Basenji - noen med erfaring?

Vi har krise i heimen.

3 av 4 ønsker seg katt, og den fjerde er "allergisk", dvs det er helt utelukket med katt.

I går søkte 11-åringen på nett etter "kattelignende hund" ( ), og fant informasjon om en hunderase; Basenji. Vi har nå sett mange youtube-filmer og synes denne rasen vokser på oss (=de tre som egentlig vil ha katt...) og lurer på om det finnes noen med erfaring her inne?

Ser ut til å være en bra oppdretter på Østlandet, mange morsomme youtube-klipp, og hunden bjeffer visstnok ikke - den jodler.

Etter å ha lest wiki-artikkkelen et jeg skeptisk. På hvilken måte skulle denne hunden være som en katt? Annet enn at den er egenrådig, og det er vel ikke nødvendigvis så greit med en hund. Den er tre ganger så stor som en katt, er svært vokal (les bråkete), tåler ikke kulde og mistrives i regn.

Det er jo virkelig noe helt annet å ha en hund enn en katt.

Enig med Tallulah. En hund som oppfører seg som en katt høres maks slitsomt ut.

The Basenji is a hound. That means he's intelligent and independent, but also affectionate and alert. He's a sighthound, which means that motion catches his eye, and he'll chase whatever he sees that moves — cats, squirrels, rabbits. He's not the kind of dog who will obey commands instantly. He has to think about them and decide if he really wants to do what you've asked.

Patience and a sense of humor are essential to living with a Basenji. He will chew up or eat whatever's left in his reach, and he's quite capable of putting together a plan to achieve whatever it is he wants, whether that's to get up on the kitchen counter or break into the pantry where the dog biscuits are stored. He can be aloof with strangers, and he shouldn't be trusted around cats or other small animals unless he's been raised with them and you're sure he recognizes them as family members. That recognition won't apply to cats or small animals he sees outdoors, however. They're fair game.

Tja, denne beskrivelsen gjorde at jeg ikke akkurat ville anbefalt den.

En basenji trenger mye mosjon for å trives maksimalt. Den er typisk flink med egne barn, men den bør ikke være et førstevalg for nybegynnere og familier med barn under skolepliktig alder. Den bør heller aldri få være alene med mindreårige. Rasens utpregede sosiale atferd gjør den ofte destruktiv om den blir mye alene. Denne hunden er også kjent som en utbryterkonge av klasse. Høye gjerder og halvåpne vinduer er sjelden mer enn en utfordring. Jaktinstinktet er også ofte fremtredende. Likeledes er denne hunden ofte et matvrak og en skikkelig mat tyv.

Dere kan jo besøke oppdretter og få sett på rasen før dere bestemmer dere.
Det er lurt å tenke igjennom hva hunden skal brukes av dere og hvilke krav hunden har til aktivisering og mosjon, omgang med barn etc.

https://www.canis.no/oppdretter/rasepres.php?raseid=130


Fra linken
Basenjien er særdeles forsiktig og blir lett redd. Når den blir engstelig har den "sint lemen"-/"angrep er det beste forsvar"-taktikk. Den er evig vaktsom, alltid oppmerksom på potensielle farer og potensiell mat. Disse egenskapene har vært essensielle for å overleve i det barske miljøet de kommer fra. I praksis betyr dette en hund som er engstelig, ukonsentrert pga. vaktsomheten og som lett går over i agressivt forsvar, inkludert biting. Dette gjør at hunden må regnes som meget krevende.

Det jeg lille jeg har av erfaring med den er at den virker utrygg og går i forsvar lett. Det er få raser jeg er utrygge på men denne holder jeg på god avstand.

Hvis dere er nybegynnere på hund, noe jeg gjetter på at dere er, i og med at dere ønsker dere katt, så tror jeg det er veldig lurt å satse på en rolig, familievennlig hund som er glad i folk og fe, og som er trygg rundt både egne og andres barn.

Å velge en hunderase fordi den minner om en katt, vel, jeg antar dere ikke mener det helt på ordentlig...

