Alene med bjørn eller mann i skogen?

Tenker du på norsk bjørn, izziecreo? For amerikanske bjørner angriper jo for å drepe fra tid til annen (flere ganger i året). Både svarte og brune bjørner angriper turgåere, folk som sover i teltene sine, sitter utenfor en hytte eller driver med skogsarbeid. De dreper, maltrakterer og spiser.

En mann som prøver å angripe og drepe meg tror jeg muligens, kanskje, jeg skulle hatt en slags sjanse mot, avhengig om han var bevæpnet. En angripende bjørn hadde jeg hatt null sjanse mot. Oddsen for å møte en angripende bjørn er jo likevel helt forsvinnende liten, åpenbart. Og, ikke minst, ikke et samfunnsproblem.

Du sier det mye bedre enn meg, som roter og er unøyaktig osv. Men nettopp sånn er det jeg tenker også.

Input skrev:

Nå sa du jo faktisk angripende bjørn da. Det er virkelig vilt absurd å tro at du kan slippe unna en angripende bjørn, med mindre du i dette tenkte scenarioet har våpen.

Jeg er vokst opp i skauen selv og har møtt elg masse ganger. Er ikke redd for det i det hele tatt. Men en elg som har bestemt seg for å angripe er også noe helt annet. Noe som kunne skjedd om den feks opplevde at jeg var mellom den og kalven, eller var en trussel mot kalven. Og en angripende elg ville jeg, med rette, vært livredd.

Å si at man har bedre sjanser i møte med en angripende bjørn enn en angripende mann understreker jo bare hvor utrolig meningsløs denne debatten er. Og virkelighetsfjern. Og ikke minst ødeleggende for det som ER den viktige saken, nemlig at kvinner HAR reell grunn til å være redd menn og at kvinner er utsatt. Men dette bidrar jo kun til å underminere saken.

Ja, men jeg sa også at en angripende bjørn fort mister interessen da den er mest ute etter å skremme. Den vil markere og kanskje også løpe mot deg, men bråstoppe rett foran eller svinge rett før og så løpe videre. Det er hvordan en bjørn angriper. Det er virkelig meningsløst å diskutere om man havner i direkte basketak med en bjørn her til lands, for det er så usannsynlig.

Polyanna skrev:

Tenker du på norsk bjørn, izziecreo? For amerikanske bjørner angriper jo for å drepe fra tid til annen (flere ganger i året). Både svarte og brune bjørner angriper turgåere, folk som sover i teltene sine, sitter utenfor en hytte eller driver med skogsarbeid. De dreper, maltrakterer og spiser.

Ja, jeg tenkte på norske bjørner. Sannsynligheten for at jeg er langt inne i Alaska eller andre øde områder i Nord-Amerika er forsvinnende liten Da bærer man, med rette, våpen, for selv om det er lav sannsynlighet, så må man være forberedt. Myndighetene i Nord-Amerika opererer med retningslinjer for hva man skal gjøre når man møter bjørn; ulikt for brun og sort.

Polyanna skrev:

En mann som prøver å angripe og drepe meg tror jeg muligens, kanskje, jeg skulle hatt en slags sjanse mot, avhengig om han var bevæpnet. En angripende bjørn hadde jeg hatt null sjanse mot. Oddsen for å møte en angripende bjørn er jo likevel helt forsvinnende liten, åpenbart. Og, ikke minst, ikke et samfunnsproblem.

Man har alltids en sjanse mot en mann som prøver å drepe en, men da må man, som jeg nevnte, hanskes med direkte ondskap og gjerne mot en som har planlagt et angrep og som har midler til rådighet for å utføre det. I mitt hode blir det da svært mange variabler, og ikke minst en motstander man ikke egentlig kan lese og som vil agere utenfor normen.

Jepp, absolutt, enig med deg. Bjørnen er ikke et samfunnsproblem.

Man kan jo velge hva man vil med slike diskusjoner, og som jeg skrev i mitt første innlegg, så velger jeg å se på det fra mitt eget ståsted; hva ville jeg gjort i det og det scenarioet. Personlig så synes jeg slike tankeeksperiment er artige! Det ble nevnt tidligere i tråden, så er visst dette en debatt i SoMe (?) som jeg ikke kjenner til.

