Jeg lar meg irritere …

.....når folk sier at klær kryper i vask.
Klær kryper ikke, men krymper i vask.

Og, mens jeg er i gang, når folk sier tissnok.
Det heter tidsnok.
Det er tiden , ikke urin vi snakker om:p .

Min samboer som kommer fra Mjøndalen, snakker slurvete Drammens dialekt, og jeg må korrigere noen ganger.
Feks sier han bannan. Hvordan blir da det når Oliver skal lære seg å skrive etterhvert?

Jeg hadde en nokså heftig diskusjon med hans far for et års tid siden.
Jeg heter Kristin til fornavn, men her på bygda sier alle Krissttin.
Jeg heter Kristin uten doble konsontanter noen steder.
Når man sier Anne Kristin e.l. da klarer man å uttale navnet riktig, men ikke når det står alene.
Akkurat som Anita, mange sier Annita. Ikke mye pent syntes jeg da.
Det har ikke noe med at man er "fin på det" men det er viktig å uttale ord og navn korrekt.

Det var noe mer også jeg skulle skrive om, men distre som jeg er har jeg glemt det🙄.

Kromprinsen
Posskasse


-men du må huske på at det finnes dialekter da. Vi må ikke tilbake til femtitallet da barna ikke fikk lov å snakke dialekt på skolen (de fikk ikke det i følge min mamma som fortsatt har traumer etter at de ble korrigert for å si "bannan")

Der jeg kommer fra har de noe som heter jamnvekt (eller hva det er) som betyr likt trykk på første og andre stavelse, noe som av og til får Marit til å høres ut som "Marritt" (a-en blir like kort som i-en). Ellers sier de "Pær" om Per, "Sjugurd" om Syver (ikke alle da, men fra gammelt av) "Jehans" om Johannes "Einne" om Anne, "Gonil" (med jamnvekt) om Gunnhild, og mange, mange andre eksempler. Hvis man ikke vil "være med på" dette får man heller bare si fra hvordan man vil ha navnet sitt uttalt (med fare for å bli sett på som "fin på det" eller "sær", jeg synes for min del at det gjør språket mer fargerikt og skulle ønske de hadde alternative måter å uttale mitt navn på

[quote=Angelique;11639
Klær kryper ikke, men krymper i vask
[/quote]

Er helt enig. Klær kan ikke krype.

Jeg sier at klær kryper, men skriver at de krymper. Jeg vet hva som er riktig, men forbeholder meg retten til å snakke sånn som alle andre gjør her (selv om jeg ikke sier legimitasjon selv om alle her gjør det - det får da være måte på). 😛

Angelique skrev:

Det har ikke noe med at man er "fin på det" men det er viktig å uttale ord og navn korrekt

Jeg er enig med deg at Kristin er mye finere enn Krissttin, osv. Men hva som er korrekt varierer jo med de ulike dialektene, det er svært få som snakker "ekte" bokmål.

Fluke skrev:

(selv om jeg ikke sier legimitasjon selv om alle her gjør det - det får da være måte på). 😛

Bra! Håper du ikke sier ressigør heller

Lille*My skrev:

Bra! Håper du ikke sier ressigør heller

Nei, sier ikke det heller. Det hender at jeg dropper bokstaver i enkelte ord, men jeg stokker ikke om på dem.
Silivisasjon er et annet eksempel på ord jeg ikke bruker selv om mange rundt meg gjør det. 😛

Angelique skrev:

.....når folk sier at klær kryper i vask
Klær kryper ikke, men krymper i vask

Og, mens jeg er i gang, når folk sier tissnok
Det heter tidsnok
Det er tiden , ikke urin vi snakker om:p

Min samboer som kommer fra Mjøndalen, snakker slurvete Drammens dialekt, og jeg må korrigere noen ganger
Feks sier han bannan. Hvordan blir da det når Oliver skal lære seg å skrive etterhvert?

Jeg hadde en nokså heftig diskusjon med hans far for et års tid siden
Jeg heter Kristin til fornavn, men her på bygda sier alle Krissttin.
Jeg heter Kristin uten doble konsontanter noen steder
Når man sier Anne Kristin e.l. da klarer man å uttale navnet riktig, men ikke når det står alene
Akkurat som Anita, mange sier Annita. Ikke mye pent syntes jeg da
Det har ikke noe med at man er "fin på det" men det er viktig å uttale ord og navn korrekt

Det var noe mer også jeg skulle skrive om, men distre som jeg er har jeg glemt det🙄

Men du er ikke så nøye med punktum?

