Vi er ikke familiens søppelbøtte

Arvetøy på vent er finfint. Vi bruker under 1000 kr i klær på de tre ungene TILSAMMEN i løpet av et år - fordi vi arver absolutt alt! Det er mye penger spart, altså. Vi har et loft, men om vi ikke hadde hatt det hadde jeg stappet det et eller annet sted likevel!

Helt enig i at arvetøy er supert. Jeg takker ja, går gjennom klærne når jeg får dem og beholder det jeg tror/vet vil bli brukt (noe er f.eks for vidt for min slanke sønn). Resten gis videre til UFF eller innsamling til Ukraina. Har heller ikke mye lagringsplass, men klarer fint å lagre det jeg arver. Så går jeg gjennom noen ganger i året.

Når mine barn vokser ut av klær legger jeg det i en stor pose i skapet og gir til en venninne når jeg ser henne (bor ikke samme sted). Begge er strålende fornøyde med å arve selv om noe må lagres en stund på vent til at det skal passe. Null problem og veldig bra for både mijø og lommebok.

Skjønner problemet med ødelagte ting og piano som ikke blir hentet, men skjønner virkelig ikke problemet med arvetøy. Vi tar i mot alt med åpne armer, sorterer og gir videre.

Du må lære deg å si NEI TAKK til ting du ikke vil ha. Det er en treningssak, men fullt mulig å venne seg til.

Vi har arvetøy for fire år fremover på loftet. Jeg bruker stoffposer fra IKEA, merket "sommertøy 116", "vintertøy 122" osv. Det tar lite plass og er oversiktlig og greit å forholde seg til.

Teofelia skrev:

Du må lære deg å si NEI TAKK til ting du ikke vil ha. Det er en treningssak, men fullt mulig å venne seg til.

Vi har arvetøy for fire år fremover på loftet. Jeg bruker stoffposer fra IKEA, merket "sommertøy 116", "vintertøy 122" osv. Det tar lite plass og er oversiktlig og greit å forholde seg til.

Sånn har jeg det i boden på loftet også. Jeg arver ikke fra noen, det skulle jeg veldig gjerne gjort, men mine arver i det minste internt.

Jeg skulle gjerne arvet litt mer klær enn det vi gjør, både pga. gjenbruk samt at det blir dyrt å hele tiden måtte kjøpe alt nytt.

Vi har fått låne noe, men da blir det litt terskel for å bruke det i tilfelle det blir ødelagt, og det blir bare liggende. Det er slitsomt, synes jeg. Når det gjelder andre ting, ser vi det litt an hva vi mottar og ikke, og forsøker å si nei takk uten å såre giver.

Teofelia skrev:

Du må lære deg å si NEI TAKK til ting du ikke vil ha. Det er en treningssak, men fullt mulig å venne seg til.

Vi har arvetøy for fire år fremover på loftet. Jeg bruker stoffposer fra IKEA, merket "sommertøy 116", "vintertøy 122" osv. Det tar lite plass og er oversiktlig og greit å forholde seg til.

Jeg kjøper sånne plastnett hos f.eks Ikea og har vintertøy i en, sommertøy i en osv. Lettvint og greit og tar lite plass.

Arvetøy er gull verdt.
Jeg prøver å tenke gjenbruk i det meste jeg gjør, så arving er supert.

Skjønner godt at det er kjipt å få ødelagte ting/søppel, men du må lære deg til å si nei. Si takk for omtanken, men at dere ikke trenger / har plass til den aktuelle tingen.

Arveklær ville jeg tatt i mot med åpne armer. Jeg har så og si aldri arvet noe til mine, fordi det rett og slett ikke er noen å arve fra i omgangskretsen. Men jeg har endel klær etter storesøster som jeg har på vent til lillesøster. Noe vil hun sikkert aldri bruke, men veldig greit å kunne fylle på i klesskapet innimellom uten å ha vært på butikken.

Siden du har dårlig råd, må det da lette utrolig mye å få så masse tøy ? Hva med å sortere klærne når de mottas og legge i en kasse/eske som du merker med kjønn/størrelse ? Enten i små kasser du kan oppbevare på loftet eller slike vacumposer som nevnt over her ?

Da er det jo lett å finne igjen, når du ser at klesskapet til ungene begynner å tømmes for tøy som passer. Så gjør du det til en regel å gå igjennom hva du har i kassene FØR du handler inn nytt tøy som trengs.

Å få ødelagte ting og klær er kjipt, men da må man si nei. Samme til å lagre andres ting.

Arveklær elsker jeg, og vesla er i ekstase når hun får esker med "nytt" tøy fra ei venninne av meg. Noen ganger er det plagg som er utgått på dato, da hennes jente er 5 år eldre enn min, men det plukker jeg selv ut. Jeg er takknemlig for det jeg får 🙂 Og jeg lagrer t.o.m klær i garasjen, hvor jeg har utebod, godt merkede kasser, så jeg lett husker å ta frem når de begynner å nærme seg passe.

