Viktig!!!

1) Hva slags økonomiske rettigheter har en med downssyndrom/epilepsi/og psykisk utviklinghemming?

2) Hvem forvalter den om de ikke er i stand til det selv?

3) definer begrepet rettsikkerhet, og forklar hva det går ut på?

datamaskinen til datra mi gikk rett vest og hun finner ikke noe av dette på nettet og ingenting står i lærebøkene! hun trenger svar kjapt.

1) Hva slags økonomiske rettigheter har en med downssyndrom/epilepsi/og psykisk utviklinghemming?

Pleiepenger: Den som har omsorg for barn under 12 år som er eller har vært inlagt i helseinstitusjon, har rett til pleiepenger hvis barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie fra en av foreldrene. Derso barnet er kronisk syukt eller funskjonshemmet gjelder retter til barnet er 18 år.

Pleiepenger kan også ytes til andre enn barnets foreldre dersom det er nødvendig av hensyn til barnet. Pleiebehoved må strekke seg over mer enn syv kalenderdager.

Har barnet en livstruende eller svært alvorlig sykdom eller skade, har man rett til pleiepenger fra første dag. Begge foreldrene kan få pleiepenger samtidig for å oppholde seg hos barnet i helseinstitusjonen eller være hjemme fordi barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie.

Graderte pleiepenger ytes bare unntaksvis etter en lengre stønadsperiode for å gjøre overgangen myk.

Grunnstønad: Dette er en skattefri ytelse fra folketrygden som utbetales en gang i måneden. Grunnstønad er kompensasjon for nødvendige ekstrauttgifter til bestemte formål ved varig syksom. Med varig menes vanligvis to-tre år eller mer. Det er ulike satser for grunnstønad.

Med ekstrautgifter menes enten utgifter som friske barn ikke har eller større utgifter enn vanlig til formpål som friske barn har. Utfitfene må minst tilsvare sats 1 for grunnstøand (6636 kroner per år per 1. jan 2005. Høyeste sats er 33 240 per år). Utgiftene må dokumenteres eller sannsynliggjøres av de foresatte, avhengig av utgiftstypen. Det er en forutsetning at ekstrautgiftene er varige, altså ikke engangsutgifter, men stadig påløpende utgifter.

Det kan gis grunnstønad til:
Drift av tekniske hjelpemidler
Til transport, blant annet drift av bil
Til hold av førerhund
Til drift av teksttelefon og i særlige tilfeller til vanlig telefon
Ved bruk av proteser, støttebandasjer o.l.
På grunn av fordyret kothold ved diett
Som følge av slitasje på klær, fottøy og sengetøy

(Hjemmel: Folketrydloven § 6-1, 6-2 og 6-3)

Min søster har en slags trygd, tror ikke det heter uføre, men det er ihvertfall en trygd. I tillegg mottar hun bostøtte.

Siden søsteren min ikke kan klare seg selv, er det de som jobber der hun bor som forvalter økonomien. Hun har en hjelpeverge som etterser regnskapene mm. I tillegg er jo foreldrene mine sterkt inne i bildet.

Definisjonene på rettssikkerhet vet jeg ikke, den må du vel nesten bare google?!

Hjelpestønad: Ordinær hjelpestønad til barn er kompensasjon for særskilt pleie og tilsynsbehov på grunn av varig sykdom, skade eller medfødt nedsatt funksjonsevne. Med varig menes vanligvis to-tre år eller mer. Dersom det er sannsynlig at barnet vil dø før to år er gått, regnes det som varig.

Særskilt tilsyn er nødvendig når evnen til å klare seg alene svikter. Behovet for tilsyn kan gjelde i ulike situasjoner, inne og ute, dag og natt. Det kan også være behov for hjelp til personlig stell/hygiene og i spisesituasjoner.

Barnet må ha et hjelpe- og tilsynsbehov som er vesentlig større enn det som er vanlig for jenvaldrende. Det er ingen aldersgrense for odrinær hjelpestønad. Flere barn i samme familie kan få stønaden.

Baarnets medisinke tilstand må domkumenteres med legeerklæring. Opplysninger om det private pleieforholdet gis av foresatte. Andre fagisntanser som PP-tjeneste kan også gi informasjon for å belyse saken.

Det er en forutsetning at det er etablert et privat pleieforhold, eller at hjelpestønaden setter familien i stand til å opprette et slikt pleieforhold. med privat pleieforhold menes at pleien/tilsynet blir utført av private, f.eks. foreldre, andre slektninger eller naboer.