Tissnok, kromprins, posskasse o.l. er resultat av helt naturlige prosesser i norsk uttale. Assimilasjon, heter det. Lydene er forskjellige alt etter hvilket miljø de står i. [dsn] forenkles til [tsn] eller helst [sn], [np] blir [mp], [stk] blir lett [sk]. Prøv å høre nøye etter hva du faktisk sier en gang, og skriv det ned. Dæ mysåm ikke uttals ideletatt eluttals helt anleds ende skrives. 😉

Fast trykk på første stavelse er klassisk østnorsk.

Krype for krympe er lov!

krype krøp el. krøyp, krøpet (norr krjúpa)
...
4 trekke seg sammen, krympe k- sammen av skrekk / sokkene k-r i vask

Fluke skrev:

Nei, sier ikke det heller. Det hender at jeg dropper bokstaver i enkelte ord, men jeg stokker ikke om på dem.
Silivisasjon er et annet eksempel på ord jeg ikke bruker selv om mange rundt meg gjør det. 😛

Organisjon

Tinetoff skrev:

Tissnok, kromprins, posskasse o.l. er resultat av helt naturlige prosesser i norsk uttale. Assimilasjon, heter det. Lydene er forskjellige alt etter hvilket miljø de står i. [dsn] forenkles til [tsn] eller helst [sn], [np] blir [mp], [stk] blir lett [sk]. Prøv å høre nøye etter hva du faktisk sier en gang, og skriv det ned. Dæ mysåm ikke uttals ideletatt eluttals helt anleds ende skrives. 😉

Fast trykk på første stavelse er klassisk østnorsk.

Krype for krympe er lov!

Bra oppklaring!

Skremmern skrev:

Men du er ikke så nøye med punktum?

Sikkert ikke , skriver litt for fort og er dårlig til å se punktumet når jeg leser korrektur etterpå
Men jeg har stor bokstav i ny setning 😉

Punktum må man jo ha.

Siri Lanka er en klassiker.

annemede skrev:

Siri Lanka er en klassiker.

Tinetoff, kan du med det samme forklare hvorfor vi synes det er så vanskelig å uttale 'S' og 'R' etter hverandre, at vi synes vi må ha en 'I' mellom der? (Går det an å bruke enkle anførselstegn på den måten? Bruker det egentlig aldri, for jeg skjønner ikke når man kan bruke det)

Jeg sier vel også bannan tror jeg...

Er jo dialekt 😉 Og jeg vil tro det er MANGE ord Hannah må skrive annerledes enn hun prater når hun skal lære seg det... Så det hører jo med?

Som eneste bergenser i trønderklassen min fikk jeg enerett på å kalle den ene medstudenten for Margrete og ikke Marrrgrete 😉

Tinetoff: du har sånn utdannelse som jeg har øsket meg etter jeg ble voksen. Jeg er mest glad i fonetikk jeg da og veldig opphengt i dialekter *hobbydialketforsker*

Angelique skrev:

.....når folk sier at klær kryper i vask.
Klær kryper ikke, men krymper i vask.

Og, mens jeg er i gang, når folk sier tissnok.
Det heter tidsnok.
Det er tiden , ikke urin vi snakker om:p .

Min samboer som kommer fra Mjøndalen, snakker slurvete Drammens dialekt, og jeg må korrigere noen ganger.
Feks sier han bannan. Hvordan blir da det når Oliver skal lære seg å skrive etterhvert?

Jeg hadde en nokså heftig diskusjon med hans far for et års tid siden.
Jeg heter Kristin til fornavn, men her på bygda sier alle Krissttin.
Jeg heter Kristin uten doble konsontanter noen steder.
Når man sier Anne Kristin e.l. da klarer man å uttale navnet riktig, men ikke når det står alene.
Akkurat som Anita, mange sier Annita. Ikke mye pent syntes jeg da.
Det har ikke noe med at man er "fin på det" men det er viktig å uttale ord og navn korrekt.

Det var noe mer også jeg skulle skrive om, men distre som jeg er har jeg glemt det🙄.

Men trykk på første stavelse er vel en godkjent, tradisjonell, gammel, norsk måte å uttale ordene. At det liksom ikke passer helt på nymotens ord som bannan, mopped, (et) appelsin, jagguar og slikt er jo bare litt sjarrmerendes. Og det er da dialekt og sosiolekt like bra som andre talemål i Norge.

Prøver å være litt snill med gamle kjente fra bygdene langs Drammenselva.

Oi, så rart. Jeg fikk ikke opp alle svarene på hovedinnlegget før etter at jeg hadde svart selv.

Et annet irriterende ord er sævv. Det heter jo sau! Eller fengschell for fengsel.