Nera skrev:

Vi har fått låne noe, men da blir det litt terskel for å bruke det i tilfelle det blir ødelagt, og det blir bare liggende.

Hva tenker de som sier at noen kan låne klær? Hva er konsekvensen hvis det blir ødelagt? Hvis det var klær jeg var redd for og ville bruke igjen så ville jeg aldri lånt dem til noen, enten får de dem til bruk og så kan vi arve tilbake det som er i god stand, eller så beholder jeg det hvis jeg absolutt ikke vil at det skal bli ødelagt.

Jeg spør alltid før jeg sender arvetøy eller annet videre. Med klar beskjed at om det er noe som ikke passer eller man ikke ønsker det er det bare å gi videre eller kaste. Vanskelig for meg som gir bort hva mottaker liker/ønsker. Men gir virkelig ikke bort ting som ikke fungerer eller er ødelagt altså 😕

Syns du skal lære deg å si "nei takk, det passer ikke med noe xxx nå" eller "veldig hyggelig du tenkte på oss men det passer ikke akkurat nå...", eller "gjerne en annen gang..." eller lignende.

*klem*

Ang. låneklær: vi har noe sånt, fex. bunad til lillebror. Jeg behandler det pent, og er forsiktig med det, men har samtidig sagt til hun jeg har lånt det fra at vi ikke kan låne det om det ikke kan brukes på normal måte. Det er ok. Så lenge hun er OK med at det KAN bli slitt/ødelagt/flekkete, synes jeg det er ok.

sindrome skrev:

Hva tenker de som sier at noen kan låne klær? Hva er konsekvensen hvis det blir ødelagt? Hvis det var klær jeg var redd for og ville bruke igjen så ville jeg aldri lånt dem til noen, enten får de dem til bruk og så kan vi arve tilbake det som er i god stand, eller så beholder jeg det hvis jeg absolutt ikke vil at det skal bli ødelagt.

Tja, jeg lånte bort noen unisex babyklær etter eldstejenta, til fadderbarnet mitt(gutt). Jeg ga klar beskjed til venninna mi om at de selvsagt kunne brukes uten at hun skulle være redd for dem.
Ble de ødelagt, så var det helt greit. Men det som fortsatt var pent, ville jeg gjerne ha tilbake fordi jeg selv regnet med å få et barn til et av de nærmeste årene.

Hvordan kom det pianoet inn i huset deres i utgangspunktet? :intrisert:

Vet du, jeg skjønner nøyaktig hva du mener.
Jeg setter også uhorvelig pris på arvetøy og har tilvanlig ikke så store problemer med å si neitakk.

Men.....familie er en historie for seg selv for sier man nei er man fin på det, å forholde seg til -"å ja har dere så god råd at dere kan si nei til X kan dere jo klare dere uten Y"kan være noe komplisert.

Arvegods(les mye drit) er også et tema som kan ha maaaange tråder bundet i seg fra mer eller mindre emosjonnel utressing, til reel økonomisk eller sentimental verdi og da er det ikke uvanlig med -alt eller ingenting.

Jeg sitter etterhvert med hauger av klær og plastikskit etter min avdøde bror som min mor ikke gidder å ha, men det ville jo være vanskelig å kaste så dytt det videre på meg og mine unger....kanskje jeg skal kjøpe et ekstra hus for å få plass til det nei, men vent da må jeg be dem om hjelp til finansiering og da må jeg nok ta imot enda mere ræl kanskje det er en god ide å lære å si nei alikevel? Lurt- ja ,men lett- nei.

Jeg takker pent. Bruker mindre enn 1/10, men tanken er god. Jeg kaster det jeg mener burde vært kastet, er det noe som bare ikke blir brukt, har vi Fretex rundt hjørnet. Jeg sliter nå med noe egenkjøpt jeg liker, men ser ikke er pent, skal skal ikke i søppelbøtta?

Har du pianoet ennå?

Jeg skulle ønske vi hadde noen å arve klær fra.. Det er heldigvis mye fint å få kjøpt brukt, jeg synes det er altfor dyrt å kjøpe alt nytt.

Lagrer det gjerne, elsker å sortere klær.

Vi har hatt det litt sånn her også,angående arveklær. Jeg har blitt veldig glad for klær som har vært fint brukt,men ofte fikk vi med søppel,som jeg syntes de kunne kastet selv. Det var f.eks : slitte strømpebukser med fire-fem hull i baken og avklipte føtter... -Det kan være lurt å merke str på kassene du legger arvetøyet,da kommer de mer til sin rett og blir brukt,samtidig som dere sparer mange kroner 🙂

Jeg arver alt etter ei venninne, og jeg forventer ikke at hun skal ta på seg sorteringsjobben selv. Det er jeg som nyter godt av å arve, altså sorterer jeg ut det som er brukelig og det som ikke er det. Det er sjelden det er noe som er ubrukelig, men det har hendt. Og det synes jeg som sagt er helt på sin plass at det er jeg som har jobben med å finne.