Spillavhengighet og diagnose

Jeg hørte på radioen på veien hjem, om en som bare ønsket å ta livet sitt på grunn av rollespillet world of warcraft.
Noen mente at spillavhengighet burde bli en egen diagnose, men trenger vi flere diagnoser?

Hvis det gjør det lettere å finne riktig behandlingsmetode, så hvorfor ikke? Det blir litt tulle å si at nei nå har vi nok tilstander og diagnoser, nå får hva som helst vi kommer over passe inn i en kategori som allerede finnes.

Men er spilleavhengighet egentlig så mye annet enn andre ting man er avhengig av?
Colaavhengighet, sigarettavhengighet, alkoholavhengighet osv..
Man er psykisk og fysisk avhengig? (Eller.. er man fysisk avhengig av et mmospill?)

Nja, men er man suicidal så er man suicidal, har spillavhengigheten ført til depresjon, så har vedkommende en depresjon, jeg får litt følelsen av at det er et ønske om å distansere seg fra psykisk sykdom, men det er kanskje bare meg?

Distansere seg fra psykisk sykdom? Avhengighet ER en psykisk sykdom. Det kan i mange sammenhenger være viktig å skille en diagnose fra en annen. Hva mener du vi ellers skulle kalle det? Det er jo ikke slik at man har et tak på hvor mange diagnoser som kan finnes og det å få en diagnose kan føre mye positivt med seg. Jeg ser heller ikke hvordan det å være deprimert og/eller suicidal skulle utelukke en spillavhengighet, det er fullt mulig å ha flere diagnoser samtidig. Man kan være både diabetiker og kreftsyk og man kan også være både deprimert og spillavhengig.

Det er ikke så fryktelig mange år siden vi knapt hadde hørt om f.eks. ADHD og andre bokstavdiagnoser. Disse barna ble ofte bare sett på som vanskelige. Mangelen på en konkret diagnose førte til at de ble totalt misforstått og at de heller aldri fikk noen hjelp. Diagnoser er i de fleste sammenhenger en nødvendig døråpner for å få tilgang på hjelp og et støtteapparat.

Det er gjort noen studier på dette som antyder at problemet kan være mye mindre enn det man frykter. Så det er kanskje litt feil å sette en diagnose på dette, da det kan skjule andre, underliggende mentale problemer.

Eksempelvis: man er ikke depressiv fordi man spiller så mye, men man spiller mye fordi man er depressiv og vil unnslippe verder?

http://pediatrics.aappublications.org/content/early/2010/11/15/peds.2009-2706.abstract

Among gamers, 4.9% reported problematic gaming, defined as reporting trying to cut back, experiencing an irresistible urge to play, and experiencing a growing tension that could only be relieved by playing. Boys were more likely to report these problems (5.8%) than girls (3.0%).

Jeg er enig med Thomas at det kan være slik i veldig mange tilfeller.
Jeg er blant dem. Jeg spilte ikke wow, men ao og det ble altoppslukende da jeg traff veggen og samtidig slet med sosial angst. (Jeg hadde spilt litt av og til før det)

Men jeg tror også at det er folk som ikke har den sperren som sier stopp. Logg ut og ta deg en lang pause for å sjekke været ute. Jeg hadde en kompis som når han først begynte med noe klarte han ikke stoppe. (Det var både alkohol, pengeautomater, wow)

For mange begynner det nok sånn, men langt fra alle. Det er ikke slik at alle som spiller dataspill begynte med det fordi de er deprimerte eller vil rømme fra virkeligheten. Det er ikke selvsagt at depresjonen kom før spillavhengigheten, det kan like godt være andre veien og nettopp dette er det viktig å finne ut av.
Jeg skjønner forresten ikke hvorfor man skal la være å lage en egen diagnose fordi dette ikke er noe stort problem? Alle sykdommer har da et navn enten det er 100 000 eller 1 som har sykdommen. Jeg tviler på at en diagnose vil skjule underliggende sykdommer, og tror det er heller motsatt, at man med konkrete diagnoser nettopp kan skille mellom de som har en depresjon forårsaket av spillavhengighet eller motsatt.

Her kan jeg bare applaudere og signere Myria.

Jeg er forsåvidt ikke motstander av at spilleavhengighet skal få en offisiell diagnose, men jeg er litt bekymret for at man legger "skylden" på alskens problemer på dataspill. Jeg er også litt bekymret for at en diagnose forenkler virkeligheten, som kan være mere kompleks enn at "spiller du mye dataspill, blir du syk".

Det er klart at depresjoner og sosial angst kan bli langt verre av at man murer seg inne og spiller f.eks WoW hele tiden.

Personlig tror jeg at dataspill gir en mestringsfølelse som noen føler de mangler i det virkelige liv. Derfor tyr man til det man mestrer best, og holder seg unna det man ikke takler så bra. Klart dette er avhengighetsskapende, men jeg frykter at en konkret diagnose som kun ser på spillingen ikke fanger opp dette.