Trygdekontoert fjør fradrag for rimelig familiehjelp når hjelpestøad vurderes. Omfanget av hjelpebehovet må tilsvare mist sats 1 for ordinær hjelpestønad (11 904 kroner pr år per 1 januar 2005).

Hjelpebehov som det offentlige dekker etter andre lover, f.eks. hjemmesykepleie, kan ikke dekkes av hjelpestøand. Dette gjelder selv om en må betale egenandel til kommunen for hjemmesykepleien. Hjelpestønad går foran omsorgslønn. I særlige tilfeller med omfattende pleiebehov kan begge deler ytes.

Trygdekontoret orienterer om stønaden og krav til dokumentasjon. Det må blant annet redegjøres for pleieforholdet i søknaden.

(Hjemmel: Folketrydloven § 6-4)

Forhøyet hjelpestønad: Forhøyte hjelpestønad ytes til familier med barn under 18 år som på grunn av varig sykdom hr vesentlig større behov for oppfølging, trening, tilsyn og pleie enn det som kreves for odrinær stønad. Vestentlig mer betyr at den tid som brukes utover det vanlig omsorg for friske barn på samme alder krever, må utgjøre minst sju timer per uke.

Det kreves utfyllende og grundig dokumentasjon for rett til forhøyet hjelpestønad. Barnets medisinkske tilstand må dokumenteres med legeerklæring. Opplysninger om det private pleieforholdet gis av foreldrene. Andre faginstanser, som f.eks. PP-tjeneste eller skole kan også gi informasjon for å belyse saken.

I likhet med ordinær hjelpestønad ser trygdekontoret bort fra "rimelig familiehjelp" når pleietyngden vurderes. Ved vurderingenav behov og hvilken sats som skal gis, legges det vekt på:
Hvor mye den fysiske ogpsykiske funksjonsevnen er nedsatt
Hvor omfattende pleieoppgaven og tilsynet er
Hvor sotrt behovet for stimulering, opplæring og trening er
Hvor mye pleieoppgaven binder den som gjør arbeidet.

Det er den totale arbeidsbelastningen tyil den som utfører pleien eller tilsynet som er avgjørende, og ikke omfanget av utgifter til leid hjelp eller inntekststap som følger av pleiebyrden.

Forhøyet hjelpstønad kan gis etter tre satser, fra 28 808 til 71 424 kroner per år. Når barnet fyller 18 år og fortsatt borhjemme, blir hjelpestnaden redusert til laveste sats, sats 0 (11 064 kroner prer 1 januar 2005)

Trygdekontoret orienterer om stønaden og krav tl dokumentasjon. Foreldrene må redgøre for pleieforholdet. Beskrivelse av daglige gjøremål og tidsforbruk erofte ndvendig forå fastsette rett stanadsnivå. Saken revurderes minst hvert tredje år.

(Hjemmel: Folketrygdloven § 6-5)

Opplæringspenger: Den som har omsorgen for et funksjonshemmet eller alngvaring sykt barn kan ha rett til opplæringspenger. Det forutsetter at du er yrkesaktiv og at inntekten faller bort på grunn av opplæringen. Opplæringen må være nødvendig for å kunne ta seg av og behandle barnet. Opplæringspenger yhtes så lenge det er nødvendig av hensyn til barnet, også etter fylt 18 år. Behovet for opplæring vurderes av PP-tjenesten, skole, foredre, kompetansesentra eller emdisinsk institusjon.

NÅr vilkårene for opplæringspenger er oppfylt, dekkes vanlgvis familiens reiseutgifter. Det ytes f.eks. oplæringspenger og refusjon av reiseutgifter når foreldre deltar på kurs ved et kompetansesenter for sjeldne funksjonshemninger.

Du kan få opplæringspenger ved behandlig sm defineres som en speialisthelsetjeneste elelr som foregår i en insttusjon som er godkjent etter speisalisthelsetjenesteloven. Opplæringspenger kan også ytes ved et privat behandlingstilbud dersom følgende kriterier er oppfylt:

Behandlingen må kvalitetsmessig kunne likestilles med offentlig tilbud
Behandlingsopplegget må være medisinskfaglig anerkjent og anbefalt.
Det offentlige må gi økonomisk støtte helt eller delvis. Dersom det offentlige ikke yter økonomisk støtte, må det foreligge en konkret vurdering av behandlingstilbudet bsert på uttalelse fra et kompetent fagmiljø.

