Har du gjort en klassereise?

Siden jeg var ganske ung så har jeg vært opptatt av, og ment sterkt, at det er sjelden man beveger seg ut av den sosiale klassen man er født inn i.

Nå er det omsider () noen som har funnet ut at dette stemmer sånn formelt sett også.

Hvordan er det med dere? Er de fleste fremdeles i den samme sosiale klassen som foreldre og slekt, eller er det stor spredning blant oss?

Min klassereise er ikke så veldig lang. Den går fra fagarbeider/trygdet ufaglært som foreldre og slekt forøvrig til at jeg har blitt en dugandes ingeniør med ganske kul jobb. (Synes jeg.) Likevel er det ikke mange av mine kollegaer som kommer fra en bakgrunn som gjør at de helt skjønner min.

Jeg har samme utdannelse som faren min, så jeg har ikke beveget meg særlig langt. 🙂 Moren min tok noe utdannelse før hun begynte å jobbe, og videreutdannet seg senere, og broren min har en hakket høyere utdannelse enn meg, men innen samme område. Så vi er ganske samlet. Ingen av besteforeldrene mine hadde høyere utdannelse, så det som har vært av klassereise, var det foreldrene mine som tok.

Mannen har reist lenger enn meg. Moren hans fikk barn tidlig og faren hans jobber i forsvaret (har i dag en grei stilling, men ingen høy formell utdanning). Han har vokst opp under ganske andre forhold enn det vi i dag tilbyr våre barn.

Jeg har også reist litt, men er på en måte tilbake. Mine bestefedre var nemlig rimelig velutdannede menn. Min far var akp'er og valgte i mange år å jobbe som bygningsarbeider på tross av utdannelse (på teknisk fagskole). Mamma ble sykepleier.

Både jeg og mannen har forholdsvis lang utdannelse og (relativt) godt betalte jobber. Slik det ser ut nå oppdrar vi to akademikerbarn.

Vokste opp i middelklassefamilie, er i middelklasse nå. Ikke klassereiser.

Vet faktisk ikke. Mine foreldre tok høyere utdannelse i voksen alder (begge på høyskole), så jeg har ikke noen bedre utdannelse egentlig (5 år på universitet), men jeg tok utdannelse direkte og jobbet ikke ufaglært i mange år. Mannen har tatt et større sprang.

Njeh, marginalt tror jeg.
Min far har Bankakademiet, som det heter så fint, og har jobbet i bank i alle år. Først som vanlig kasserer, senere har han videreutdannet seg til at han i dag har en ledende stilling innen IT i bankverden. Min mor har dobbelt fagbrev, først som frisør m/mesterbrev og siden innen kontorfag.
Jeg har høgskoleutdannelse innen IT.

Det er mange med høgskoleutdannelse i slekt og familie, men det er sterk overvekt på sykepleiere. Sånn sett er det jo fascinerende at jeg har endt opp med jobb i helsevesenet.

Jeg har dumpet ned et hakk eller to.

Nei jeg har nok beveget meg ganske lite 🙂.

Nei, ikke noe særlig. Pappa er akademiker, og mamma har høgskoleutdanning. Jeg har litt mindre utdannelse, men er i samme sosiale sjikt.

Sambo har klassereist litt mer. Han kommer fra en arbeiderklassefamilie hvor begge foreldrene har hatt fysisk arbeid (frisør og baker), og jeg vil påstå at vi er middelklasse.

Pappa og mamma har gjort en mye større klassereise enn meg, de har begge gått fra arbeiderklasse til middelklasse. De er barn av henholdsvis elektriker og kjøpmann.

Både min mor og far er ufaglærte, begge er fra fiske- og bondeslekt på kysten. Både min bror og jeg har høgskoleutdannelse (han er ingeniør, jeg har noe tilnærmet bachelor). Ingen av mine foreldres søsken har utdannelse, men flere av mine søskenbarn har utdannelse/er faglærte.

Slik er det vel i grunnen med Sambo også, bortsett fra at hans slekt kommer fra byen.

Begge foreldrene mine har høyere utdannelse, og det har jeg også. Jeg har lenger utdannelse enn mine foreldre, men det kan settes på kontoen for "vanligere med høyere utdannelse i min generasjon enn i deres".

Økonomisk sett er jeg også omtrent der jeg var da jeg vokste opp, så nei; jeg er trygt plassert i den samme boblen som jeg vokste opp i, kan jeg si.

Marginalt.

