Får du ting "på hjernen"?

Jeg vet at folk kan få sanger "på hjernen" (selv får jeg aldri det, jeg "hører" ikke musikk. Veldig irriterende for familien min, jeg kan høre på samme sangen veldig lenge og ofte. Blir ikke så lett lei, som folk som spiller den av inni seg! )

Men jeg kan få andre ting på hjernen - helt uvesentlige ting, men som jeg ikke greier å legge fra meg før jeg finner ut av det.

Typisk eksempel. Fulgte Lasse Lom på instagram, og irriterte meg grenseløst over at han som var stasjonert i sjøforsvaret drev å postet bilder fra innlandet! At jeg diskuterer her inne, og referere til noe jeg har lest - men ikke greier å huske hvor jeg har lest det. Personer på en konto på instagram som jeg lurer på er søsken på grunn av likheten. Hvor gammel Trine Skei Grande er? (Det siste er kanskje spesielt fantastisk, når man tenker på at jeg glemte hvor gammel jeg selv var!!)

Absolutt. Og noen ganger våkner jeg midt på natten, fordi jeg da endelig har knekt nøtten/husket det jeg ikke kom på tidligere osv.
Musikk går jeg og nynner på uten at jeg en gang merker det selv. Stort sett siste sang jeg hørte.

Jeg får ting på hjernen rett som det er. Jeg kan godt høre en sang inni meg og gå eller gjøre noe til rytmen av den. Problemet mitt er at når den tingen ikke er på hjernen lenger så glemmer jeg stort sett også hva det var jeg hadde på hjernen for fem minutter siden. Selv om det opptok meg noe innmari en god stund, gjerne samtidig med at jeg egentlig skulle gjøre noe annet.

Ustoppelig. Både musikk og spørsmål. Internettet har virkelig forbedret livet mitt, for da kan jeg bare sjekke og få det ut av verden med en gang.

Jada, hele tida.

Jeg får stadig vekk de mest dustete sanger på hjernen.

Ja. Det tar jeg som et oppløftende tegn på at hjernen min virker.

Ja, det skjer rett som det er. En sang som fester seg, noe som har skjedd den dagen som stadig kommer tilbake i tankene mine, en person jeg kjente igjen på TV men ikke husker hva heter osv.

Ja, og som oftest er det musikk. Men jeg er generelt en hang-up-person. Det er perioder det går i ting og jeg blir som regel ekspert på akkurat denne tingen i den perioden. Akkurat nå kan jeg det meste om tekstilhjørnesofaer fra IKEA feks. En helt egen nisje. Ellers så er jeg et scoop om du lurer på noe om cloudbaserte renderfarmer og det konseptet eller kanskje WordPress? Bare å spørre! Kan en hel del om små og store ting som ikke har noen som helst sammenheng.

Eller er ikke dette å ha noe på hjernen? Jeg tenker jo på dette ustanselig, det er jo derfor jeg blir god i det...?

Dobbelpost

Å ja, hele tiden. Mange ganger om dagen.

Mener du at du er trine skei grande?

Sanger, absolutt, men også "greier".


I går fant vi en sinna lapp på bilvinduet vårt. "Er det oppdragelsen det er noe galt med, eller er det mangel på selvinnsikt...?" med store sinna bokstaver. Jeg skjønte ingenting, stod lenge og så på bilen, parkeringen, snømåkingen, er det noe med hunden? Barna? Har vi satt søppeldunken feil - hva ER det for noe??

Gikk en tur med hunden og var helt distrahert - sjelden har hun fått så frie tøyler når vi egentlig skulle øve på å gå pent.



Fikk ikke fred, og gikk til slutt innom naboen for å spørre om han hadde sett noen legge lappen der. Han ble flau, og fortalte at den IKKE var til oss, han hadde lagt den på ruta til en som hadde parkert grisefrekt. Og som så har flyttet den videre til ruta vår da han dro sin vei. Jeg ble SÅ UTROLIG lettet over å ha funnet ut av det.

