Brødrene Løvehjerte for andreklassinger?

Det er en fantastisk bok!! Hvis jeg må velge bare en favoritt så må den bli denne. Så fin, så fin.

Jeg så filmen da jeg var ganske liten. Kanskje 7-8 år. Gjorde veldig til inntrykk!

Andreklasse må da være helt greit å lese denne boka? Mio min Mio er skumlere.

Den er en perle av en bok, rett og slett. Har lest den for eldstemann og nå skal jeg jammen meg dra den fram fra hylla og lese for andreklassingen min også !

Pappa leste den for meg da jeg var 6 år og jeg elsket den, husker jeg levde meg veldig inn i historien og lekte masse ridder og drage i barnehagen etterpå.

Min min Mio er det lenge siden jeg har sett, det er en av mine alltime favorites, den er fantastisk. Lurer på om jeg og 6-åringen skal se den i helgen.

Eg trur nok også at det kan ver liv/død-spørsmålet som gjer at enkelte foreldre ikkje vil at barna skal få høyre denne historia. Dersom foreldra er kristne er det ikkje sikkert at dei likar at poden får høyre at ein havnar i Nangijala når ein døyr.

Personlig syns eg at boka er heilt fantastisk og har gleda meg til å lese den til eldstejenta lenge. Ho er snart 6 år no. Trur eg ventar litt til for å vere sikker på at ho forstår handlinga. Men eg kjem nok til å lese den for ho før andre klasse!

Brødrene Løvehjerte er hulkevakker, selv om jeg syntes barn-som-dør-tematikken var smertefull å høre om som liten. Jeg er nok mer av en realist enn en drømmer, og det som satt igjen av boka etter at jeg hørte den første gang, var beskrivelsene av Kavrings sykeleie og død, snarere enn det fantastiske landet Nangijala. Jeg kom liksom ikke over at han (og Jonatan) faktisk døde .

Hva gjelder innsigelser, så tenker jeg også at det kan være aktuelt for dem som har nære og vonde erfaringer fra lignende situasjoner som beskrives i boka, altså brann og alvorlig sykdom (tuberkulose).

Fnis. Så kristne foreldre skal få komme med innsigelser på at det leses en klassiker med en alternativ etter-døden-historie, mens ikke-kristne som ikke vil at barna skal gå i kirken er hysteriske?

Sorry. Klarte ikke dy meg.

Simone skrev:

Eg trur nok også at det kan ver liv/død-spørsmålet som gjer at enkelte foreldre ikkje vil at barna skal få høyre denne historia. Dersom foreldra er kristne er det ikkje sikkert at dei likar at poden får høyre at ein havnar i Nangijala når ein døyr.

Huff, sånt er bare trist, synes jeg. Slemme foreldre.

Den hadde jeg i pensum på lærerskolen for få år siden. Det er ei flott bok, og jeg hadde ikke vært i tvil om å lese den. Samtalen underveis med barna og etter at boka er lest er viktig og da tenker jeg at jeg ville ha latt elevene komme med sine tanker om det som blir lest. Kan være de tenker over helt andre ting enn det vi voksne gjør. Det er det som alltid er spennende når en leser for barn. Ting vi voksne tenker på er noe helt annet enn det barna gjør. Barna tar mer med seg ting som de selv har opplevd og henger det på de "knaggene" de har.

Vårt samfunn skal beskytte barna mot døden, og jeg tror ikke det er bra. Det gjør vi kun tabuer ut av. Barn tenker på døden og ved å prate om den gjør vi den mindre farlig.

Men er det bare jeg som ser at starten på boka er vel mye for sarte sjeler?

:sart sjel:

alfaCharlie skrev:

Fnis. Så kristne foreldre skal få komme med innsigelser på at det leses en klassiker med en alternativ etter-døden-historie, mens ikke-kristne som ikke vil at barna skal gå i kirken er hysteriske?

Sorry. Klarte ikke dy meg.

Det er jo ytringsfrihet her i landet, så innsigelser må dei få lov til å komme med. Men om dei får medhold er ei anna sak 😉

Både Pulverheksa og Harry Potter har fått gjennomgå av kristne foreldre tidligere, så eg syns ikkje det er rart om nokon då reagerer på Brødrene Løvehjerte.

Personlig syns eg sjølvsagt at både Pulverheksa, Harry Potter og Brødrene Løvehjerte er glimrande litteratur for barn.

Simone skrev:

Eg trur nok også at det kan ver liv/død-spørsmålet som gjer at enkelte foreldre ikkje vil at barna skal få høyre denne historia. Dersom foreldra er kristne er det ikkje sikkert at dei likar at poden får høyre at ein havnar i Nangijala når ein døyr.