Jeg liker ikke når man går ned veien "Jeg hadde greid å slåss mot en mann som angrep meg" om man ikke har opplevd det. Hvordan man reagerer i en situasjon med en truende person vet man ikke. Man kan fryse, man kan la seg bli voldtatt fordi man anser det da som mer sannsynlig at man får leve etterpå og den type argunmentasjon går raskt over i "men gjorde du nok motstand? Hvis ikke har du ikke da litt skyld selv?"

Det du skriver Tallulah, er veldig med meg i tankene når jeg har svart i denne tråden.
En jeg kjenner som var utsatt for en sånn mann forteller seg selv en historie som gjør hen til initiativtakeren. Hvis det gjør hen godt for psyken og selvtilliten så har ikke jeg tenkt å minne hen på den gangen hen flyktet til foreldrene mine (og meg) for å slippe unna. Og ble der til predatoren var dømt og fengslet.

Veldig enig med det, tallulah. Jeg syns generelt alle responser som begynner med «hadde det vært meg, så hadde jeg…» er noe av det mest idiotiske jeg vet. Særlig på alt som er hektiske, dramatiske, skremmende, eller på annen måte situasjoner man ikke er forberedt på. Alt fra å komme opp i en bilulykke eller fått en tunge plutselig stukket inn i munnen sin av en partitopp på vei ut av et utested eller bli utsatt for fæl oppførsel på en restaurant. (Så kommentarene under innlegget fra brukeren til førerhunden Mr. Maple, da han var blitt nektet adgang for seg og godt merket førerhund på restaurant, fordi han «ikke så blind ut!» Jeg tror 90% startet med «hadde det vært meg så hadde jeg… ringt politiet/lagd en scene/gått hjem og hentet papirene/ringt sjefen hans, … Det vet ingen faktisk om de hadde gjort, om de hadde gått fra «hyggelig lag og pent kledd og gleder oss til å gå ut» til «ydmyket foran masse gjester» på null komma svisj. )


Så jeg mente det mer som en statistikkting. Odds mot angripende Bjørn: null komme null. Oddsen mot angripende mann: antagelig bittelitt høyere enn null.

Ja, og det viser så teit sånne "ville du heller ..."-greier egentlig er. I forbindelse med en av disse trådene på insta eller liknende så jeg en nevne filmen Wild med Reese Witherspoon, basert på en sann historie der en dame for å komme ut av rus legger ut på en lang tur i fjellene (eller noe sånt, har ikke sett den). I den er det en scene der hun møter en gjeng truende menn, og denne personen orket ikke se scenen så hun gikk på kjøkkenet. Mannen hennes ropte "ingenting skjedde" og hun reflekterte over hva "ingenting" er. Fordi veldig mange kvinner møter menn en eller annen gang i livet som ikke voldtar eller dreper dem, men som finner glede i å skremme dem. Og er det "ingenting" om man blir utsatt for en situasjon der noen med vilje ønsker å gjøre deg usikker? Og akkurat det er det veldig mange færre menn enn damer som har kjent på. Det å få fram nyansene er det som bidrar til opplysning, syns jeg. Ikke ytterpunktene.

Jeg har fulgt litt med på denne debatten via noen amerikanere jeg følger på twitter/x. jeg tenker at det at mange kvinner sier at de foretrekker på treffe en bjørn fremfor enn mann i skogen, sier noe om at mange kvinner har opplevd situasjoner som har gjort dem redde. Mange har opplevd faktiske overgrep eller truende oppførsel, og jeg tenker at i stedet for å hive seg på "ikke alle menn" og å hevde at dette bidrar til polarisering, så synes jeg man skal ta denne redselen og usikkerheten på alvor. Statistikken også her i landet sier sitt om hvorfor mange kvinner er usikre og redde. Selv om man burde fokusere på at sjansen for å møte en mann som ikke vil en vel, er mye, mye større i eller nær hjemmet, og trusselen handler i mye større grad om at det er noen man kjenner som kan skade, enn en fremmed.

