David Bowie 1947–2016

Skilpadda skrev:

Han var magisk, både som skuespiller og som musiker. Og jeg mener ikke bare "han var en veldig god skuespiller" - det er mulig han faktisk var magisk mer enn en egentlig god skuespiller. Jeg tror kanskje han var genuint skuespiller i Mr. Lawrence - i de andre fire jeg nevnte er han primært magisk, og helt trygg å se for en overbevist troende.

Han er helt perfekt utenomjordisk magisk som Nikola Tesla i The Prestige.

Space Oddity. Jeg tror det må være favoritten min. I dag i alle fall. Og som skjermfenomen skuffer han ikke. Det er som Skilpadda skriver, han er magisk.

Og yndlingssangen min må nok være Life on Mars.

Det er alt for vanskelig å velge bare en låt. Men jeg begynte å elske ham når han var i Berlin - og så gikk jeg bakover derfra. Men jeg tror nok de tre platene som karakteriseres som Berlin-trilogien hans, er favorittene mine. Tror jeg. Jeg liker nemlig både Brian Eno og Iggy Pop veldig godt også.

Jeg hadde alt han ga ut før 1987 på vinyl. Jeg donerte alle platene til loppis for et par år siden. Og de ble solgt til en lykkelig kjøper som var villig til å betal litt. Jeg angrer ikke på det, altså - jeg kommer aldri til å spille en vinylplate igjen, tror jeg.

RIP, David Bowie. Du formet hele verdensmusikkhistorien.

Life on Mars. Helt siden åttende klasse.

Og Cat People på fest. Allsangsmagi.

Jeg tar meg i å være litt labil i dag, plutselig spretter det frem en liten tåre faktisk.

Jeg oppdaget Bowie sent, men godt. Har utrolig gode minner fra to konserter med ham, midt i nyforelskettida med mannen.
Både litt nyforelsket i mannen og Bowie, tror jeg

Life on Mars og Let's dance i versjonen fra the Beep er mine favoritter.

Jeg oppdaget David Bowie som 8-9-åring, i 1983 med China girl. Ikke en veldig minneverdig låt, jeg likte den i hovedsak fordi jeg syns både han og den kinesiske jenta var helt overjordisk pene. Veldig mye av det jeg likte på den tiden måtte i være estetisk vakkert også, hvis ikke kunne det være det samme. Ta tre nøtter til askepott for eksempel: aldri en favoritt. Det var skittent og for østeuropeisk for meg. Jeg ville ha bling og knalle farger! Ikke så ulikt i dag, i grunn.

Jeg var forelsket i David Bowie helt til Dancing in the Streets kom, da døde det hele. Riktignok knallfarger, men en så utrolig teit låt, teit dansing, teite klær (neongule joggesko! Come on!), også var vel ikke Mick Jagger pen nok, da. Etter det var Bowie meg ganske likegyldig fram til videregående, og jeg ble reintrodusert for ham av en av guttene i klassen. Tegneklassene er derfor for alltid forbundet med Life on Mars og Space Oddity. Jeg liker jo det teatralske, og selv om jeg ikke er helt der med den visuelt teatralske Ziggy, så er jeg helt klar der musikalsk.

Respekten fikk en liten knekk da han latterliggjorde White Stripes på Quart, ved å kommentere tørt med en liten latter "Maybe we all should be singing Dolly Parton covers frome here on?" etter at Jack White svært respektfullt hadde introdusert ham og fortalt hvor stort han syns det var å få varme opp for ham. Bowie visste helt klart ikke hvem de var. Jaja, det fant han vel ut av, tenker jeg.

Det er helt klart en bauta som har gått bort, og musikk i dag hadde nok vært veldig anderledes uten hans påvirkning.

Er rett og slett litt satt ut.

Første Bowie jeg hørte var Let's dance, sånn ca 1983ish. Så annerledes enn alt annet, og jeg elsket det!

Har elsket mye etterpå, men den første kjærligheten azz.

Jeg ringte mannen på vei til jobb for å fortelle nyheten så snart jeg hørte det på radioen, og var skjønt enige om at vi vel ikke hadde satt penger på at det var Iggy som skulle leve lengst av ham, Lou og David.

Jeg må innrømme at jeg aldri har vært noen stor fan. Jeg har dog vært objektiv nok til å se hvilket geni han er, men svært lite av musikken hans har fenget sånn rent personlig. Nå skal det sies at jeg har blitt mer begeistret med årene, men ikke nok til at jeg har tatt meg tid til å virkelig sette meg inn i musikken hans. Det som gjorde susen, var faktisk de Seu Jorges brasilianske covere i filmen "The Life Aquatic with Steve Zizzou".

Mitt favoritt-Bowie-øyeblikk er dog hans soloparti på Under Pressure. Også er jeg stor fan av Cat People.

Men, var det ikke kjent at han hadde kreft? Mener selv jeg hadde hørt det, for en god stund siden. Men kanskje det var en drøm.

Candy Darling skrev:

Jeg ringte mannen på vei til jobb for å fortelle nyheten så snart jeg hørte det på radioen, og var skjønt enige om at vi vel ikke hadde satt penger på at det var Iggy som skulle leve lengst av ham, Lou og David.

Nei, ikke sant.

De siste årene har jeg tenkt på, hver gang jeg har hørt Song for Bob Dylan ("about a strange young man called Dylan with a voice like sand and glue"), at kanskje Dylan mot alle odds skulle komme til å overleve ham. Og så gjorde han det.

Da riene satte i gang 6. august i fjor og Mannen og jeg kjørte til sykehuset, (Mannen kjørte, han mente at det var tryggest. Yeah, right. ), kom "Under Pressure" med Bowie&Queen på radioen. Perfekt.

Fra Twitter i dag: "If you're ever sad, just remember the world is 4.543 billion years old and you somehow managed to exist at the same time as David Bowie."

Good one.

Skilpadda skrev:

Fra Twitter i dag: "If you're ever sad, just remember the world is 4.543 billion years old and you somehow managed to exist at the same time as David Bowie."

Den var faktisk fra Twitter i går. Og skrevet uten at opphavsmannen visste at Bowie var dødssyk. Han bare syntes det var en rimelig ting å minne verden på.

Skilpadda skrev:

Fra Twitter i dag: "If you're ever sad, just remember the world is 4.543 billion years old and you somehow managed to exist at the same time as David Bowie."

Men tweeten er fra i går morges, ser det ut som, og forfatteren sier han ikke visste noe om verken sykdom eller død hos DB og er helt i sjokk i dag. For et fantastisk velplassert sammentreff.

Jeg ble skikkelig lei meg i dag da jeg leste det. Det har vært så mange som har dødd i jul og mellomjul, men denne var den eneste som virkelig reiv i kroppen.

Både fordi han har gitt ut et nytt album - i visshet om at dette nok er hans siste, og fordi han er super.

Jeg er veldig glad i "little drummer boy"
https://www.youtube.com/watch?v=DiXjbI3kRus