Men jeg vet at det er folk og organisasjoner som jobber med dette, og jeg vet ikke nøyaktig hvordan de angriper problemet, så det kan hende jeg er på viddene.

Det er jo i og for seg en diagnose allerede? Dog plassert sammen med atferdsforstyrrelser/impulskontrollforstyrrelser og ikke sammen med avhengighetslidelser og vanligvis brukt i forbindelse med pengespill. Behandlingstilbudet gis gjerne på rusavhengighetsklinikker (f.eks har Blå Kors satset på dette).

Edit: Og heisan, der leste man litt kjapt, ja. Ikke pengespill, nei.

Einig med Thomas. Og så trur eg det er forskjell på spillavhengighet i form av pengespill og dataspill som WoW.

Kva med forum-avhengighet og avhengighet til sosiale medier som facebook? Skal det også ha ein eigen diagnose?
Det er mange som slit med dette også, men også der trur eg det handlar om virkelighetsflukt.

nja, nei, jeg vet ikke, det er derfor jeg spør litt. Jeg er litt redd for at man skal diagnostisere alt, og dermed frata mennesker ansvar for eget liv, eller egne handlinger kanskje. Livet er jo mer enn handlingene, men handlingene er jo en del av livet. :hm:
Og så er jeg litt redd for at dersom man lager for mange diagnoser, at det blir et problem i møte med leger/helsevesen/skole/jobb, det er jo lett å plassere mennesker med diagnoser i båser, samtidig så går jeg jo ikke rundt å tenker på Alkoholikeren-per liksom, det er jo Per.
Målet må jo være å skaffe hjelp, men er hjelpen så veldig forskjellig til de som har spillavhengighet og gamblingavhengighet? Skal man i tilfelle differensiere mellom pengespill, rollespill og wordfeud?

Høh? Har ikke lest alle svarene, men kjenner jeg ble provosert over spørmålet.

En liten digresjon: jeg og en kollega, hans tenåringssønn og noen andre pleier å fordrive litt tid på kveldene med å spille blant annet Battlefield 3.

Battlefield 3 ble sluppet 28. oktober i fjor, og siden den gang har jeg lagt ned 36 timer med å spille dette spillet på nett. Personen som har spilt dette spillet mest i verden har på samme periode lagt ned ca 1065 timer.

Med andre ord, denne personen har altså spilt battlefield 3 i snitt over 11 timer om dagen hver eneste dag i denne 90 dagersperioden.

Jeg tror det primære problemet hva gjelder konsekvens er at det noen legger ned så enormt mye tid på slike sysler.

(også er det irriterende for oss glade amatører å stadig vekk spille mot folk som bokstavelig talt har lagt ned arbeidsår i spillene sine).

Jeg skal ikke begi meg ut på noen synsing i forhold til å skille mellom ulike typer avhengighet, men ethvert psykisk problem (i denne diskusjonen, avhengighet) som påvirker hverdagen negativt "fortjener" en klar diagnose og hjelp til å bli frisk. Det er i så måte uvesentlig om man er avhengig av WoW eller Foreldreportalen så lenge dette er noe som går utover et normalt og fullverdig liv.
Jeg undrer meg over at en diagnose skulle forenkle virkeligheten. En spillavhengighetsdiagnose sier ikke "spiller du mye dataspill blir du syk" mer enn f.eks. en anoreksidiagnose sier "spiser du ikke mat blir du syk". Det er ingen som betviler at en med anoreksi har problemer utover at vedkommende ikke spiser, og på samme måte har en med spillavhengighet problemer utover spillingen. Det ligger en årsak bak enhver atferd, og å gi lidelsen et navn gjør ikke at man overser disse årsakene.

Husk også at med enhver diagnose følger det også med en rekke diagnostiske kriterier som må bli møtt for at man kan sette diagnosen. Man blir ikke stemplet som depressiv fordi man er deppa eller trist en dag eller to eller fordi man innimellom har litt søvnløshet eller konsentrasjonsvansker. For å få diagnosen depresjon må man oppfylle en rekke kriterier som i tillegg må ha vedvart en viss tidsperiode. På samme måte vil man ikke bare finne på diagnosen spillavhengighet uten samtidig å legge til grunn en rekke kriterier som skal skille de som har et klart problem fra de som ikke har det.

Ettter å ha levd som "wow-enke" i 5 år er jeg ikke i tvil om at det burde bli satt en diagnose på de som er spillavhengige.
Mannen min kom seg ut av det på egenhånd (etter stort press), men det tok lang tid og spill måtte erstattes av noe annet. Nå løper han maraton i steden. 🙂

Jeg synes diskusjonen om hva vi legger i diagnosebegrepet, diagnostisk praksis og forholdet mellom (eventuell) diagnose og behandling er veldig interessant. Kommer straks tilbake.

