Når nokon ikkje drikk alkohol

Katta skrev:

Det ville vært kjipt ja. Men snakker ikke folk sammen om sånt først altså? Hvis jeg var invitert bort på noe som var sånn måtte jeg for eksempel forsikre meg at jeg ikke hadde vakttelefonen og for det andre organisert barnevakt som var trygg nok til at jeg ikke plutselig måtte hjem med bil?

Her tenke eg omvendt. Blir eg invitert bort er alt sånt sjekka av før eg drar for eg ser det som overveiende sannsynlig at det blir servert alkohol og eg i tillegg har med ei flaske eller to. I min omgangskrets hadde eg blitt veldig overraska over å ha blitt invitert til middag fredag/lørdag der det ikkje blei servert alkohol til maten.

Hyacinth skrev:

Jeg tror aldri jeg har opplevd at alle har drukket vinen min ihvertfall, det er alltid noen som kjører eller ikke vil ha av en eller annen grunn. Jeg blir ikke sur av den grunn, men det er jo kjekkere jo flere som smaker på den, slik at vi har en felles referanse å snakke om?

Jeg tror aldri jeg har følt behovet for å drikke fordi jeg har sluppet opp for samtaleemner og må ty til "denne vinen var litt kort" eller "interessant ettersmak av navlelo".

Acsa skrev:

Jeg tror aldri jeg har følt behovet for å drikke fordi jeg har sluppet opp for samtaleemner og må ty til "denne vinen var litt kort" eller "interessant ettersmak av navlelo".

Eg kan derimot delta i timesvis i en diskusjon om mat og vin. Eg inviterte ei venninne på Eik i Oslo en gong for mange år sida og må innrømme at eg blei ganske flat då ho berre ville ha vatn til menyen 😮

Acsa skrev:

Jeg tror aldri jeg har følt behovet for å drikke fordi jeg har sluppet opp for samtaleemner og må ty til "denne vinen var litt kort" eller "interessant ettersmak av navlelo".

Hehe. Så denne komme. Men det var ikke helt slik jeg mente det, da.

Jeg drikker lite pga migrene. Kunne fint servert middag en lørdag uten alkohol og jeg reagerer ikke på at andre ikke drikker heller. Mange blir rett og slett ganske dårlige av alkohol, selv i små mengder. Syntes det er helt uproblematisk. Det er på linje med å ikke like fisk liksom. Smaken er som baken.

Tussa skrev:

Eg kan derimot delta i timesvis i en diskusjon om mat og vin. Eg inviterte ei venninne på Eik i Oslo en gong for mange år sida og må innrømme at eg blei ganske flat då ho berre ville ha vatn til menyen 😮

Hehe, det samme har jeg opplevd. Ikke på Eik, men annen svært dyr restaurant. Jeg satt med full vinmeny, venninnen med vann. Jeg er ærlig nok til å innrømme at jeg syntes det var litt flaut. Men jeg jobbet hardt med den følelsen der jeg satt, altså. Folk må absolutt få velge selv.

Å ikkje like fisk er jo også litt sært. Sett at vedkommende er over sju år.

Hyacinth skrev:

Jeg tror aldri jeg har opplevd at alle har drukket vinen min ihvertfall, det er alltid noen som kjører eller ikke vil ha av en eller annen grunn. Jeg blir ikke sur av den grunn, men det er jo kjekkere jo flere som smaker på den, slik at vi har en felles referanse å snakke om?

Men er det da en middagsinvitasjon hvor det serveres vin eller er det et opplegg hvor man på forhånd vet at man skal diskutere nøye utplukket vin?

Hyacinth skrev:

Hehe, det samme har jeg opplevd. Ikke på Eik, men annen svært dyr restaurant. Jeg satt med full vinmeny, venninnen med vann. Jeg er ærlig nok til å innrømme at jeg syntes det var litt flaut. Men jeg jobbet hardt med den følelsen der jeg satt, altså. Folk må absolutt få velge selv.

Hva var da flaut, at hun ikke drakk eller at du drakk alene?

Katta skrev:

Hva var da flaut, at hun ikke drakk eller at du drakk alene?

For min del var det mest flaut at ho ikkje drakk. 😮 Det virka på et vis både smålig og litt kjipt å la være.

Katta skrev:

Men er det da en middagsinvitasjon hvor det serveres vin eller er det et opplegg hvor man på forhånd vet at man skal diskutere nøye utplukket vin?

Nja, vi gjør ikke dette så ofte (så ofte som jeg egentlig skulle ønske), så jeg vet ikke helt hva jeg skal svare på det. En mellomting, antakelig.

Jeg tenker lite over det. Kansje om det er noen jeg vet prøver å bli gravid eller har snakket om å prøve. Ellers tenker jeg stort sett bare "yes, ikke alene i dag".