Men nå, nå lurer jeg på om den som FIKK lappen trodde det var vi som hadde lagt den der, og hvem var DET egentlig??



Jeg blir litt lei av meg selv av og til.

Sanger og musikk-Ja

Tidligere også spørsmål og ting jeg trengte å oppklare. Takk Google!!

I stor grad musikk, jeg blir litt gal av det faktisk, for det kverner og kverner og kverner.

Sanger, telefonnummer, talksekvenser generelt, repetisjon av samtaler. Jeg bruker lite tid på å fundere på «unødvendige» problemstillinger, takket være Google og at jeg er lett distraherbar.

Jeg får, veldig lett, musikk på hjernen, så lett at det ofte er irriterende, da jeg like gjerne kan få sanger jeg virkelig misliker, som sanger jeg er glad i, stuck der oppe mellom ørene. Jeg lå f.eks. en hel solblank sommerdag i 1985 på knærne i jordbæråkeren for å tjene penger til Englandstur, og den dagen gaula jeg «I’m just a gigolo» på repeat oppe i hodet. Jeg holdt på å bli tullete.

Vi har en morsom tone oss i mellom, vi voksne på barnehageavdelingen jeg jobber i, og vi kjenner hverandre godt, så innimellom, om ped.leder er i rette hjørnet, kan hun finne på å rope på meg i det jeg skal til å gå ut døra for å gå hjem fra jobb: «forresten, Inagh...»

Da må jeg stoppe, veit du, og så snur jeg meg for å høre hva hun kom på hun måtte si, og så synger hun: «Um æ sa en liten grønn frosk en dag, um æ sa en liten grønn frosk...»

Takk skal du ha. Takk skal du piiiiip meg ha!

Andre greier får jeg heldigvis ikke på hjernen, og det kjenner jeg at jeg er glad for.

Nei, hjernen min virker ikke sånn. Men derimot så husker jeg de mest absurde detaljer. Noe som av og til skaper litt dårlig stemning i heimen. For det er faktisk ikke et alternativ at jeg tar feil å koble navn og ansikter derimot. Der har jeg en hvit flekk. Jeg må møte folk mange ganger i forskjellige settinger før jeg husker dem.

Inagh skrev:

Jeg får, veldig lett, musikk på hjernen, så lett at det ofte er irriterende, da jeg like gjerne kan få sanger jeg virkelig misliker, som sanger jeg er glad i, stuck der oppe mellom ørene. Jeg lå f.eks. en hel solblank sommerdag i 1985 på knærne i jordbæråkeren for å tjene penger til Englandstur, og den dagen gaula jeg «I’m just a gigolo» på repeat oppe i hodet. Jeg holdt på å bli tullete.

Vi har en morsom tone oss i mellom, vi voksne på barnehageavdelingen jeg jobber i, og vi kjenner hverandre godt, så innimellom, om ped.leder er i rette hjørnet, kan hun finne på å rope på meg i det jeg skal til å gå ut døra for å gå hjem fra jobb: «forresten, Inagh...»

Da må jeg stoppe, veit du, og så snur jeg meg for å høre hva hun kom på hun måtte si, og så synger hun: «Um æ sa en liten grønn frosk en dag, um æ sa en liten grønn frosk...»

Takk skal du ha. Takk skal du piiiiip meg ha!

Andre greier får jeg heldigvis ikke på hjernen, og det kjenner jeg at jeg er glad for.

Takk du! Kollegaen min elsker å synge Bukkene Bruse-sangen til meg!! Jeg blir gal!!!

Og jeg får ting lett på hjernen. Og hvis det er noe jeg ikke finner svaret på (til og med på FP) så kan jeg ligge hele nettet å fundere. Eller å planlegge.
Nå har jeg en barnebursdag å planlegge...lite søvn da, gitt.

Ja. Musikk konstant. Bilder, farger og ting jeg ikke forstår.