Myria skrev:

Jeg skal ikke begi meg ut på noen synsing i forhold til å skille mellom ulike typer avhengighet, men ethvert psykisk problem (i denne diskusjonen, avhengighet) som påvirker hverdagen negativt "fortjener" en klar diagnose og hjelp til å bli frisk. Det er i så måte uvesentlig om man er avhengig av WoW eller Foreldreportalen så lenge dette er noe som går utover et normalt og fullverdig liv.

Enig der.

Myria skrev:

Det ligger en årsak bak enhver atferd, og å gi lidelsen et navn gjør ikke at man overser disse årsakene.

Jeg vil virkelig håpe det er slik.

Myria skrev:

Husk også at med enhver diagnose følger det også med en rekke diagnostiske kriterier som må bli møtt for at man kan sette diagnosen. Man blir ikke stemplet som depressiv fordi man er deppa eller trist en dag eller to eller fordi man innimellom har litt søvnløshet eller konsentrasjonsvansker. For å få diagnosen depresjon må man oppfylle en rekke kriterier som i tillegg må ha vedvart en viss tidsperiode. På samme måte vil man ikke bare finne på diagnosen spillavhengighet uten samtidig å legge til grunn en rekke kriterier som skal skille de som har et klart problem fra de som ikke har det.

Mye fornuft i det du sier der, jeg har lett litt i ICD-10 som er den "offisielle" diagnosemanualen som WHO bruker og det nærmeste jeg kommer der er F63 som handler om "Habit and impulse disorders".

This category includes certain disorders of behaviour that are not classifiable under other categories. They are characterized by repeated acts that have no clear rational motivation, cannot be controlled, and generally harm the patient's own interests and those of other people. The patient reports that the behaviour is associated with impulses to action. The cause of these disorders is not understood and they are grouped together because of broad descriptive similarities, not because they are known to share any other important features.

Men jeg tror ikke det pr dags dato finnes noen konkrete diagnostiske kriterier for hva som utgjør et spilleproblem. Jeg tror heller ikke det finnes noen offisielle behandlingstilbud (rett meg gjerne hvis jeg tar feil).

http://apps.who.int/classifications/icd10/browse/2010/en#/F63

NRK sendte forøvrig en dokumentar om dette som het "Exil - der virkeligheten ikke teller" som skapte litt debatt i etterkant.
http://www.nrk.no/nyheter/1.6565260

Det er noen som mener at noen har en en disposjon for avhengighet, og at det er underordnet hva man er avhengig av - alkohol, trening, spill. Det er helt klart mange elementer av wow som ligner pengespill. Feks er det lagt opp slik at man får belønninger ettet ujevnt forsterkningsmønster. Men alt er ikke likt da - wow har jo i seg sosiale elementer for eksempel.

Jeg har spilt wow i noen måneder selv, men ga meg da jeg fant ut at faktisk var en god kjedelige oppgaver man måtte gjøre for å bli god (feks drepe masse "enkle" monstre som hadde skinn jeg skulle selge, for å få penger til å kjøpe det utstyret jeg trengte). Det ble jo nesten som en jobb i det virkelige livet, uten at jeg følte at jeg fikk noe håndfast og varig igjen for det. Jeg syntes det ble for dumt å bruke tid og energi på å investere en masse arbeid i en simulering av virkeligheten, og fant ut at jeg heller skulle sette meg andre mål for hva jeg skulle bruke det som tross alt var fritiden min til.

Men jeg har ingen vanskeligheter med å forstå at man kan bli hekta, spesielt hvis man ikke har all verdens å gå til i det virkelige liv.

Om man skal lage en egen diagnose av det derimot, er jeg usikker på. Diagnoser er jo for å forenkle verden og sortere problemer i grupper. Men det blir jo ikke enklere hvis det finnes en diagnose for hver situasjon man kan havne opp i i livet. Selv depresjon er jo en stor gruppe med "underlidelser" siden det er en rekke kriterier som definerer diagnosen, men man trenger ikke å ha alle - så folk kan ha de ulike symptomene i ulik grad, og likevel få diagnosen deprimert. Dette betyr at depresjon kan få ganske forskjell uttrykk hos ulike personer. Så en diagnose er bare en overforenklet kategori uansett. For å holde oversikten er det jo best om vi kan bruke de samme kategoriene i ulike situasjoner. Kanskje er det også bare de lidelsene som folk alltid har hatt, bare i ny manifestasjon. Det var jo ikke rart folk ikke hadde dataspillavhengighet på 70tallet liksom. Men da var de kanskje avhengig av noe annet.

Og hva skal man egentlig med en diagnose? Man er jo uansett helt unike individer med sine helt unike problemer, og den behandlingen som funker på en deprimert trenger ikke å fungere like godt for andre. Jeg er litt i mot voldsom diagnosesetting kjenner jeg, det har en del praktiske fordeler, men jeg heller til at vi i størst mulig grad må tilstrebe individuell behandling av alle, uavhengig av diagnose.