Når nokon ikkje drikk alkohol

Libra skrev:

Svarer du når folk spør?

Det kommer ann på. Jeg har funnet ut at hvis jeg sier at jeg ofte får migrene av å drikke så blir det godtatt. Men jeg har merket meg at jeg får spørsmålet mer sjeldent nå som jeg er blitt eldre.

Jeg er i den kategorien selv, jeg drikker rett og slett ikke og har ingen store grunner; begynte bare aldri. Det vil si, jeg prøver vel en slurk vin i året når jeg får det servert til mat, sånn i håp om å like det men jeg liker det bare ikke. Cider og søte drinker kan også gå ned men da kan jeg jo egentlig like gjerne drikke brus. Øl liker jeg heller ikke. Mannen drikker heller ikke(alkoholisert far har gjort sitt der) så ja, nei, jeg saver ingenting og har ingen problemer med det selv. Men jeg opplever stadig at andre synes det er rart eller at andre utelater å invitere oss/meg av den grunn - som om vi skulle være "festbremser" av den grunn.

Så nei, jeg tenker ikke noe over at andre ikke drikker uten grunner - jeg reagerer heller ikke på at andre tar ett glass vin eller to osv men jeg må si jeg reagerer på de som veldig hyppig drikker og eller ikke vet å stanse i tide.

Nei. Men jeg opplever ofte at andre undrer seg over hvorfor ikke jeg drikker.

Nei, men det hender at folk synes det er veldig rart at jeg tar meg et glass vin.

Jeg har også blitt utsatt for drikkepress og mas om jeg ikke har drukket i sammenhenger hvor det inntas mye. Det er ikke hyggelig når folk ikke godtar et enkelt svar. Heldigvis veldig lenge siden sist.

Nei, jeg kunne ikke brydd meg mindre.

Toffskij skrev:

Det hender jeg synes litt synd på dem om jeg har kjøpt inn noe veldig god vin.

Hehe, ja. Det hender vi inviterer folk nesten kun for å åpne en spesiell flaske vin, og vi snakker nok mye om ulike typer vin med folk vi er sammen med. Det er jo litt dumt (mest for dem) hvis de ikke vil smake, men det er jo oftest fordi de skal kjøre hjem, og det er jo helt greit uansett, altså. Jeg reagerer veldig negativt på vinpushing selv, det har jeg i voksen alder kun opplevd én gang.

Og det der med å diskutere vin er jo kun en interesse. Vi snakker like gjerne om kaffe. Eller ikke like gjerne, men for å illustrere poenget. På den andre siden hadde jeg hatt lite på en whiskeykveld å gjøre.

Nei, jeg undrer meg ikke.

Men veldig, veldig mange gjør det, og i en del settinger tar enkelte det som en provokasjon. som kritikk av dem. Helt uten at den som ikke drikker har sagt noe som helst annet enn at "nei, jeg drikker ikke", som svar på direkte spørsmål.

Ja, jeg er altså den som ikke er gravid, ammende, kjørende eller med hodepine (dvs, jeg har vært alt dette også, til tider, og da er de tre første godtatt i alle fall) som ikke drikker.

Nei, er vant med lite alkohol i familie og vennekrets, og synes det er helt i orden og normalt at man ikke nødvendigvis har lyst på alkohol, selv om de andre i selskapet drikker. Man får vel gjøre som man vil.

Anne C skrev:

Jeg blir så lei av å måtte forklare hvorfor jeg ikke drikker.

Jeg synes veldig sjelden det skjer, at jeg får spørsmål. Jeg velger ofte å ikke drikke, av beleilighetsgrunner. (Skal kjøre hjem, skal tidlig opp, slanker meg, har treningsplaner, har bare ikke lyst på osv.) Jeg kan knapt huske at noen har spurt hvorfor. Eneste er at venner av og til prøver å overtale meg til å ta et glass allikevel.

Jeg har for øvrig svart ja, for jeg undrer meg - såpass nysgjerrig er jeg, men det er jo ikke dermed sagt at jeg faktisk spør og graver.

Jeg har ei tysk venninne og for henne er dette også veldig rart. Hun kan for eksempel gå til disken for å kjøpe seg en øl, men så får hun plutselig lyst på en brus istedenfor og ombestemmer seg. Det er to typer drikke i hennes verden. Hun drikker aldri alkohol slik nordmenn gjør, hun velger en type drikke eller en annen. Og forholder seg til andre på samme måte. Dette med alkoholen som fokus synes hun er rart, og det er i grunnen det - hvorfor legger alle merke til hva folk velger å drikke?.

nokon skrev:

Eg veit som regel korfor eg ikkje drikk alkohol.

Adrienne skrev:

Nei, ikke i det hele tatt. Jeg er en sånn person som av og til drikker og av og til ikke, og det er ikke noen spesiell grunn til det annet enn at jeg til tider ikke ønsker eller har lyst til å drikke.

Sånn er jeg også. Og om andre velger å ikke drikke, så tenker jeg ikke noe spesielt over det.

Tja, det kommer an på hvor godt jeg kjenner vedkommede. Noen ganger vil jeg undre meg, uten at jeg nødvendigvis gjør det til et samtaletema. Som oftest vil jeg nok ikke legge merke til det, eller anta at vedkommede har en grunn som bil/medisin/hemmelig gravid/skal tidlig opp/liker ikke/er avholds.

Nei. Virkelig ikke.

Nei. Men jeg antar ganske mange andre gjør det, siden de stadig spør meg. I hvert fall når de selv har inntatt en del alkohol.

Jeg svarte nei, men jeg har garantert spurt nære venner som alltid tar seg et glass eller to hvis anledningen er der, om hvorfor ikke, hvis de plutselig ikke ville ha. Ikke fordi det plaget meg at de ikke drakk, men bare fordi det var atypisk.

Jeg spør ikke fremmede eller folk jeg ikke kjenner så godt om hvorfor de ikke drikker alkohol. Jeg tenker ikke så mye over det heller.

Jeg har en del venner som ikke drikker alkohol av forskjellige årsaker og har venner som absolutt bør holde seg unna alkohol, så nei, jeg lurer ikke om noen ikke drikker alkohol på fest.

Nei jeg undrer meg ikke over det.

Eg snakke ikkje om høglytt undring altså.

Jeg må innrømme at jeg er litt overrasket over resultatet så langt. Jeg tror at så nær som 90% av gangene jeg ikke drikker så får jeg spørsmål om hvorfor.
Dette gjelder i omtrent alle settinger.