Oversikt over godkjetne opplæringsinstitusjoner finnes hos fylkesmannen.

(Hjemmel: Folketrygdloven § 9-13)

Opplæringspenger i og utenfor EØS-området: EØS-reglene kan gi rett på stønad ved opplæring i utlandet. For familier med barn som har sjeldne sykdommer kan det ytes bidrag til dekning av utgifter til deltakelse på kurs/smalinger i utlandet. Med barn forstås personer under 18 år. For å få stønad må det være en sjelden tilstand som ikke har kompetansesenter eller fagmiljø i Norge.

Takker så utrolig mye for svar 🙂 Dette var utrolig hjelpsomt! Dere er engler 😀

Hm... Når jeg tenker meg om har jeg mest på hvilke rettigheter foreldrene har, og ikke personen selv...

FNs standardregler for like muligheter for mennesker med funksjonshemminger:

Standardreglene bygger på de internasjonale bestemmelsen om mennekserettigheter. Reglene er ikke juridisk bindende for FNs medlemsstater, men er sterkt moralsk og politisk forpliktende. Idealet om full deltakelse og likestilling må sees i et menneskerettighetsperspektiv. Plitikk for personer med funksjonsnedsettelse er i ytterste konsekvens spørsmål om demokrati. Det handler om retten til å delta i samfunnslivet og om at alle mennesker har det samme menneskeverdet.

Se Menneskerettsloven: www.lovdata.no
FNs standardregler: www.fnsambandet.no

Ja det skulle visst være om en 18-19 år gammel gutt, men hun fikk det til på grunn av hjelpen deres 🙂

Brukermedvirkning: Brukermedvirknign er en forutsetning i arbeidet med habilitering, anvarsgrupper og individuelle planer. Sosialtjenesteloven slår fast kommunens plikt til å rådføre seg med klienten. Loven sier at tjenestetilbudet så langt som mulig skal utformes i samarbeid medklienten, og at det skal legges stor vekt på hva klienten mener.

(Sosialtjenesteloven § 8-4)

I forskriften mo habilitering og rehabiliterig omtales brukermedvirkning som særskilt: "Kommunen og helseforetaket skal sørge for at den enkelte bruker kan medvirke ved gjennomføring av eget habilityeringstilbud. Med gjennomføring menes planlegging, utforming, utøving og evaluering."

Også i forskriften om individuelle planer kommer brukermedvirkning klart fram: "Tjenestmottaker har rett til å delta i arbeidet med sin individuelle plan, og det skal legges til rette for dette."

Det samme gjør det i loven om pasientrettigheter: "Pasienten har rett til å medvirke ved gjennomføring av helsehjelpen. Pasienten har herunder rett til å medvirke ved valg mellom tilgjengelige og frosvarlige undersøkelses- og behandlingsmetoder. Medfvirkningens form skal tilpasses den enkeltes evne til å gi og motta informasjon. Dersom pesienten ikke har samtykkekompetanse, har pasientens nærmeste pårørende rett til å medvirke sammen med pasienten. ønsker pasienten at andr spersoner ska være til stedde når helsehjelp gis, skal dette imøtekommes så langt som mulig."

Tusen takk Inagn, du er en knupp 🙂

kisha skrev:

1) Hva slags økonomiske rettigheter har en med downssyndrom/epilepsi/og psykisk utviklinghemming?

2) Hvem forvalter den om de ikke er i stand til det selv?

Det blir utnevnt verge for personen. Når det gjelder barn med downs og psykisk utviklingshemming er det ofte foreldrene som vidreføres som verger. (Alle foreldre er verger for barna sine opp til x antall år. Tror det er 18 år.)

kisha skrev:

3) definer begrepet rettsikkerhet, og forklar hva det går ut på?

Rettsikkerhet oppfatter jeg som et veldig vidt begrep. Noe av det jeg oppfatter som rettsikkerhet er:
At alle dømmes etter de samme lovene. (Dvs man straffes likedan for et drap i Troms fylke som i Østfold fylke.)
Man blir dømt av en habil dommer. (Man kan ikke være dommer eller jurie i saker hvor man er innvolvert i tiltalte eller i de fornærmete i saken.)
Det eksisterer ankemuligheter.
Det er et skille mellom de som utformer lovene (politikere), de som dømmer (rettsapperatet) og de som etterforsker sakene (politiet).
Det er mulig å komme med sansjoner når loven blir brutt.