Joda, det gikk. Dog ikke helt etter planen, men det ble da vellykket lell!
Jeg sendte ut til folk i det vide og det brede, purret flere ganger og alt det der, men jeg endte til sist bare opp med 15 brev allikevel. Jeg ble faktisk skikkelig skuffet på mamma sine vegne, for at hun har venner og familie som bryr seg, det
vet jeg - og hun har jo alltid stilt opp for andre. Det "rareste" var jo at de 15 som faktisk skrev, var typ mer fjerne fettere og kusiner hun ikke har sett på 40-50 år, samt et søsken og en niese. Ellers har alt av søsken og nære venner m.fl vist seg å ikke bry seg stort kan det virke som. En bror sa han skulle bidra, men gjorde det aldri - og det er ikke som at de har fått sjansen til å glemme det heller!
Men mamma ble glad for det hun fikk altså, veldig. Selv om det ikke ble "60 minner på 60 år akkurat".
Hun skal få seg ny bunad forøvrig, så jeg har i steden kjøpt et håndmalt skrin for bunadsølv til henne.