Jeg opplever i alle fall ikke lykke av ytre ting. For meg er det noe som bare kommer. Feks var jeg medisinert på ganske høye doser kortison en periode, den kan ha som bivirkning at den virker stemningshevende. Da var jeg mye oftere i en "lykkestemning", og tilsvarende da jeg trappet ned var jeg mye oftere i en "trist stemning".Joika skrev:Nettopp! Jeg tror nemlig ikke at alle opplever dette så veldig ofte. Når man nevner ganske trivielle episoder som skjer hver eneste dag og hele tiden som eksempel, så tenker jeg at man kanskje ikke har helt skjønt hva jeg vil frem til.
Akkurat det med at man er euforisk varer kanskje ikke så lenge, men følelsen forsvinner gradvis hos meg, det er ikke noe on/off greie. Men akkurat det å bli lykkelig eller ulykkelig kommer brått, og gjerne av detaljer.
For min del er det ikke hvor eksepsjonelle tingene er som skjer, men mer settingen. Hvis jeg feks har vært redd for barna, så kjenner jeg sterkere at jeg er glad i dem i etterkant etc På samme måten som mat smaker bedre hvis man sulter seg litt.Joika skrev:Ikke det at ikke trivielle ting kan fremkalle dette, men jeg tror ikke det er mange forunt å leve i nesten konstant lykkerus.