Hvis dere primært ønsker dere et dyr til kos og hygge, så velg en rase som ikke krever all verdens av mosjon, aktivering og pelsstell, men som trives som fotvarmer foran sofaen og som turkompis på søndagsturen. Jeg tenker at det aller viktigste er å få en hund som er trygg nok i seg selv. Og det er kanskje her katteegenskapene kommer inn i bildet. En hund som ikke kan være alene hjemme, som blir nervøs av andre hunder eller er utrygg rundt fremmede folk blir utrolig slitsomt for dere å håndtere.

Hva med feks en cocker spaniel? Labrador? Leonberger, hvis dere vil ha en skikkelig stor koseklump av en hund? Jeg har selv hatt stor hund (berner sennen), som er verdens mest fantastiske familiehund. Rolig, trygg, blir med på tur når du vil, men trenger ikke timelange turer hver eneste dag, og veldig veldig glad i både folk og dyr. Store hunder er ofte tryggere og mer avslappet enn mindre hunder, som gjerne har mer å bevise pga størrelsen sin, men det er helt sikkert mange flotte familiehunder blant de mindre rasene også.

IKKE kjøp basenji med mindre du har lang erfaring med hunder.

safran skrev:

IKKE kjøp basenji med mindre du har lang erfaring med hunder.

Jeg vet om noen som var nødt å omplassere den og så valgte de Bichon Havanais på neste hund. Den ble utrygg med barn og de kunne ikke ha den kvar for de visste ikke hvordan den kunne reagere når barna hadde andre barn på besøk.

Mannen har lang erfaring med hund (boxere), og vi har i perioder vært besøkshjem for ulike hunder (cocker spaniel, labrador, engelsk setter etc). Vi har med andre ord erfaring med hund, men ikke i vår familiesetting.

Når det er sagt er vi fullstendig klar over at det er en hund og ikke en katt, altså.

Pelen skrev:

Jeg vet om noen som var nødt å omplassere den og så valgte de Bichon Havanais på neste hund. Den ble utrygg med barn og de kunne ikke ha den kvar for de visste ikke hvordan den kunne reagere når barna hadde andre barn på besøk.

Lurer på om vi har felles kjente...?

Ikke Basenji hvis dere ikke har mye erfaring, nei.

... men da burde dere jo ha en boxer!

Jeg liker ikke å være negativ til hunderaser, men hunder med jakt- eller gjeterinstinkt som ikke får "brukt seg" synes jeg ofte virker vanskelige.

Jeg kjente et par basenjier i sin tid, og ville ikke gått for dem, nei. Urolige, skvetne og ikke glad i kos.

Hm, kanskje er boxer veien å gå likevel.

Og hvis dere ønsker dere en hund som er så stor som en katt, kan jeg anbefale bichon havanais. De er snille, eier ikke jaktinstinkt, elsker folk, er ekstremt lettrente og lærer seg morsomme partytriks på null tid. De elsker å være sammen med folka sine og er allergivennlige. De krever mye stell med fullpels, men kan klippes. Vi har halvlang bamseklipp på vår og det funker. Eller tenker jeg at både cocker og bokser eller leonberger eller en sennenhund kan funke.

Boxeren min minner veldig om en katt. Ligger i sofaen, sover hele tiden, ligger gjerne i fanget, liker ikke gå ut når det regner, prøver å leke med ørkenrottene og lager koselyder.

Men man slipper kloringa. Og så er han alltid i godt humør.

Maverick skrev:

Boxeren min minner veldig om en katt. Ligger i sofaen, sover hele tiden, ligger gjerne i fanget, liker ikke gå ut når det regner, prøver å leke med ørkenrottene og lager koselyder.

Men man slipper kloringa. Og så er han alltid i godt humør.

Høres ut som staffen vår, minus ørkenrotter. Men han likte hamsteren så lenge den levde.

Embriksmamma skrev:

Lurer på om vi har felles kjente...?

Det kan jeg nok tenke meg. Hennes eldste er like gammel som min gutt (feb 2003).

Pelen skrev:

Det kan jeg nok tenke meg. Hennes eldste er like gammel som min gutt (feb 2003).

Da har vi felles kjente, ja. Liten verden!!

Hva med en allergivennlig katt?
Både devon rex, cornish rex, ragdoll, sibir og bengal er raser som mange allergikere ikke reagerer på.