Ja, på papiret har jeg kanskje det? Pussig, for jeg tenkte akkurat på det da jeg jogget til jobb i morges - fra Groruddalen til Slottet. Foreldrene mine har gymnas, begge to, som de første i sine respektive slekter, og har hatt kontorjobber. Slik sett foretok også de en slags klassereise. Besteforeldrene mine hadde 7-årig folkeskole, tantene mine like så. Morfar var baker og drev kafé sammen med mormor, mens farfar i alle år jobbet på Akers mek. og farmor var hjemmeværende.

På grunn av tilfeldigheter, interesser, ambisiøs kjæreste som startet på NTH (og hadde høyt utdannede foreldre) og gode karakterer endte jeg med å ta hovedfag. Jeg er den første i slekta på begge sider som har satt mine bein på et universitet. Nå sitter jeg på jobb i en staselig, nyoppusset villa bak Slottet. Når det gjelder utdannelse, jobb og økonomi har jeg vel kanskje "reist" litt oppover. Boligmessig har jeg holdt meg til min egen klasse (så langt), da vi bor i farmor og farfars blokkleilighet.

Foreldrene til mannen min har for øvrig høyere utdannelse begge to, og den ene bestefaren også, så Blåmann har ikke foretatt noen klassereise.

Vokst opp i middelklasse, blitt i middelklasse. Samme med samboeren.

Jeg har ikke reist noen steder, nei.

Jeg befinner meg trygt i samme klasse som jeg ble født og oppdratt i. Mannen også. Vi har lengre utdannelse enn våre foreldre, uten at det er noen klassereise av den grunn. Mine foreldre foretok heller ingen klassereise, men svigerforeldrene mine gjorde det begge to.

Denne forskningen sier jo ikke noe "nytt" men den har jo en litt annen relevans en i f.eks tradisjonelle klassesamfunn som UK og Frankrike der sosial mobilitet oppover i samfunnet er tilnærmet lik null (i Frankrike i alle fall). Men så er det jo også stor forskjell på kulturell kapital og økonomisk kapital, om man kommer fra et "møblert hjem" osv. Det er mange lag og mange nyanser som teller når det kommer til hva slags "baggasje" vi gir våre barn.

Jeg er den eneste fra mitt kull fra den lille bygda jeg kommer fra som tok høyere utdannelse (sant). Jeg flyttet derifra så fort jeg var ferdig med vgs, hatet stedet og gjør det den dag i dag. De jeg gikk i klasse med bor der stort sett fortsatt, de har store fine hus, 2.3 barn i snitt, 2 biler og de jobber i "fabrikken" og i servicenæringen. Jeg bor i liten leilighet i "slummen" i Oslo (der jeg kommer fra er Grunerløkka "slummen") og har en "rar" jobb i noe de ikke helt forstår. Jeg tjener helt ok, men ikke så voldsomt mye mer en 3 skift arbeidende industriarbeider i Norge.

Poenget mitt er hvem er hvem her? Mine barndomsvenner ser helt klart på meg som "taperen" i det store og det hele men per akademsik definisjon så er det ikke slik. Det blir veldig feil for meg å si at jeg har gjort en klassereise selv om jeg helt klart brøt med mønsteret fra stedet jeg kommer fra, og fra familien min forsåvidt (med unntak av faren min).

Foreldrene mine gjorde en motsatt klassereise og var de første i familien på mange hundre år som droppet høyere utdanning. De er middelklasse på en rekke ting (bøker, aviser, mat, smak, stil osv) men også arbeiderklasse/lavere sosiale lag på en del ting.

Jeg er middelklasse og har på en måte klassereist, på en annen måte ikke.

Nei, har samme utdannelse som foreldrene mine. Mannen min har høyere utdannelse, i motsetning til sine foreldre som ikke har mer enn grunnskolen. (Ei venninne av meg har imidlertid foretatt en lang klassereise, foreldrene hennes har 9 års grunnskole mens hun har fullført doktorgrad.)

Lisa skrev:

Det blir veldig feil for meg å si at jeg har gjort en klassereise selv om jeg helt klart brøt med mønsteret fra stedet jeg kommer fra, og fra familien min forsåvidt (med unntak av faren min).

Nei, det synes jeg ikke. I Norge, som har så likt lønnsnivå mellom høyt utdannede og ufaglærte, så går klasseskillene på noe mer enn kun lønnsnivå. Du har jo gått inn i en annen subpopulasjon av befolkningen.