Utløpsdato for kunst i det offentlige rom?

De siste årene har det vært en del saker som denne:

http://www.aftenposten.no/kultur/Kunstverket-forsvant-i-veggen-7559348.html

Der kunst og utsmykning har blitt bygget inne eller revet eller ødelagt under oppussing. Mitt inntrykk er at det er mye stein- og betongkunst som et utrent øye nok ofte bare ser som "umoderne og ganske stygg utsmykning". Men så er det altså kunst, det er noen som har opphavsrett til det, og det blir vanskelig.

Men hvordan er det, er alt som er eller har vært "kunst" en eller annen gang verneverdig for bestandig? Hva med eiendomsretten til den som eier et lokale og har egne ønsker for dekor og visuelt uttrykk? Et kunstverk felt inn i veggen er jo ikke noe man bare kan flytte heller.


Nå ser jeg at noen hevder at man bør ha en utløsdato for kunst i det offentlige rom: http://www.dagbladet.no/2015/05/05/kultur/kunst/koro/39017225/

Dette er et tema jeg kan lite/ingenting om, så det hadde vært spennende å høre hva dere tenker.

Det er jo ikke akkurat bare "noen" som har ment noe om det, men sjefen for KORO, altså Kunst i det offentlige rom. De som bestemmer hva som skal stå rundt om i byen på offentlige steder.

Takk, jeg var for lat til å åpne opp min egen lenke og sjekke hvem det var som hadde sagt det.

Jeg kan veldig lite om dette, men synes det er interessant å lese. Jeg har tenkt noe av det samme rundt verning av bygg/arkitektur og hvor mye som bør bevares og hva hensikten er.

Er noe verd å ta vare på bare fordi det er gammelt eller bare fordi det er kunst? Jeg vet at det ikke er sånn, men jeg ser de interessemotsetningene som kan ligge i slike vurderinger.

Polyanna skrev:

Takk, jeg var for lat til å åpne opp min egen lenke og sjekke hvem det var som hadde sagt det.

Det er jo et poeng at han ikke bare er "noen" i denne sammenhengen, men en som faktisk kan regnes som en ekspert på området.

Jeg syns for øvrig han har noen veldig gode poenger. Om man ved oppdragsstart snakker om hva som skal skje ved en eventuell "utgang" vil jo være i respekt for verket. Så slipper man situasjoner hvor skoler uten peilig pælmer kunsten, eller hvor man selger ut bygget med alt innhold (Munchmaleriene i Freiakantina) eller bare planlegger å rive det (Picasso i regjeringskvartalet). Da vil jo kunsten også kanskje få en gjenbruksarena, ved å flytte det til noen andre som vil ha det.

Samtidig ser jeg problemet der kunsten er knyttet opp mot å hylle eller huske noe, framfor bare være estetisk. Hvordan skal man bestemme at man skal "slutte" å hedre Oswaldgruppen for eksempel? Ellers slutte å huske Hiroshima?

Ja, det ville kanskje være bedre med et begrep som livsløpsplan? Hva hvis bygget selges, endrer bruk, rives, rehabiliteres? Kan det flyttes? Endres?

Veldig interessant problemstilling. I min bransje nå opplever vi ofte en (for sterk) kobling mellom kunst og arkitektur, og der bevaring av kunsten enkelte ganger går foran form og funksjon i så stor grad at det hemmer for eksempel universell utforming og fremkommelighet. Og hvem er det da som kan ta beslutningen om å rive/endre/flytte foran det å bevare og fremheve. Livsløpsplan er et godt forslag!

Interessant. Hvem bestemmer hva som bør få bli og hva som kan fjernes? Noen som ikke er redde for å bli upopulære, i hvert fall.

Jeg må jo si at noen ganger når jeg har sett en opprørt teppevever eller betongkunstner fra 70-tallet stå frem som såret og vonbroten over at den naturfargede fine mosaikken hennes er ødelagt eller fjernet, så tenker jeg litt "face it, det var moderne en gang, men har ikke tålt tidens tann og har rett og slett ikke verdi lenger. Suck it up!".

:Prøver å få liv i tråden igjen:

"Suck it up!" har jeg ofte følt et behov for å si, ja, men så er det jo noe med at plutselig har man bedt Van Gogh slutte å sutre over at solsikker ikke er trendy.

Ja, det var det.

Jeg syns det er fryktelig dumt om vi alltid bare skal ha kunst som er på moten, og jeg syns virkelig det er mye kunst som har forsvunnet nettopp på grunn av "suck it up!"-tankegangen. Samtidig er det verdt å tenke på at så godt som all offentlig kunst vi har i dag er "moderne", i et verdensperspektiv. Fordi Norge var en bælfattig land fram til søttitallet er det meste fra da og utover, minus kirkekunst. I tillegg har vi (som folkeslag, og kanskje spesielt politikere) ikke spesielt god kunnskap om kunst, eller interesse av det.

Hadde det vært opp til meg hadde vi jo bare hatt Monet, Picasso, Michelangelo og Van Gogh.

:ekstremklassiker:

Jeg syns jo ikke det er "på moten" som skal avgjøre, men det er jo ikke alt som tåler tidens tann likevel. En parallell til litteratur: Anne-Cath Vestlys bøker fra 70-tallet er flott barnelitteratur, den var viktig i samtiden, for oss som vokste opp da, men den er stadig mindre relevant.

Det må åpenbart være faglige vurderinger bak, da, og ikke overlates til hverken politikere eller byggherrer.

Så da får det bli et nytt utvalg, da, hm? 😛

Næsj, KORO har jo jobben allerede.

Jeg syns ikke sammenlikningen med Vestly holder helt vann. Det er fullt mulig å vurdere kunsterisk verdi på siden av "bruksverdi". Det er jo ikke slik at egypternes kunst ikke holder vann lenger, bare fordi de ikke hadde helt koll på hvordan de tegnet mennesker. Anne Cath. Vestlys bruksverdi som et samtidsbilde har helt klart falt, men som kunstnerisk verk av sin tid, har det absolutt høy verdi, syns jeg.

Man skal ikke kimse ad tidsvitner heller? Vestlys bøker er jo geniale for å få dagens barn til å skjønne hvor mye som har forandret seg superfort! Men at en del av problemstillingene fortsatt er akkurat de samme.