jeg har alltid følt meg trygg på ledelsen og forhandlet selv. Har alltid jobbet i bedrifter som går godt.

Men omorganiseringer og nedskjæringer har rammet min nåværende arbeidsgiver hardt, ledelsen har vært uaktsom, feig, ukompetent og mer. Eller det er i det hele tatt svært lite HR ressurser, selv nå med nedskjæringer og omorganiseringer.

I vår var jeg i distriktene og hørte hvordan voksene ansatte hadde blitt presset ut av arbeidslivet, og ledere deres som var satt til å utføre nedskjæringene hadde minimum av tid og faglig støtte. Jeg trodde ikke det var mulig.

Ja.