Slakting av dyr i barnehagen. Hva syns dere? (Dagbladet)

Synes det er bra for ungene, under den settingen dette ble gjort.

Poll om temaet her.

Jeg er enig med dere som sier at det blir i overkant mye realisme for et lite barn. Jeg orker ikke se på selve drapet av grisene vi slakter, men kan være med på skolding og partering (Å vomme den er også noe jeg vil unngå, kanskje mest fordi jeg synes det er ekkelt ). Etter slaktingen er grisen bare et stykke kjøtt, og ikke lenger den grisen jeg kjente. Som dere andre også sier; barn ble ofte (for det meste?) sendt bort fra gården da det foregikk slakt, det var ikke noe barna trenger å ha med seg.

Da jeg tok førskolelærerutdanningen hadde vi oppe denne problemstillingen til diskusjon, og jeg var enig med en dansk forfatter (husker ikke navnet, og har solgt boka). Hen mente at barn burde skånes for slakting, fordi det var en for sterk opplevelse for et lite barn som allerede strever med å håndtere de følelsene det har i hverdagen. Hun var dyrlege og avlivet dyr hver dag og ble ikke komfortabel med det, og mente at barn heller ikke trengte å bli det.

Har vært med "min" barnehage på elgslakting, og ungene var veldig nyskjerrige. Det er jo snakk om sleve "oppdelingen", ikke avlivingen (der går grensa syns jeg, det jo ikke trsdisjoner for å ta med barn på det heller så vidt jeg vet). Og de fleste av oss spiser jo kjøtt...

Har en nabofamilie som sier til barna at kjøttet kommer fra butikken. Det syns jeg er mye værre.

Helt ok.

MInsten her i huset har vel ikke akkurat sett slaktingen, men en dag i barnehagenhadde de eldste barne en dag hvor de lagde middagen virkelig fra bunnen av.
En fisk møtte de når de kom i barnehagen og de måtte gjøre alt (den var dog fisket opp og var død)
Ut med innvoller og alt. De tilberedte den og spiste den etterpå. De haddekost seg med maten og de færreste hadde nektet å spise den. (de som nektet måtte smake og de fleste ville da ha)
En stor dag for ungene.