Hvordan diskret signalisere i utlandet at man er norsk på 17. mai, uten bunad?

Pelen skrev:

Både norsk og svensk statsborger siden noen år. 😀 På 17. mai er jeg bare norsk.

Høres veldig lurt ut!

Tenkte på denne tråden da reklame for denne dukket opp: https://norgesreima.no/products/norgesreima-med-quick-fit-for-garmin?variant=47922603786548&utm_source=meta&utm_medium=annonser&utm_campaign=jule&utm_id=120216158775150231&utm_content=120239518401070231&utm_term=120227616676820231&fbclid=IwYW9zYgQkBSVleHRuA2FlbQEwAGFkaWQBqzKjkrzhp3NydGMGYXBwX2lkDDM1MDY4NTUzMTcyOAABHiIcCXRBb1DUg_dkol7yElJUvs4LgKBud-E8cKjlDLit8mLSiDNE3y83q-uL_aem_lc5zh4-gzLDL5rY1fmlaaw&campaign_id=120216158775150231&ad_id=120239518401070231

Synd jeg ikke har Garmin. 😀

Pelen skrev:

Både norsk og svensk statsborger siden noen år. 😀 På 17. mai er jeg bare norsk.

En liten avsporing her - men jeg syne det er SÅ BRA at det er lov med dobbelt statsborgerskap. Jeg kjenner flere som synes det er en fin greie - fordi de føler en sterk tilknytning til både landene de har røtter fra og landet de har flyttet til.
En i nær familie er dansk/norsk, jeg kjenner flere som Pelen, ekte norsk/svensker - og et par som er både islandske og norske.

Min kusine som emigrerte til USA som liten, har søkt om å få norsk statsborgerskap tilbake, slik at hun kan være både norsk og amerikansk.

Forøvrig stemmer jeg på sølje og fin sløyfe.

Pelen skrev:

Både norsk og svensk statsborger siden noen år. 😀 På 17. mai er jeg bare norsk.

Da datteren min var 7 år, så var det ei venninne på besøk som kom med følgende utsagn: "Jeg er halvt armensk, halvt svensk og helt norsk."
Jeg ble lykkelig langt inn i sjela og sa meg helt enig.

Min svenske svoger spurte før OL, hvem jeg heiet mest på, Norge eller Sverige. Jeg svarte at det var avhengig av hvilken idrett det var, at jeg heiet mest på den minst sannsynlige vinneren av de to landene/underdogen, men etterpå kjente jeg at det var Norge jeg heiet mest på. Jeg har bodd lenger i Norge enn i Sverige og nå tar jeg med meg det norske passet på reise og ikke det svenske så det føles helt riktig at jeg kunne bli norsk statsborger også. Jeg ville ikke gi fra meg mitt svenske, uansett.

Sølje, sløyfe og trolig et norskt bordflagg blir nok resultatet.

Jeg så en diskusjon på threads der en amerikaner lurte på hvem nordmenn heiet på når "erkerivalen", altså Sverige, spilte mot USA. Hva veide tyngst, liksom. Og fikk helt klart svar på at Norge og Sverige er som søsken, krangler og terger hverandre, men kan man ikke heie på Norge; heier man på Sverige. Alltid.

Pelen skrev:

Min svenske svoger spurte før OL, hvem jeg heiet mest på, Norge eller Sverige. Jeg svarte at det var avhengig av hvilken idrett det var, at jeg heiet mest på den minst sannsynlige vinneren av de to landene/underdogen, men etterpå kjente jeg at det var Norge jeg heiet mest på. Jeg har bodd lenger i Norge enn i Sverige og nå tar jeg med meg det norske passet på reise og ikke det svenske så det føles helt riktig at jeg kunne bli norsk statsborger også. Jeg ville ikke gi fra meg mitt svenske, uansett.

Sølje, sløyfe og trolig et norskt bordflagg blir nok resultatet.

Litt omvendt av bonussønnen da vi var på landskamp mellom Norge og Danmark da han var liten - han heiet hele tiden på de som ledet.

Tjorven skrev:

Da datteren min var 7 år, så var det ei venninne på besøk som kom med følgende utsagn: "Jeg er halvt armensk, halvt svensk og helt norsk."
Jeg ble lykkelig langt inn i sjela og sa meg helt enig.

Guttungen hadde en klasse- og lagkamerat gjennom hele barne- og ungdomsskolen, med opprinnelse fra Syria, som på et tidspunkt i løpet av 10.klasse kunne erklære at han hadde fått norsk statsborgerskap, og sitt første norske pass. Klassen brøt ut i spontan jubel, applaus og nasjonalsang, og læreren greide å komme med praktutsagnet (jada, godt ment, kom bare litt feil ut): "Nå er du endelig en av oss!" Klassen reagerte med noe sånt som før en av dem summet seg og forsikret kompisen om at "du har ALLTID vært en av oss".

De lo seg ihjel i bilen på vei til fotballkamp senere på dagen, da de snakket om det (den nybakte statsborgeren satt på med oss), og det ble hengende ved som et uttrykk lenge etterpå, "nå som du er en av oss ... ". Så det er jo også en måte å se det på.