Personlig syns eg at boka er heilt fantastisk og har gleda meg til å lese den til eldstejenta lenge. Ho er snart 6 år no. Trur eg ventar litt til for å vere sikker på at ho forstår handlinga. Men eg kjem nok til å lese den for ho før andre klasse!

Jeg har liten tro på at kristne har problemer med Astrid Lindgren og Nangijala. Det må i så fall være veldig konservative kristne. De fleste kristne jeg kjenner har et avslappet forhold til slike ting. Nangijala rokker ikke ved himmelen... Nangijala kan være et annet navn på himmelen også det da.

Jeg er kristen og har ingen problemer med denne boka. For mine barn blir dette eventyr mens det som står i Bibelen er sant for dem. De skiller fint på dette. Når de blir større, kommer de sikkert til å stille mange spørsmål om dette, men det er helt greit. Å være kristen er å TRO at noe er sant, og den troen må de opparbeide selv og eventuelt også klare å holde på i møte med alt det andre tror på. En kristen tro som ikke holder i møte med andre forestillinger i samfunnet er lite verdt.

Boka er rett og slett fantastisk. Virkelig elsker den! Har også lest den på skolen for elevene mine før og hatt fantastiske samtaler mens vi leser og etterpå. (Kjenner jeg gleder meg til å begynne å jobbe igjen :-))

Tjorven skrev:

Men er det bare jeg som ser at starten på boka er vel mye for sarte sjeler?

:sart sjel:

Hvis man føler det blir for mye så er det på tide å gå noen runder med seg selv og hva en tenker om døden og hvorfor dette er vanskelig. Barn har tanker om døden og mange kjenner noen som er død eller som kanskje kommer til å dø. Da er det fint at vi voksne lar barn få prate om sine tanker. Da ufarliggjør man det mer.

Jeg syns det er trist og vakkert når de dør i boka. Det man sitter igjen med er kjærligheten dem i mellom og håpet om å møtes igjen. Kan det være bedre å dø med et håp om å ses igjen?

Jessica skrev:

Jeg har liten tro på at kristne har problemer med Astrid Lindgren og Nangijala. Det må i så fall være veldig konservative kristne. De fleste kristne jeg kjenner har et avslappet forhold til slike ting. Nangijala rokker ikke ved himmelen... Nangijala kan være et annet navn på himmelen også det da.

I himmelen skal jo alt berre vere godt, og det passar ikkje med Nangijala. Kanskje Nangijala kan vere eit bilde på skjærsilden? 😕
Nangilama som dei kjem til heilt på slutten av boka kan kanskje samanliknast med Himmelen i den kristne trua.

Tjorven skrev:

Men er det bare jeg som ser at starten på boka er vel mye for sarte sjeler?

:sart sjel:

Man kjenner jo barna sine best, så man får jo bare se det an. Min eldste tåler det meste langt over sin aldersgrense, så denne er nok midt i blinken for henne.

Iset skrev:

Man kjenner jo barna sine best, så man får jo bare se det an. Min eldste tåler det meste langt over sin aldersgrense, så denne er nok midt i blinken for henne.

Jepp, men når den leses på skolen kan man jo ikke se an?

Simone skrev:

Nangilama som dei kjem til heilt på slutten av boka kan kanskje samanliknast med Himmelen i den kristne trua.

Det vet vi jo ikke, for vi får ikke sett hvordan det faktisk er i Nangilima. Jonatan trodde jo også på forhånd at Nangijala skulle være bare idyll; det er ikke noen særlig grunn til å tro at han vet noe mer denne gangen?

Poden vår var ellers ganske i stuss over slutten. Han syntes det var helt feil sted å slutte historien på, skulle gjerne hørt mer, og ble ganske skuffet da vi sa at nei, det var ikke flere bøker som fortalte hva som skjedde videre.

Tjorven skrev:

Jepp, men når den leses på skolen kan man jo ikke se an?

Og det er vel kanskje nettopp derfor foreldrene blir spurt på forhånd?

Simone skrev:

I himmelen skal jo alt berre vere godt, og det passar ikkje med Nangijala. Kanskje Nangijala kan vere eit bilde på skjærsilden? 😕
Nangilama som dei kjem til heilt på slutten av boka kan kanskje samanliknast med Himmelen i den kristne trua.

Nangilima.

Vet at mange tolker denne boka på ulikt vis. Noen mener at Nangijala er Kavrings drømmer før han dør. Og at lyset han ser når han hopper, er lyset mange snakker om at de ser når de har hatt nær-døden-opplevelser. Da kan det kanskje tolkes dithen for kristne at Nangilima er himmelen, ja.

Det er det jeg elsker med denne boka. Den kan leses på så mange plan. Men for barn blir det som regel en konkret bok hvor døden og ondskapen til Tengil er det som er mest opprivende.