Dessuten så tenker jeg at spørsmålet og svarene til amerikanerne, viser til fulle hvor lite den jevne amerikaner ferdes i skogen. Og at svarene her inne viser hvor mye og ofte vi gjør det. Jeg er en skogvandrer, og møter menn i skogen hele tiden - har aldri tenkt på å bli redd for dem. Men i mørket i øde bygater, derimot - det er skummelt, det.

Hvor mange av dere ferdes der det er reel fare for å møte bjørn?
Å møte en bjørn er ikke farlig. Å møte en elg er ikke farlig. Å møte en huggorm er ikke farlig. Å møte en ulv er ikke farlig. Å møte en mann er ikke farlig.
Menneske er ikke naturlig bytte for noen arter. Skal det bli farlig må du ha krysset noen grenser (bevisst eller ubevisst). Det er en grunn til at man lager støy når man ferdes i områder med mye bjørn. Varsler du at du kommer så flykter dyra.
I valget mellom angripende bjørn of angripende mann ville jeg HVERT FALL valgt bjørnen. Den tar i det minste «forutsigbare» valg. Og har en helt annen motivasjon for angrepet enn mannen.
Det er VELDIG mye mer sannsynlig at du blir drept av en ku, enn en bjørn.

Tror ingen her er, i praksis, redd Bjørn altså, Floksa.


Jeg tror derimot det er ganske mange som er redd kyr.

Jeg er vokst opp med hytte midt i bjørneland, og gikk alltid og sang av full hals i skogen. ER ikke redd bjørn, og heller ikke spesielt redd kyr, men vet ikke helt hvordan jeg skal oppføre meg rundt kyr som er kontaktsøkende.

Pøblis skrev:

Jeg er vokst opp med hytte midt i bjørneland, og gikk alltid og sang av full hals i skogen. ER ikke redd bjørn, og heller ikke spesielt redd kyr, men vet ikke helt hvordan jeg skal oppføre meg rundt kyr som er kontaktsøkende.

Det siste kan jeg levere en liten master på.
Generelt skal du holde deg langt unna. 5m er ikke langt. 50m er lite. 100m er fint. Da vil du sannsynligvis unngå at de tar kontakt. Har du med hund er 100m minimums grensa.
Er kua der du skal gå, velg en annen løype. Er kua der du tenkte du skulle være, vær et annet sted.
Så er det forskjell på kyr. Melkekyr er generelt roligere og mindre aggressive enn ammekyr, men det er vanskelig å vite med mindre du er kompetent på området. Er det kalver i flokken, så er 100m minimums avstand.

Må du nærme deg (uten hund, med hund skal du ikke nærme deg uansett, det er ingen ting som er så viktig at du må det) Finn deg en 1,5-2 m lang myk kvist du kan daske med. Bruk den til å shusje kua unna. Du skal ikke kose med, ta på eller samhandle med ei ku som ikke er din.

Oppsummert:
Avstand er 100m, ikke fem slik mange tror
Hund er no go.
Blir du angrepet er øynene kuas mest sårbare punkt. Flat hånd, rett i/på øyet og nesa. Eller med kvisten du har med. Slå det du kan, det står om livet ditt. Du greier uansett ikke skade den. Og løp som faen. De løper sjeldent langt fra flokken.

Takk, Floksa! Nyttig å ha med seg. Tidligere hadde naboen på hytta kyr som ble sluppet ut om morgenen. Da niesen min var liten, og det var en varm sommerdag, fylte søsteren min opp plaskebassenget, for forlot et lekende barn i bassenget for å fikse noe på terrassen noen få meter unna. Plutselig hørte hun et hyl, og der satt en vettskremt unge i bassenget, mens tre av naboens kyr slukket tørsten fra bassenget. De ble jaget med husj og sjusk og det gikk heldigvis bra - selv om ungen var kurert for bassengbading utenfor hytta for alltid.

Så nettopp denne et sted.