Hvem kan bo i en skilsmisseleilighet?

Guava skrev:

Var den til meg him?
I så fall tror jeg ikke du skjønte hva jeg mente.

Nei, den var til -ea- 🙂

-ea- skrev:

De fleste har skilt seg fordi de er uenige om en eller flere ting, him. Så jeg tror ikke det er så rosenrødt (i praksis) å bo så tett på hverandre. Da kan man nesten like gjerne fortsette å bo sammen, ihvertfall hvis man har stor bolig fra før av (og har man ikke det så tviler jeg på at man har økonomi til å kjøpe seg inn i denne blokka)

Jeg er helt enig med deg. Jeg klarer ikke å se for meg en situasjon hvor jeg og mannen hadde blitt skilt og dette hadde fungert. Og hvis det hadde fungert, kunne vi like gjerne ha vært gift.

MEN, det jeg sier er jo at jeg antar at andre kan oppleve det anderledes - og for å eksemplifisere det så tror jeg som sagt at jeg og mannen hadde samarbeidet helt greit i en "ungene går inn og ut" mellom foreldrene, samtidig som jeg presiserer at vi sikkert ville hatt utfordringer med det økonomiske samarbeidet i en slik setting. Jeg synes ikke det er utenkelig (selv om det er fjernt fra min situasjon) at noen hadde opplevd et slik opplegg som greit.

Jeg tror det kunne ha fungert, men jeg tviler på at jeg hadde hatt lyst til å prøve det. Jeg ser fordelen med å bo nært, men jeg synes det blir for nært.

At barnet da skal ha to dører på rommet sitt, og kun velge den ene annenhver uke? For noen barn tror jeg det ville vært tungt, å ha foreldrene så nære, begge, men kun skulle forholde seg til den ene. Jeg tror det ville ha fungert om samværet er såpass åpent at begge kan forholde seg til barnet, selv om de har delt samvær. Feks å si god natt, bistå om den ene forelderen er borte etc.

Med tanke på dette med barn som flytter mellom to hjem regelmessig leste jeg dette fra forskning.no, der essensen er at det er bedre for barna å ha to hverdagsforeldre, dvs ha mye tid med begge foreldre etter et samlivsbrudd, enn å bo hos en mesteparten av tiden. Det virket som om det å bytte hjem var underordnet det å ha jevn tilgang til begge foreldrene, og så mener jeg at foreldrene også måtte fungere for at dette skulle være bra for barna. (Simplifisert konklusjon, les hele for alle fakta.)

Avatar skrev:

Dette hadde ikke fungert for oss (meg). Da ville jeg heller hatt en løsning hvor barna bodde fast i huset og foreldre byttet på hybel annen hver uke. De som ikke er skilt har absolutt ingen forutsetninger for å mene noe om det heller, mener jeg, da en skilsmisse kan bringe frem det verste i en (selverfart ja). Jeg syns det er himmelsk å ikke se eller høre hva som skjer når mine to er hos far og trenger den avstanden.

Jeg har vært separert og mener dette hadde fungert glimrende for oss.

him skrev:

Jeg er helt enig med deg. Jeg klarer ikke å se for meg en situasjon hvor jeg og mannen hadde blitt skilt og dette hadde fungert. Og hvis det hadde fungert, kunne vi like gjerne ha vært gift.

Samme her.
Eller, jeg vet fra det mannen har sagt om Xkona si. Det handler like mye om å ikke ha noe ønske om å verken se eller vite noe om henne og alt rundt henne.
Jeg hadde ikke kunnet bo sånn jeg heller. Hadde blitt nervevrak.

Jeg tror ikke det ville vært så enkelt og låse døra annenhver uke. Barna burde gå fritt frem og tilbake synes jeg, men foreldrene MÅ ikke det da....

Anita Skorgan og Jahn Teigen bodde i en tomannsbolig, mener jeg, da de ble skilt. Alle parter snakker i hvert fall pent om det i ettertid. Og han kan umulig ha vært en easy-peasy eks.

Nessie skrev:

Jeg tror det kunne ha fungert, men jeg tviler på at jeg hadde hatt lyst til å prøve det. Jeg ser fordelen med å bo nært, men jeg synes det blir for nært.

At barnet da skal ha to dører på rommet sitt, og kun velge den ene annenhver uke? For noen barn tror jeg det ville vært tungt, å ha foreldrene så nære, begge, men kun skulle forholde seg til den ene. Jeg tror det ville ha fungert om samværet er såpass åpent at begge kan forholde seg til barnet, selv om de har delt samvær. Feks å si god natt, bistå om den ene forelderen er borte etc.

