Jeg, en butikkbølle?

Å huffa meg for ei hurpe du er da!





Eller var det kanskje ei megahurpe du støtte på? Makan til reaksjon, da!

Sånne mennesker blir jeg så lei av. Sånne som ikke bare kan være høflige og greie, men MÅ slenge fra seg noe ufint og surt. Hva ER det med dem?

Jeg jobber i apotek, og i går hadde jeg en KUNDE som var det jeg kaller "ferdig forbanna" i det han kom inn i lokalet. En kjempesint bølle, som gjentok til det kjedsommelige hvilket yrke han hadde for å understreke at han ikke lot seg lure av regningen vi hadde sendt sammen med varene hans i posten. Han kjeftet høyt, sto og prikket med pekefingeren på prisene, og var skikkelig aggressiv. Jeg ANER ikke hva han håpet å oppnå, for varene hadde han brukt opp (!), så jeg kunne vanskelig refundere noe, og en forklaring om at ulike leverandører har ulike priser falt helt på steingrunn. Til slutt ytret jeg noe om at det blir litt dumt å stå og kjefte uten å komme noen vei, jeg trodde fyren skulle klatre over disken når han frådende lurte på om "jeg sa at han var dum"... Til slutt skulle han nå hvertfall gå rett til Forbrukerombudet, og jeg foreslo en mail til Konkurransetilsynet også, så kunne "problemet" hans bli belyst skikkelig :hjelpsom:

I slike situasjoner reagerer jeg med å bli veldig rolig i stemmen, og forholde meg helt saklig. Jeg lar meg ikke rive med i en diskusjon, men jeg kan nok være litt "høflig forbanna" hvis jeg føler at jeg blir kjeftet på helt urettmessig.
Blir forøvrig kjeftet på av og til, da det er jeg som er daglig leder, og jeg har en policy på at ingen av de andre ansatte skal behøve å måtte ta i mot kjeft fra misfornøyde kunder.

I går hjalp det litt på humøret mitt at svigermor sto i luka ved siden av. Hun synes veldig synd på meg, og at kjefte-mannen var en dust :lojal:

PS! Daglig ledere vil gjerne høre om slemme ansatte, Safran!!

Du har rett, neket er på villspor. Sånn er det bare Elinblu!

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har opplevd noe lignende, folk som står i veien og ikke tar et hint eller noe. Noen ganger er jeg så frekk at jeg mumler høyt noen velvalgte ord om folk som står i veien ...

Om det er jeg som står i veien, så pleier jeg å si unnskyld når jeg oppdager det, samtidig som jeg navigerer meg selv eller vogn vekk. Det er da for pokker vanlig folkeskikk!

Høres ut som en hormonell kjerring.. Enig med deg.

Jeg villle utvilsomt gjort som deg.

Jeg har imidlertid ved en anledning stått og humret i køen på et gartneri da en middelaldrende mor og hennes datter høylytt sto 30 cm bak meg og snakket om hvordan jeg frekt hadde sneket i køen. Det hadde jeg forsåvidt, men jeg trodde de kikket på noe ved kassa og gikk bare videre og forbi dem. Da jeg oppdaget at jeg hadde sneket rikket jeg meg ikke en tomme. Litt skulle jeg gi dem for å være så uhøflige at de kom med tåpelige og sure kommentarer bak ryggen min i stedet for å si "unnskyld, men..."