Jeg drikker ikke. Jeg har drukket veldig lite i mitt liv men var litt mer fra 17-19 enn nå. Grunnen til det var at jeg var ikke sterk nok til å ikke gi etter for presset den gang. Nå bryr jeg meg ikke lenger. Men spørsmål får jeg ofte. Spesielt når vi er ute og reiser sånn at vi ikke har bil i nærheten. Jeg svarer helt ærlig at jeg ikke liker smaken. Det er ikke helt sant lenger siden jeg liker mer nå enn når jeg var yngre selv om jeg forsatt liker veldig få ting. Men jeg liker ikke hvordan alkoholen kjennes i kroppen eller hva den gjør med mennesker så sitter langt inne å drikke.
Vennene mine kjenner meg men må stort sett alltid svare for hvorfor når jeg er rundt nye folk.

Katta skrev:

Hva var da flaut, at hun ikke drakk eller at du drakk alene?

Samme som Tussa svarte. Og i tillegg det at vi ikke delte samme opplevelse.

Å, herre. Ja, da får dere bare være flaue og ukomfortable!

Hyacinth skrev:

Nja, vi gjør ikke dette så ofte (så ofte som jeg egentlig skulle ønske), så jeg vet ikke helt hva jeg skal svare på det. En mellomting, antakelig.

Jeg var bare litt nysgjerrig, for med mine litt dårlig utviklede antenner kunne det vært forskjellen på hvor store anstrengelser jeg gjorde for å ha mulighet til å drikke vin.

Tussa skrev:

For min del var det mest flaut at ho ikkje drakk. 😮 Det virka på et vis både smålig og litt kjipt å la være.

Hyacinth skrev:

Samme som Tussa svarte.

Smålig og kjipt å ikke ville ha vin til maten? Når man allerede er på et dyrt sted?
Hvis jeg følte på noen flauhet i den settinga ville det være at jeg satt og fråtset i vin alene mens den andre greide seg med vann.

Jeg blir faktisk litt fasinert over at min manglende vindrikking faktisk kan gjøre andre brydde. Det har ikke falt meg inn før.

Libra skrev:

Jeg undrer meg ikke i det hele tatt. Jeg drikker vanligvis ikke selv. Men jeg kan rapportere om at veldig mange andre legger merke til det, lurer på hvorfor og er teit nok til faktisk å spørre. Nå er det ikke sånn at jeg har noen spesiell grunn til at jeg ikke drikker, men får veldig lyst å svare at jeg er alkoholiker. Ikke fordi det er noe man tuller med, men for å få frem hvor utrolig upassende et slik spørsmål er. Jeg har aldri fått meg til å svare slik, nøyer meg bare med å kvittere med "hvorfor drikker du"

Jeg drikker ikke kaffe og spiser ikke reker, og man får plenty av spørsmål da også, altså. Må si jeg aldri har tenkt på folk som teite av den grunn. (Men jeg ser jo at kan alkohol touche borti en del potensielt sensitive temaer).

Selv var jeg på en mammakveld med klassen (ikke fest, med ost og kjeks), der man selv skulle ta med det man skulle drikke til maten, uten at det var spesifisert nærmere. Ca 50 % drakk vin, resten ikke. Aner ikke hvorfor flere ikke drakk - noen vet jeg ikke er avholds. Ble ingen spørsmål. Dog var den muslimske damen (oppvokst i Norge) veldig opptatt av å forsvare hvorfor hun ikke drakk - selv om det ikke var tema og hun var i godt selskap. Det virket som hun så på seg selv som særere enn hun faktisk var.

Bluen skrev:

De som har svart her til nå, er neppe representative for den norske befolkning, altså. Det er jo knapt en sjel som selv later til å drikke jevnlig ved sosiale tilstelninger. (Enten er det atypisk, eller så er det jeg og mine omgivelser som er uvanlig alkoholiserte.)

Du och jag! Jeg drikker jevnlig og i mengder når det passer seg slik. Og slik er i grunnen store deler av de vi omgås også. Bortsett fra naboen vår, så vet jeg vel om sånn ca en avholdsperson som vi omgås i ny og ne. Ellers drikker alle.

Katta skrev:

Jeg var bare litt nysgjerrig, for med mine litt dårlig utviklede antenner kunne det vært forskjellen på hvor store anstrengelser jeg gjorde for å ha mulighet til å drikke vin.

Jeg noterer meg at jeg skal være langt tydeligere neste gang vi får gjester.

Storm skrev:

Ehm, men ikke hvis du har planlagt vinene til maten? 😕 :krysskobler tråder:

Her var det snakk om kollegaer ute på byen mener jeg :krysskopler også: Da bryr jeg megvirkelig ikke.

Hvis folk som er invitert hjem til meg i middagsselskap (en forsinket feiring) der meny og viner er diskutert på forhånd og alleinviterte er vindrikkere, DA blir jeg grinete over at folk med god råd skal spare drosjeturen hjem.