Noveller fra videregående - noen som kan hjelpe meg å huske?

Jeg husker en novelle som jeg reagerte veldig på: "Jeg står her og skal slå opp med ei jente!. Jeg husker jeg ble så forbannet over guttens tanker om jenta, om hvor nedverdiget jeg følte meg på hennes vegne og hvor stort ego han hadde.

"At døda et barn" har jeg ikke lest. Kanskje det er noe jeg bør gjøre nå? Finnes den på nettet? Ja, det gjør den sikkert.

Nabojenta skrev:

"At døda et barn" har jeg ikke lest. Kanskje det er noe jeg bør gjøre nå? Finnes den på nettet? Ja, det gjør den sikkert.

Det er link til den i det første innlegget mitt.

Nabojenta skrev:

Jeg husker en novelle som jeg reagerte veldig på: "Jeg står her og skal slå opp med ei jente!. Jeg husker jeg ble så forbannet over guttens tanker om jenta, om hvor nedverdiget jeg følte meg på hennes vegne og hvor stort ego han hadde.

Den var på nynorsk, det er Rune Belsvik som har skrevet den, og den slutter med at hun slår opp med ham, husker jeg, og han blir skikkelig forbløffet. Jeg husker at jeg skrev en oppgave som fortalte historien sett fra hennes perspektiv.

Nabojenta skrev:

Jeg husker en novelle som jeg reagerte veldig på: "Jeg står her og skal slå opp med ei jente!

Nå kom jeg til å tenke på en annen novelle jeg leste, men det var på ungdomsskolen tror jeg, om en gutt som snakket om at det ikke engang luktet etter at jenter hadde vært på do, det luktet bare blomster.

glitterchick skrev:

Nå kom jeg til å tenke på en annen novelle jeg leste, men det var på ungdomsskolen tror jeg, om en gutt som snakket om at det ikke engang luktet etter at jenter hadde vært på do, det luktet bare blomster.

Ja, jeg husker også den. 🙂 Kan det også ha vært Belsvik, tro?

glitterchick skrev:

Nå kom jeg til å tenke på en annen novelle jeg leste, men det var på ungdomsskolen tror jeg, om en gutt som snakket om at det ikke engang luktet etter at jenter hadde vært på do, det luktet bare blomster.

Det er den, ja.

Nabojenta skrev:

Det er den, ja.

Åh, er det den samme? Jeg kjente et svakt hint av gjenkjennelse utofra det Skipadda sa, men husket ikke at det var den samme. Men underbevisstheten min gjorde det visst. Jeg tror jeg også har skrevet en stil om den fra jentas perspektiv, nemlig.

glitterchick skrev:

Åh, er det den samme? Jeg kjente et svakt hint av gjenkjennelse utofra det Skipadda sa, men husket ikke at det var den samme. Men underbevisstheten min gjorde det visst. Jeg tror jeg også har skrevet en stil om den fra jentas perspektiv, nemlig.

Det er en typisk novelletekst som ofte blir brukt på ungdomskoler og videregående. Jeg analyserte den, men var så provosert at analysen ble mest en utskjelling av forfatter og hovedpersonen. Husker ikke karakteren, men den var dårlig.

Nabojenta skrev:

Jeg analyserte den, men var så provosert at analysen ble mest en utskjelling av forfatter og hovedpersonen.

Det gjorde jeg med Jon Michelets Terra Roxa på muntlig eksamen i norsk på videregående. Jeg hadde skrevet om ham i særemne, og det var en av bøkene jeg var ekstrem oppgitt over. "Jeg"-personen var en dame, og det falt tydeligvis ikke Jon Michelet sælig naturlig. Jeg la ut i det vide og det brede, og min lærer, som mente vi alle kom til å stryke, satt bak sensor og gjorde "kutt!"-bevegelser med hånda mens hun ble svettere og svettere. Jeg fikk 5+.

glitterchick skrev:

Det gjorde jeg med Jon Michelets Terra Roxa på muntlig eksamen i norsk på videregående. Jeg hadde skrevet om ham i særemne, og det var en av bøkene jeg var ekstrem oppgitt over. "Jeg"-personen var en dame, og det falt tydeligvis ikke Jon Michelet sælig naturlig. Jeg la ut i det vide og det brede, og min lærer, som mente vi alle kom til å stryke, satt bak sensor og gjorde "kutt!"-bevegelser med hånda mens hun ble svettere og svettere. Jeg fikk 5+.

Så flott!

glitterchick skrev:

Ingen som husker den med hun på t-banen?

Jo, den husker jeg. 🙂 Men hva het den da mon tro? Jeg husker at det var snakk om vin og ost og kjeks, og at jeg fikk veldig lyst på det da jeg leste den. Merkelig hvordan man assosierer ting til litteratur. Det endte vel med at hun innså at hun ikke var like verdensvant som hun trodde?

Bokormen skrev:

. Det endte vel med at hun innså at hun ikke var like verdensvant som hun trodde?

Ja, om hun innså det vet jeg ikke, men hun var det hvertfall ikke. Jeg kjenner igjen følelsen hennes etter lange utenlandsopphold selv, og hvordan jeg har observert venner som har bodd i London, Paris og New York en stund oppfører seg når de kommer hjem.

"Karens jul" synes jeg er så fin, men mulig det var på ungdomsskolen vi leste den.

Jeg husker godt den tunnell-novellen jeg også. En annen jeg likte veldig godt var "fra en født forbryters dagbok" av Johan Borgen - eller "Bestefar er en stokk", om du vil.

Har jeg noengang lest en novelle som foregår på en annen planet en eller annen gang i framtiden? Eller har jeg drømt det? Sola viser seg bare en gang hvert et eller annet, ellers er det bare regn. Også blir et barn stengt inne i et skap eller noe av de andre barna. Og det var det. Noen som vet?

jolie skrev:

Har jeg noengang lest en novelle som foregår på en annen planet en eller annen gang i framtiden? Eller har jeg drømt det? Sola viser seg bare en gang hvert et eller annet, ellers er det bare regn. Også blir et barn stengt inne i et skap eller noe av de andre barna. Og det var det. Noen som vet?

Ja, den har jeg lest. Ray Bradbury, tror jeg. Jenta har flyttet dit fra en planet der det var mer sol, og har snakket om den til de andre barna, som misliker henne på grunn av dette, tror jeg, og så låser de henne inn i skapet den tiden solen er synlig.

Skilpadda skrev:

Den var på nynorsk, det er Rune Belsvik som har skrevet den, og den slutter med at hun slår opp med ham, husker jeg, og han blir skikkelig forbløffet. Jeg husker at jeg skrev en oppgave som fortalte historien sett fra hennes perspektiv.

Den skrev jeg om på lærerskolen. Likte novella, jeg. Men vet ikke helt om jeg likte gutten den handlet om.:)

Her er den. 🙂 All Summer in a Day

Kaija skrev:

Den skrev jeg om på lærerskolen. Likte novella, jeg. Men vet ikke helt om jeg likte gutten den handlet om.:)

Nei, nettopp, det er et godt eksempel på en tekst der jeg-personen absolutt ikke er den samme som forfatteren. 🙂