Ja, jeg tenker det må jo være hele poenget? At det er litt fri flyt for barnet hele tiden, men at hovedansvaret alternerer.

Koma skrev:

Ja, jeg tenker det må jo være hele poenget? At det er litt fri flyt for barnet hele tiden, men at hovedansvaret alternerer.

Ja om det er sånn og foreldrene kan leve med det tror jeg det kan funke.
Jeg ser for meg at det må være ganske krevende.

Jeg kunne aldri levd sånn med min eks. Jeg hadde kommet til å blitt innlagt på psykiatrisk etter kort tid.

Teorien er god, men mengden samarbeid og enigheter og ikke minst hverdagslige møter og forventninger hadde blitt alt for tett for to mennesker som ikke klarer å leve sammen.

Min eks hadde kommet til å lempe alt ansvaret over på meg og forventet at jeg skulle ordnet opp i alt mulig han hadde kommet på fra minutt til minutt.

Dette er en løsning som fordrer veldig godt samarbeid og klare avtaler. Hadde jeg vurdert en sånn løsning, tror jeg faktisk jeg hadde spurt meg selv om vi ikke like gjerne kunne bodd sammen i samme leilighet.

Folk er forskjellige, og brudd er forskjellige. Det hadde snødd i helvete før jeg hadde vurdert en sånn løsning med min eks, for å si det sånn. Han besøker ungene i vårt hus ca en gang i måneden, og da syns jeg at jeg er grei (og i tillegg rømmer jeg huset).

IOA skrev:

Folk er forskjellige, og brudd er forskjellige. Det hadde snødd i helvete før jeg hadde vurdert en sånn løsning med min eks, for å si det sånn. Han besøker ungene i vårt hus ca en gang i måneden, og da syns jeg at jeg er grei (og i tillegg rømmer jeg huset).

En slik ordning har vi også. Spiser noen ganger elefanter.

Jeg synes det er fint at arkitekter tenker kreativt ift «moderne» familier og synes det er supert om noen får det til å funke, selv om det åpenbart ikke er for alle. Eksen og jeg kunne sikkert klart det om det, men han har en ny kone og to små barn, så hans del måtte vært mye større, og jeg tviler på om hans nye kone hadde vært så spesielt interessert.

Men, da jeg så denne saken, sendte jeg linken til kjæresten min, for for oss hadde det nemlig vært noe! Vi er særboere nå, og velger å ikke flytte sammen ennå av hensyn til barna og fordi vi ikke nødvendigvis tror det hadde funket sånn superbra å slå sammen familiene våre med mine og dine barn, i hvert fall ikke ennå. Men med en slik bolig kunne vi voksne hadde soverommet i midten, og så fremdeles hadde «vår egen» familie på hver vår side, og med mulighet til å ha felles middager, hjelpe hverandre med barnepass osv. Jeg tror faktisk det kunne funket strålende.

Jeg tror at det fort blir konflikter dersom man ikke har godt definerte grenser og ansvarsfordeling i en sånn leilighet. Det kan jo ikke være slik at begge foreldrene må ha nok mat i kjøleskapet til å lage middag til et ukjent antall barn hver dag eller at man alltid må spørre exen om det passer at man jobber overtid eller drar på besøk til venner om kvelden. En ting er å noen ganger måtte spørre om å bytte litt på eller hjelpe hverandre, men dersom det krever bortimot daglig kommunikasjon tror jeg det fort blir konflikt.

zinatara skrev:

Jeg tror at det fort blir konflikter dersom man ikke har godt definerte grenser og ansvarsfordeling i en sånn leilighet. Det kan jo ikke være slik at begge foreldrene må ha nok mat i kjøleskapet til å lage middag til et ukjent antall barn hver dag eller at man alltid må spørre exen om det passer at man jobber overtid eller drar på besøk til venner om kvelden. En ting er å noen ganger måtte spørre om å bytte litt på eller hjelpe hverandre, men dersom det krever bortimot daglig kommunikasjon tror jeg det fort blir konflikt.

For ørn kan det nok bli det, for abdre ikke.
Vi hadde daglig kontakt , for oss gikk det helt fint.

En ting jeg lurer på (har ikke lest detaljer om dette) er eierforhold. Det blir som om man kjøper en leilighet/hus sammen selv om det her er to-ish boenheter?

Hvis den ene voksne vil flytte vil vel den andre nærmest bli nødt til å flytte også? Joda man kan selvsagt leie ut andre enden eller eie hele, men da må man ha bedre økonomi enn man trenger ved å eie en halvdel.

Å ha to leiligheter ved siden av hverandre eller rekkehus gir ikke samme bindinger.